Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Hykleren

Recep Tayyip Erdogan bør se på problemene med egen sikkerhets- og forsvarspolitikk, før han kritiserer Israel.

I 2009 forlot Recep Tayyip Erdogan en World Economic Forum-konferanse i Davos fordi han mente de gav for mye taletid til Israels president Shimon Peres. Han beskyldte sistnevnte for å være en ”morder”, på grunn av Israels forsvarskrig på Gaza-stripen. Den tyrkiske statsministeren minnet også israelerne på under en pressekonferanse et bibelvers fra jødenes egne hellige ti bud i Toraen: ”Du skal ikke myrde.”

I juni 2010 etter kalte han Tyrkias ambassadør i Tel Aviv hjem, etter at ni tyrkiske statsborgere ble drept i konfrontasjonen ombord i Mavi Marmara. Israelske soldater ble angrepet da de bordet passasjerferjen, som sammen med fem andre skip forsøkte å bryte sjøblokaden av Gaza-stripen.

En konsekvent Erdogan?
September 2011 bestemte Erdogan seg for å fryse det militære og økonomiske samarbeidet med Israel og degradere de diplomatiske forbindelsene, etter at en FN-rapport ble utgitt rundt hendelsen i mai 2010.

Ikke mindre oppgitt ble han over at ”Palmer-kommisjonen” gav Israel medhold i at Gaza-blokaden var lovlig og at grunnlaget for å forsvare den var legitim.

Erdogan er alltid raskt ute med å fordømme angivelige israelske ”overtramp”. Men hvordan står det til i eget hus? Respekterer han og regjeringen krigsretten, forsøker de å begrense sivile tap så mye som mulig? Er han konsekvent, slik at kritikken mot Israel og anerkjennelsen av Hamas er et resultat av en fastlagt politisk linje? Eller forskjellsbehandler han Israel i forhold til standarden han setter for seg selv og for sitt land?

Konflikten med PKK
Tyrkerne har hatt en konflikt med en kurdergruppene i eget land og i Nord-Irak i årtier, og spesielt fra 1980-tallet. Kurderne ønsker selvstendighet, men Ankara er på ingen måte innstilt på å gi dem det.

Siden 1984 har totalt 37.000 mennesker blitt drept, ifølge BBC. Trolig er tallet enda høyere. Tyrkias regjering har innrømmet at over 30.000 ble drept i militære kamper fram til 1998. I tillegg innrømmer de at 17.000 har status som savnet og at 3 millioner kurdere er drevet på flukt i perioden 1984-2008. 5.600 av de drepte i denne perioden skal ha vært sivile. Andre kilder hevder dette tallet er så høyt som 18.000.

Fra og med juli 2011 har Tyrkia og Erdogan bombet store områder i Nord-Irak, i sin kamp mot terrorgruppen PKK (Kurdisk arbeiderparti). Human Rights Watch` (HRW) Midtøsten-leder, Joe Stork, mener «bevisene antyder at Tyrkia og Iran ikke gjør nok for å sikre at angrepene får minimale skadevirkninger på sivile».

– Jevnet landsbyer med jorden
Bombardementene i Nord-Irak har vært så ille at en gruppe kurder-amerikanere og kurder-canadiere sendte et brev om saken til USAs president Barack Obama, utenriksminister Hillary Clinton og forsvarsminister Robert Gates 6. september. Dette brevet ble publisert på Kurdishaspect.com.

Her beskyldes tyrkerne (og forsåvidt Iran) for å «drepe sivile» og ødelegge landsbyer. De mener dette representerer «et klart brudd på Geneva-konvensjonen».

– Tyrkia og Iran jevnet med jorden en serie med små landsbyer mellom 20 og 70 kilometer inne i Irak. Angrepene mot sivile kurdere er voldelig invasjon av territorium.

– De har ødelagt mitt liv
Det samme vitnesbyrdet gir lokale kurdere i området, som hevder at «titalls» landsbyer er jevnet med jorden siden Tyrkia startet sine operasjoner i juli. Over 800 familier skal ha flyktet. Menneskerettighetsorganisasjonen HRW sier det er vanskelig å skaffe seg en skikkelig oversikt over antallet drepte sivile.

Irakiske myndigheter har meldt at Tyrkia 21. august bombet en bil med sivile, der sju medlemmer fra nær familie ble drept. Fire av disse var barn. Shamal Hassan overlevde angrepet. Han forteller at «angrepet var så destruktivt at vi ikke engang kunne gjenkjenne kroppene deres. De [tyrkerne] har ødelagt mitt liv». Hassan mistet sin kone og sine to døtre på henholdsvis 2 og 18 måneder.

Ordfører i Choman-distriktet kommenterer til HRW:

– De [Tyrkia og Iran] skiller ikke mellom sivile og bevæpnede grupper. Bombingene er mer intense enn i fjor [… og] mer tilfeldige. De har tidligere rammet spesifikke mål, men nå virker det mer tilfeldig.

Sammenlikner Nord-Kypros og Gaza
Tyrkia har også okkupert den nordlige halvdelen av Kypros siden 1974. Det er en okkupasjon som kun anerkjennes av tyrkerne selv.

Daniel Pipes skrev tre uker etter flåteaksjonen i mai 2010 en artikkel i Washington Post der han sammenlikner Israels politikk overfor palestinerne på Gaza og Tyrkias politikk på Kypros. Han konkluderer med at Israel kommer svært godt ut av det.

Pipes beskriver Ankaras «fordømmelse av Jerusalem [på grunn av blokaden og flåteaksjonen]» som «hyklerisk.»

– Etnisk rensning
Grunnleggeren av og direktøren i Middle East Forum og redaktør av deres utgivelse Middle East Quarterly, setter opp en liste med punkter for å forklare sitt syn:

– Tyrkia brukte napalm og «spredt terror» da de invaderte området i 1974. Men da Israel okkuperte Gaza i 1967 ble kun konvensjonelle våpen brukt. Nesten ingen sivile ble drept.
– På Kypros ble det tvunget fram en «tvunget etnisk rensning». Men den eneste «etniske rensningen» som har forekommet på Gaza-stripen, var da alle jødene ble fjernet fra sine bosetninger av Ariel Sharon-regjeringen i 2005.
– Ankara har ført en «systematisk koloniseringspolitikk» av tidligere gresk land nord på Kypros. I 1973 bodde det 120.000 tyrkere på øyen. Siden har 160.000 statsborgere fra Tyrkia selv flyttet over. Ikke et eneste israelsk samfunn er igjen på Gaza.
– Tyrkerne satte opp sin egen maktstruktur kalt «Den tyrkiske republikk på Nord-Kypros». På Gaza har palestinerne selvråderett.
– En mur på tvers av Kypros hindrer sivile grekere fra å komme seg inn i de nordlige delene av øya. Israel bygget et gjerde rundt Gaza-stripen under Oslo-prossen på 1990-tallet, for å unngå infiltrasjon av palestinske terrorister.

Erdogan innrømmer ikke engang at tyrkerne okkuperer Nord-Kypros, men hevder styrkene er der som en «garantistmakt» for myndighetene. «Men verden forøvrig lar seg imidlertid ikke lure», skriver Pipes.

– Friluftsfengsel
Kort og godt mener Pipes situasjonen på Nord-Kypros minner om Syria, og at det likner mer på et «friluftsfengsel» enn det Gaza gjør.

– Hvor rart det er at et hyklerisk Ankara sprer sin moralske fjærdrakt når det gjelder Gaza, selv om de driver sin egen sone [Nord-Kypros] på en mye mer støtende måte. I stedet for å blande seg inn med Gaza, burde tyrkiske ledere legge ned den illegale og forstyrrende okkupasjonen som i flere tiår har delt Kypros på en tragisk måte, avslutter redaktøren i sin kommentarartikkel.

Vi kan føye til: Gjennom å opprettholde okkupasjonen og ikke vedgå de ugjerningene Tyrkia har gjort på Nord-Kypros opp gjennom årene, går i beste fall den tyrkiske statsministeren god for de menneskerettighetsbruddene som har blitt gjort og fortsatt gjøres på øya.

Ingen folkemord i Sudan

Den republikanske kongressmannen Aaron Schock setter virkelig ord på dobbeltmoralen i et leserinnlegg i Jerusalem Post 6. september:

– Kun Tyrkia anerkjenner okkupasjonen av Nord-Kypros. Hva ville responsen til det tyrkiske militæret vært, dersom organisasjoner fra land som ikke anerkjenner den tyrkiske okkupasjonen bestemte seg for å bryte blokaden?

Schock peker også på et interessant punkt når han trekker fram statsbesøket til Sudans president Omar Bashir (nå president i Nord-Sudan etter delingen av landet) i Tyrkia.

Erdogan tok varmt imot mannen som har en arrestordre fra Den internasjonale domstolen i Haag hengende over seg, mistenkt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.

Den tyrkiske statsministeren svarte med å benekte alle anklagene mot Bashir, på et særdeles tynt grunnlag.

– Det er ikke mulig for dem som tilhører den muslimske troen å gjennomføre folkemord, hevdet Erdogan.

Fundamentalist?
På grunn av det tradisjonelt skarpe skillet mellom politikk og religion som har preget Tyrkia i moderne tid, har den sekulære minoriteten anklaget samtlige Erdogans regjeringer siden 2003 for å være «islamske». De mener myndighetene forsøker å viske ut dette skillet og at det truer deres egen demokratiske frihet.

Statsministeren er selv åpen om sin muslimske tro og blir stadig beskyldt for å være «fundamentalistisk» i sin tilnærming til islam. Ifølge et diplomatisk dokument fra 2009 publisert av Wikileaks, er Erdogan motstander av jøder og Israel «på religiøst grunnlag.» Sitatet er fra Israels nylig hjemvendte Tyrkia-ambassadør, Gabby Levy.

– Levy begrunner Erdogans tøffhet [mot Israel] med at «han er fundamentalist. Han hater oss på religiøst grunnlag og hans hat sprer seg», står det i det amerikanske dokumentet.

Se deg i speilet, Erdogan!
Kanskje kan den tyrkiske regjeringens og statsminister Erdogans åpenbart hykleriske og dobbeltmoralske holdning til Israel ha sitt grunnlag i dette. Et hykleri som har gjort at han:

– Anerkjenner Hamas og truer med å avlegge et statsbesøk til Gaza, dersom ikke Israel beklager dødsfallene på Mavi Marmara og betaler erstatning til de etterlatte.
– Han krever at Israel forhandler med Hamas, som øverste myndighet på den lille kyststripen.
– Men selv anerkjenner han ikke terrorgruppen PKK og har gjentatte ganger presisert at det er uaktuelt for den egyptiske regjeringen å forhandle med dem, eller anerkjenne deres krav om et selvstendig Kurdistan.

Recep Tayyip Erdogan bør etterleve det han selv krever av Jerusalem: Å se seg selv i speilet.


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart