Der kan man finne at Pakistan offisielt stå sammen med USA i kampen mot terror, men samtidig gir Taliban viktig støtte. Der kan man finne detaljer om utstrakt korrupsjon i Afghanistan, slik at penger til barnehjem, sykehus og andre nyttige saker ikke kommer fram til dem som trenger det.
Krigsforbrytelser?
Julian Assange, som har grunnlagt nettstedet og står som dets talsmann utad, sa at selv om det i siste omgang bare er en domstol som kan avgjøre om noen av dokumentene avslører krigsforbrytelser, «ser det ut for å være bevis for krigsforbrytelser i dette materialet».
Det er denne siden ved saken som mest har opptatt israelske medier. For hva ser man vel? I det lekkede materialet er det en lang rekke rapporter om at vestlige soldater har drept sivile.
Den israelsk etikkprofessoren Asa Kasher sier til Jerusalem Post at de israelske soldatene følger like strenge regler for krigføring som de vestlige soldatene i Afghanistan. De israelske soldatene er også like profesjonelle som de vestlige, fra USA, Storbritannia, Norge og andre land.
Hører du den tordnende tausheten fra dem som har vært så opptatt av undersøkelseskommisjoner angående Israels krigføring? Det er minst like stor grunn til å undersøke de vestlige soldatene i Afghanistan som til å undersøke de israelske. Men det har ingen interesse. Når det gjelder lekkasjene fra Afghanistan, er man mest opptatt av å finne og straffe dem som har lekket dokumentene.
Saken er nok at de som kritiserer Israel, men ikke de vestlige soldatene, vet hva det hele dreier seg om: Den som skal følge de reglene Israel blir pålagt å følge av Goldstone-kommisjonen og andre, har ingen mulighet for å føre krig mot fiender som Taliban og Hamas. Da er det fritt fram for terroristene. Det ønsker man for Israels vedkommende. Men ikke for de vestlige land. Derfor opererer man med helt forskjellige krav.
Storbritannia
Av de lekkede dokumentene framgår det at også britene har drept mange sivile. Det forhindrer ikke at den nye statsministeren, David Cameron, brukte dagen etter avsløringene til å besøke Tyrkias statsminister og erklære at det var «fullstendig uakseptabelt» at Israel stanset skipene til Gaza, og at det trengtes en «raskt, gjennomsiktig og omhyggelig undersøkelse». Men han har ikke et øyeblikk tenkt på noen undersøkelseskommisjon for alt det britiske styrker har gjort, for eksempel i Afghanistan og Irak.
Eksempler på sivile tap
Det er ikke noe nytt at vestlige soldater dreper mange sivile uten at noen i Norge bryr seg. Her er noen få eksempler:
I desember 1989 drepte amerikanske soldater noe mellom 300 og 1000 sivile i Panama. I oktober 1993 drepte en FN-styrke (som mest bestod av amerikanske styrker) mer enn 500 somaliske sivile. Tallene for sivile drepte i Natos bombing mot serbere i 1999 (der Norge var med) varierer mellom 460 og 2000. Det kunne nok trenges en undersøkelseskommisjon. Men siden ikke jøder kunne gis skylda, hadde det ingen interesse.
I desember 2004 angrep amerikanerne islamistiske styrker i Falluja i Irak. Mer enn 6.000 sivile ble drept og omtrent 10.000 sivile hjem ødelagt. Men det ble selvsagt ingen undersøkelseskommisjon. Ikke da heller.
Det er bare Israels kriger som må «granskes».
Kilder: En lang rekke artikler i israelske medier. Vi har særlig brukt en lederartikkel på jpost.com (28. juli 2010) og artikkelen Hykleriets fineste time av Shaul Rosenfeld på ynetnews.com 30. juli 2010.
