Massakrer og flukt i 1948

Det var ikke mer død og flere overgrep i krigen mellom jøder og arabere i 1948 enn det som var, og dessverre er, vanlig i kriger. Israel er ikke himmelen, men landets militære rulleblad tåler avgjort sammenligning med andre land som ingen roper etter å boikotte.

Israelske styrker under uavhengighetskrigen i 1948. (Illustrasjonsfoto: Palmach)
Israelske styrker under uavhengighetskrigen i 1948. (Illustrasjonsfoto: Palmach)

En svenske la nylig inn på MIFFs Facebook-side noe om en massakre israelere skal ha gjennomført i landsbyen al-Dawayima i nærheten av Hebron i oktober 1948. Israelerne møtte minimal motstand, men brukte likevel mye våpen slik at 80-100 forsvarsløse arabere (palestinere) ble drept. Han henviser blant annet til Benny Morris som kilde.

 

Mitt svar på dette og en lang rekke andre anklager knyttet til krigshandlingene i 1948, er slik:

I denne artikkelen på miff.no og i denne artikkelen på Wikipedia kan du finne ufullstendige lister over såkalte “etniske rensninger”.

I alt dreier det seg om kanskje hundre tilfeller av etnisk rensning de siste hundre årene. (Det spørs litt hvordan man teller, blant annet om man skal regne jødene fra arabiske land som én rensning eller regne utdrivelsen i hvert enkelt land som separate fordrivelser.)

I mange av rensningene var fordrivningen planlagt, og flere var langt, langt mer blodig enn det som skjedde i krigene mellom Israel og araberne. For eksempel ble millioner av etniske tyskere fordrevet fra land i Øst-Europa (med full støtte fra Vesten) etter at 2. verdenskrig var godt og vel slutt, og titusener (kanskje hundretusener) omkom i prosessen. I denne artikkelen i Dagbladet blir det hevdet at ca. en halv million mennesker døde da India ble delt i 1947 og minst 10 millioner mennesker måtte flykte fordi de bodde et sted hvor flertallet hadde en annen religion. – Det har vært mange andre blodige voldsutøvelser, også utført av vestlige land. Belgierne drepte for eksempel millioner i det som da het Belgisk Kongo.

I hovedsak er disse faktaene ikke omstridte. Men i vanlig debatt blir de nesten aldri tatt fram. Det er bare Israels påståtte og virkelige synder som tas fram stadig vekk.

– Det er greit med sannhet i forhold til hva som hendte med de arabiske flyktningene. Israelske forskere, fremfor alt dem Benny Morris, og andre har lagt ned et stort arbeid for å finne den sannheten. Men det er ikke mindre viktig med sannheten om jødenes flukt fra arabiske land. Der har iveren vært vesentlig mindre.

Det ble begått massakrer fra begge sider under krigen i 1948. I Judea, Samaria og Øst-Jerusalem, hvor jordanerne fikk militær kontroll, ble det ikke en eneste overlevende jøde igjen. De heldige klarte å komme seg unna med livet i behold. Fra området Israel fikk kontroll over ble det også flyktninger, men et stort antall arabere ble også boende.

Det var ikke mer død og flere overgrep i krigen mellom jøder og arabere enn det som var vanlig i kriger den gangen, og forsåvidt er det fremdeles. Det virker bare slik fordi det snakkes og skrives så mye mer om det enn om andre kriger.

Israel er ikke himmelen. Det har vært og er mye som var og er galt der. Men Israel tåler avgjort sammenligning med andre land som ingen vil boikotte, både med hensyn til fortid og nåtid.

 

Relaterte artikler:

Israelere og andre kjeltringer

 

Forrige artikkelNorge fører krig slik som Israel II
Neste artikkelIran truer med å stanse all oljeproduksjon
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no