“Gode bomber” i Libya og i Gaza

NRK Brennpunkt fortalte i går om den norske bombingen av Libya i programmet “De gode bombene”. Det er hykleri i beste fall, og jødehat i verste, at hver eneste trefning og hver eneste bombe fra israelere blir gransket nøye når det er null undersøkelse og null debatt i etterkant av vestlige lands engasjement.

Skjermdump fra NRK Brennpunkt 12. mars 2013. Bildet er hentet fra et norsk F-16 som deltok i bombingen av Libya i 2011.
Skjermdump fra NRK Brennpunkt 12. mars 2013. Bildet er hentet fra et norsk F-16 som deltok i bombingen av Libya i 2011.

I NRK Brennpunkt torsdag 12. mars 2013 var krigen i Libya i mars til oktober 2011, og spesielt den norske bombinga der, tema. Blant de opplysningene som kom fram, var disse:

Norske F-16-fly slapp 588 bomber over Afrika. Nato slapp i alt 7642 bomber over Libya fra mars til oktober 2011. Om lag 30.000 mennesker anslås å ha blitt drept under borgerkrigen.

Det er fortsatt hemmelig hva bombene traff. (Med andre ord: Hvor mange stridende og hvor mange militære som ble drept og skadet av Norges og Natos bomber.)

Norges bombing bidro til at opprørerne i Libya vant og at maktbalansen i Nord-Afrika ble endret.

Det var enighet i Stortinget om Norges krigføring. Det var nesten ingen debatt om saken. Den norske kirke uttrykte full tillit til regjeringen. Norske humanitære organisasjoner var lite opptatt av saken.

Norges innsats bygde i stor grad på at Libyas daværende leder, Gaddafi, brukte flyvåpenet mot egne sivile. Det har siden vist seg grunn til å sette store spørsmålstegn ved om han gjorde det.

En FN-resolusjon med støtte fra Den arabiske liga gav et grunnlag for intervensjonen. Men støtten var ikke så enstemmig som man kanskje hadde inntrykk av, fordi mange land – arabiske og andre – avstod fra å stemme. Og flere av dem som støttet resolusjonen, ønsket at forhandlinger skulle vært forsøkt i større grad før man slapp bombene løs.

Gaddafi tilbød våpenhvile, Norge ignorerte det.

Bombene traff både militære og sivile.

Bare 25 % av de norske bombetoktene var forhåndsplanlagt, altså at pilotene visste på forhånd hva som skulle bombes. I de andre tilfellene fant piloten bombemålene der og da, i henhold til engasjementsreglene. Det kom ingen klarering fra noen på bakken. Det var et stort ansvar.

“Det er stygge ting du ofte ser,” sa en av pilotene. Særlig i debriefingen, altså da man så det etterpå, på større skjerm hvor man ser flere detaljer. Natos piloter bombet også i tettbygde strøk. “Det bør ikke være en overraskelse for noen som driver i denne bransjen at det går med liv på bakken når du dropper bomber,” sa en av pilotene.

Afrikanske forhandlere kom med et veikart for fred under borgerkrigen. Gaddafi godtok det, Nato sa nei, ingen politisk fredsløsning var aktuell. Og bombingen fortsatte. – Gaddafi hadde støtte fra deler av befolkningen. “Norske bomber stoppet fredsforsøket i Libya,” sa reporteren i NRK.

To norske fly bombet Gaddafis residens i Tripoli. Ifølge Libya ble tre mennesker drept og 45 skadet, blant dem flere barn. Amerikanske journalister rapporterte at det ikke var noen militære installasjoner i nærheten av bombenedslagene. Danske fly bombet huset hvor Gaddafi oppholdt seg. Hans yngste sønn og tre barnebarn ble drept.

Daværende utenriksminister Støre sa: “At sivile blir drept, er noe vi må beklage hver gang.”

Norge holdt sterkt på at bombingen ikke var for å få til regime-endring, men på å beskytte sivile. At man bombet Gaddafis residens og gikk inn i kampsituasjoner og støttet opprørerne, hadde visst ikke noe med det å gjøre.

Jacob Zuma fra Sør-Afrika krevde at den internasjonale straffedomstolen måtte undersøke Natos og Norges krigsinnsats med henblikk på mulige krigsforbrytelser, og fordi “vi hadde bombet i stykker meglingsforsøket til Den afrikanske union”.

I sluttfasen omdefinerte Nato i sluttfasen en rekke åpenbart sivile mål til militære mål.

 

Vår kommentar

Så langt har vi gjengitt fritt noe av innholdet i NRK-programmet. Her følger noen kommentarer.

Jeg selv og vi i MIFF kjenner heldigvis ikke krigens realiteter på nært hold, og kan ikke avgjøre hvilke virkemidler som må godtas og straffes i krig. Det gjelder i Afghanistan og det gjelder i Libya. Det er også utenfor MIFFs ramme å mene noe særlig om hvor berettiget Norges krigsinnsats har vært og er.

Men én ting har vi en sterk og klar mening om: Man skal ikke stille forskjellige krav til israelske soldaters krigføring på den ene siden og vestlige soldaters (inkludert norske) på den andre. Hvis det ikke skal være noen upartisk undersøkelse av Norges og Natos krigføring i Libya, og ikke en gang noen debatt, må man godta tilsvarende handlinger utført av israelske piloter og soldater.

Det kommer tydelig fram i NRK Brennpunkts reportasje at norske myndigheter har vært fullstendig uinteressert i å granske hva våre soldater gjorde i Libya. Samtidig gir regjeringen millioner av kroner årlig til israelske, palestinske og internasjonale organisasjoner som jobber på spreng for å granske og sverte israelske soldater.

Det er hykleri i beste fall, og jødehat i verste, å fordømme Israel for krigføring som ligger innenfor rammen av det vestlige land selv, inkludert Norge, gjør. Og det er hykleri i beste fall, og jødehat i verste, at hver eneste trefning og hver eneste bombe fra israelere blir gransket og vurdert om den var nødvendig der og da, om man kunne ha brukt ei mindre bombe, osv. (og i så fall vil man definere det som krigsforbrytelse) – når det er null undersøkelse og null debatt i etterkant av vestlige lands engasjement. Dette på bakgrunn av slike granskninger at ekspert på krigens folkerett, Cecilie Hellestveit, og andre sier at Israel ligger “godt over gjennomsnittet” med hensyn til å følge krigens regler. Se foredrag hvor Hellestveit utdyper dette.

 

Relaterte artikler:

 

Fullstendig ulik oppmerksomhet på norsk og israelsk krigføring skaper jødehat

De rødgrønne bruker titalls millioner av kroner på å henge israelske soldater ut som krigsforbrytere. Norske medier følger villig opp med enorm overdekning. På den annen side blir norske soldaters krigsinnsats møtt med øredøvende stillhet. På ti år kan norske styrker ha drept flere afghanere enn antall palestinere drept av israelske soldater under den første og andre intifadaen til sammen!

 

Norge fører krig slik som Israel

Norske ledere har gjentatte ganger fordømt Israel for luftangrep mot fiendtlige ledere i tettbebygde områder. En ny bok avslører at en norsk offiser pekte ut et tilsynelatende sivilt mål – et hotell – for bombing av NATO. Israelske offiserer blir forsøkt stilt for retten for krigsforbrytelser, norsk offiser blir hedret som krigshelt.

 

Norge fører krig slik som Israel II

Etter som ny informasjon om norske militære aksjoner i Afghanistan blir avdekket i høstens bokutgivelser, blir hykleriet i tidligere norsk kritikk av Israels «overdrevne maktbruk» og «uproporsjonale krigføring» stadig mer tydelig.

 

Hva NRK og NTB aldri har fortalt deg om Gaza-krigen

I alle kriger, og særlig i kriger mellom regulære militærstyrker og geriljagrupper som skjuler seg i sin egen befolkning, blir dessverre sivile rammet. Når Israel slår tilbake mot terroristene på Gaza-stripen, skjer det med større skånsomhet enn nesten alle andre land ville brukt.

 

Forrige artikkelRegjeringspartiene enige om økt sperregrense
Neste artikkel– Sluttstatusavtale med PA helt nødvendig
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no