Rubin tar utgangspunkt i et sitat fra Roger Cohen, en jødisk journalist fra Storbritannia, som kritiserte Israel etter bordingen av Gaza-flåten 31. mai. «Det Israel snart må forstå – før det er for sent – er at den virkelige trusselen landet står overfor ikke er ødeleggelse, men delegitimering,» skriver Cohen.
Rubin er sterkt uenig.
– Delegitimering er et virkelig problem, men trusselen om ødeleggelse – stort tap av menneskeliv i terror- eller rakettangrep, et iransk atomangrep, angrep som stanser normalt liv – er den virkelige faren, skriver Rubin.
– At folk sjikanerer eller innfører en boikott her og der, kan ikke sammenlignes med å bli ødelagt eller drept, legger han til.
Diaspora-holdning
Rubin mener Cohens holdning er den tradisjonelle blant jøder i diasporaen: Hva naboene tenkte om dem var det viktigste for dem. Hvorfor? Fordi de manglet sitt eget land, økonomi og forsvarsstyrke, var jødene hjelpeløse. De måtte sikre at folk likte dem, ved å bevise at de var best og mest moralske, uten selviske motiver.
Det er derfor så mange jødiske intellektuelle kritiserer Israel, argumenterer Rubin. På den ene siden er de ofte drevet av en politisk agenda som vil utviske alle nasjonale enheter, inkludert den jødiske. På den andre siden så går Israel imot diaspora-strategien som prøver å bevise at jøder er uten synd. De ønsker slutt på konflikten, ikke fordi det er i Israels interesse, men fordi den ødelegger for deres egen sak.
Hva om Israel-kritikerne i den jødiske diaspora-eliten skulle innrømme at det pågår kampanjer for å undergrave Israels legitimitet som en del av den større kampen for å ødelegge staten? Da måtte de tatt Israels side, og det vil de ikke, mener Rubin. I stedet fortsetter de å kritisere Israel, og aldri landets fiender, og bidrar dermed med sterkt til delegitimeringen, som de selv kritiserer Israel for.
Makt betyr noe
Rubin mener de fleste vestlige regjeringer er mer opptatt av hvilket bilde som blir framstilt i media (image), enn reell maktpolitikk. «Hvis vi er snille mot våre fiender, vil vi få dem med over på vår side. Hvis vi er populære, vil vi unngå problemer. Hvis vi unnskylder oss, vil vi bli tilgitt. Hvis vi sier til alle at vi er svake, vil de synes synd på oss.»
Slike illusjoner har ikke Israel råd til å nyte. Og det er heller ikke slik verden fungerer. Makt har fremdeles betydning, selv i 2010.
– Vi kan justere vår politikk for å redusere kritikk, men det vi må gjøre for å overleve de virkelige, håndfaste truslene skal ikke og må ikke bli ofret, avslutter Rubin.
