Shmuel Rosner er politisk redaktør i The Jewish Journal. Han har tidligere jobbet for den venstreorienterte israelske avisen Ha’aretz i mer enn ti år, både som feature-redaktør, nyhetsleder og tre år som korrespondent i USA.
Torsdag 11. mai fikk Rosner en kommentar om sin tidligere arbeidsgiver publisert i New York Times. Her forklarer han hvorfor Ha’aretz blir beundret av utlendinger og noen få israelere, mens den blir foraktet av de fleste israelere.
«Ha’aretz og kjernen av deres ledere er skarpe motstandere av Israels okkupasjon av Vestbredden, til regjeringens støtte til bosetterne der, til regjeringens rekalibrering av høyesterett, til Israels statsreligion status quo og til andre konservative trender,» skriver Rosner.
Han peker på fire faktorer som gjør Ha’aretz mer «plagsom» for israelere enn noen gang før.
- Befolkningen er mindre mottakelige for en venstrevridd agenda, siden befolkningen heller mot høyre.
- Befolkningen opplever at de er under en urettferdig og hyklersk internasjonal beleiring, og har mindre forståelse for de israelerne som gir ammunisjon til Israels kritikere.
- Israels venstreside er veldig liten, og føler seg også beleiret.
- Venstresidens frustrasjon med Israel gjør den bitter og fiendtlig.
«Historien om konflikten mellom folket og Ha’aretz er ikke en historie om et lands befolkning som ikke lenger tåler debatt. Det er historien om en gruppe i Israel som mistet sin evne til å kommunisere med resten av samfunnet og sjansen til å påvirke landets framtid. Det er historien om en gruppe i Israel som finner sin trøst i å provosere resten av oss til det glipper for oss.»
Rosner medgir at Ha’aretz kan fremstille enkeltsaker riktig, men mener de tar feil i formidlingen av det store bildet.
– De pleier å male et dystert bilde av Israels handlinger, og de overdriver med å forutsi alvorlige konsekvenser for Israel som sjelden slår til. De pleier ikke å legge merke til at Israel i dag er et land som er mer mektig militært, økonomisk og kulturelt enn det var da avisen og deres lojale lesere begynte å forklare hvordan nesten hvert valg landet tok var galt, skriver Rosner.
– Kanskje det er kilden til frustrasjonen til Ha’aretz: Det er ikke at Israel ikke lytter. Det er at Israel ikke lytter og likevel lykkes, avslutter han.
Her ligger nok også noe av kilden til frustrasjonen over Israel hos norske politikere, redaktører, byråkrater, hjelpearbeidere og «Midtøsten-eksperter». De har brukt tiår av sitt liv på å peke på alt som Israel gjør galt. Likevel har Israel lykkes.
En fersk meningsmåling viser at Israel har lykkes så godt at den arabiske minoriteten er mer fornøyd med tingenes tilstand i Israel enn den jødiske majoriteten. Deltakerne i spørreundersøkelsen fikk spørsmål om “hvordan går det?” og blant jødene svarte 43,9 prosent at de så Israels situasjon som “god” eller “veldig god”, mens blant araberne svarte 66 prosent det samme. 73 prosent av jødene og 61 prosent av araberne er optimistiske til landets framtid.
Dagen etter at MIFF omtalte meningsmålingen ble den også omtalt i Aftenposten.
