Når en soldat skyter en terrorist som ligger hjelpeløs på bakken

Hva blir forskjellen når soldaten er britisk og når soldaten er israelsk?

Skjermdump fra episoden i Hebron 24. mars. (Foto: B'Tselem)
Skjermdump fra episoden i Hebron 24. mars i fjor. (Foto: B'Tselem)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

En israelsk soldat står tiltalt for å ha skutt en terrorist som lå hjelpeløs på bakken i Hebron på Vestbredden 24. mars. Det blir spennende å se dommen. Det har også vært en stor debatt innad i det israelske samfunnet om saken. I noen kretser er soldaten en helt. Andre kaller det mord i kaldt blod. De som er negative til det israelske forsvaret, ser tegn til mye stygt i den debatten. Saken har fått stor oppmerksomhet, også i norske medier.

Det kan da være interessant å se hva som skjedde i et lignende tilfelle i Storbritannia. Vi bygger på en artikkel av Ben-Dror Yemini på ynetnews.com. I 2011 tjenestegjorde den britiske sersjanten Alexander Blackman i Afghanistan. Der skjøt han en terrorist som lå på bakken såret og hjelpeløs. Blackman gav først sine soldater ordre om å ikke gi denne terroristen førstehjelp. Så trakk han selv våpen og skjøt terroristen i brystet. Så sa han blant annet: “Jeg har nettopp brutt Geneve-konvensjonen.”

I Storbritannia er det ikke noe “B’Tselem” eller andre organisjoner som får tiervis av millioner i året fra land som Norge og EU for å overvåke soldatene, slik det er i Israel. Ingen av soldatene som var vitne til episoden, meldte fra. Men en av soldatene hadde et hjelm-kamera som dokumenterte alt som skjedde klart og tydelig. Videoen kom i hendene på sivilt politi tilfeldig, “ved et uhell” (accident). Blackman ble dømt i desember 2013 til livsvarig fengsel med et minimum på 10 år for mord. Denne dommen var den første en britisk soldat ble idømt for mord siden 2. verdenskrig. Andre er stilt for retten i draps-saker, men det er alltid funnet formildende omstendigheter.

Men dommen ble anket. I mai 2014 ble straffen redusert til minimum 8 år. Denne dommen ble møtt med et stort antall protester. Forsvarsminister Michael Fallon forbød soldater i aktiv tjeneste å delta i demonstrasjoner til støtte for Blackman, men 700 marinesoldater og tusener av andre i aktiv tjeneste og i reservene deltok likevel. 9,4 millioner kroner ble samlet inn blant leserne av Daily Mail for å betale Blackmans kostnader til rettssakene.

Oberst Oliver Lee, som ledet en kommandoavdeling, kritiserte at Blackman overhodet ble stilt for retten, og trakk seg fra forsvaret i protest. En meningsmåling i 2013 viste at 39 % av befolkningen mente at Blackman hadde fått for hard straff, 37 % støttet dommen.

The Daily Telegraph støttet benådning på lederplass. BBC viste et langt program hvor mange synspunkter kom fram. Over 100.000 underskrifter ble samlet til støtte for Blackman. 26. september 2015 ble saken drøftet i Parlamentet. Medlemmer fra flere partier hevdet at det ikke var tatt nok hensyn til formildende omstendigheter.

I desember 2015 ble det en ny anke. Det var nye demonstrasjoner, the Guardian kalte Blackman en helt, statsminister David Cameron gjorde det klart at denne saken måtte diskuteres nærmere.

I Israel blir videoer av slike og andre hendelser hvor israelske soldater henges ut, vist om igjen og om igjen for å øke virkningen av den anti-israelske propagandaen. I Storbritannia ble videoen ikke vist, selv om hvert ord ble gjort kjent. Dommeren sa at videoen ville være et mektig propaganda-våpen for Taliban og andre ekstremister, og derfor ikke måtte spres.

I motsetning til Israel, hvor de som støtter soldaten som skjøt blir kalt for fascister og mordere, og at støtte til soldaten fra mange betyr “slutten på demokratiet”, var slike ord ikke nevnt i Parlamentet.

Og selvsagt har den britiske saken minimal interesse i utlandet, i motsetning til den israelske. Såvidt MIFF kan se, er ikke soldaten Alexander Blackman nevnt med et eneste ord i norske papirmedier de siste fem årene (søk i A Tekst-arkivet). Den kan jo ikke brukes til å øke jødehatet.

Forrige artikkelPalestinsk terrorist knivstakk israelsk mann i Jerusalem
Neste artikkelHvorfor utvides regjeringen nå?
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -