En moralsk evaluering av Gaza-krigen

Filosofiprofessor Asa Kasher har analysert moralske og juridiske sider ved Gaza-krigen 2008/2009. Her følger en fri gjengivelse av hans artikkel fra 4. februar 2010, publisert på nettstedet til Jerusalem Center for Public Affairs. En juridisk evaluering av krig vil alltid skille mellom de moralske argumentene for å starte krigen (jus ad bellum) og hvordan krigen faktisk utkjempes […]

Filosofiprofessor Asa Kasher har analysert moralske og juridiske sider ved Gaza-krigen 2008/2009. Her følger en fri gjengivelse av hans artikkel fra 4. februar 2010, publisert på nettstedet til Jerusalem Center for Public Affairs.

En juridisk evaluering av krig vil alltid skille mellom de moralske argumentene for å starte krigen (jus ad bellum) og hvordan krigen faktisk utkjempes (jus in bello). Det er i hovedsak regjeringer og politikere som bestemmer om en krig skal starte. Det er generaler som bestemmer hvordan krigen føres. Generelt sett, skriver Kasher, kan ikke regjeringer bli kritisert for soldaters oppførsel, og soldater kan ikke bli kritisert for politikeres avgjørelse.

Var det riktig å starte krig?
“Rettferdig krig”-tradisjonen, som president Barack Obama henviste til i sin Nobel-tale, bygger på flere prinsipper.

Du kan lese denne artikkelen på norsk fordi det er Israel-venner som støtter MIFFs arbeid med kontingent og gaver. Klikk her for å bli med på laget! 

Den første prinsipp er “staters rett til selvforsvar”. Stater har ikke bare rett til å forsvare seg mot eksterne angrep, de har også plikt overfor sin befolkning å forsvare sine innbyggere.

Det andre prinsipp er “siste utvei”. Dersom konflikter kan bli løst uten bruk av militær styrke, uten å forårsake skade, er partene i internasjonal lov forpliktet til å velge slike løsninger. Bruk av militær styrke er kun riktig dersom alle andre alternativer er utprøvd.

Det tredje prinsippet er “sannsynlig seier”. En militær operasjon skal bare iverksettes dersom det er sannsynlig at operasjonens mål blir nådd. Dersom det ikke er noen utsikter til seier, vil bruk av militær styrke bare være [unødvendig] blodsutgytelse, skriver Kasher. I klassiske kriger innebar seier full nedkjemping av fiendens militære styrker. I en asymmetrisk krig mellom en stat og en ikke-statlig militsstyrke, kan seier være å forbedre sikkerhetssituasjonen for statens innbyggere betydelig.

Kasher mener Israels regjering holdt seg klart innenfor disse tre prinsippene for rettferdig krig da de gav ordre til å starte operasjonen mot Hamas-regimet på Gaza-stripen 27. desember 2008.

Hvilke lover gjelder?
Strengt tatt gjelder ikke gjeldende internasjonale krigslover for situasjonen Israel stod overfor på Gaza-stripen. Krigens konvensjoner dekker konflikter hvor statskontrollerte og uniformerte hærstyrker står overfor hverandre. Hamas-styrkene er ikke kontrollert av en stat, og angriper Israel fra et territorium som er et selvstyreområde, ikke en stat. I tillegg utvisker Hamas grensen mellom stridende og ikke-stridende, både på egen side og i angrepene mot Israel, blant annet ved at stridende ikke bruker uniformer og ved at de oppholder seg sammen med ikke-stridende.

– Den klassiske forventningen om at begge parter holder seg til krigens normer blir aldri innfridd i krigen mot terror, skriver Kasher.

Nye prinsipper
Utfordringen for Israel og andre stater som bekjemper ikke-statlige militsgrupper, er å skape nye prinsipper som er i ånden til “rettferdig krig”-tradisjonen. Kasher og generalmajor Amos Yadlin presenterte det første utkastet til slike etiske retningslinjer for bekjempelse av terrorgrupper allerede i 2005.

Professoren og generalen mener at livet til staters soldater må beskyttes, og ikke komme sist på prioriteringslisten. Livet til vernepliktige og reservesoldater skal prioriteres høyere enn fiendens sivilbefolkning. En slik prioritering gjør alle stater når det kommer til stykket, har Kasher påpekt tidligere.

Retningslinjene åpner for målrettede drap, når det er nødvendig for å stanse angrep og målet for aksjonen spiller en avgjørende rolle i angrepene. Dette er ikke en form for straff. Det er heller ikke en form for avskrekking. Å drepe for å avskrekke er noe i nærheten av terror, mener Kosher. Det bør være forbudt å drepe for avskrekning alene, skriver han. Samtidig støtter han drapene på Hamas-lederne sjeik Ahmed Yassin og Abdel Aziz Rantisi, fordi disse lederne utgjorde en betydelig trussel mot israelske liv.

Kasher og Yadlin mener soldaters oppførsel under krig må følge tre ulike standarder avhengig av situasjonsbildet. Soldatene kan stå overfor 1) stridende fiendestyrker og ingen andre, 2) ikke-stridende personer av fiendtlig befolkning som ikke er i nærheten av stridende fiender og 3) en blandet gruppe av stridende og ikke-stridende.

Mål og uønskede konsekvenser
Under Gaza-operasjonen stod israelske styrker først og fremst overfor den tredje situasjonen. I slike tilfeller gjelder “dobbel effekt” prinsippet fra “rettferdig krig”-tradisjonen. Ifølge dette prinsippet, er det moralsk rettferdig å oppnå et mål hvis dette er rettferdig i seg selv, selv om det vil føre til uønskede konsekvenser – på betingelse av at de uønskede konsekvensene er uunngåelige, ikke med overlegg, og at tiltak ble gjort for å minimere deres negative effekt.

Under Gaza-krigen gjorde IDF omfattende tiltak for å advare sivilbefolkningen før bomberaid og før bakkestriden ble ført inn på nye områder. Et stort antall flyveblad ble sluppet fra luften, det ble gjort mer enn 150.000 telefonoppringninger og skutt ikke-dødelige varselskudd. Kasher mener disse tiltakene er uten sidestykke.

Noen kritikere av Kashers doktrine mener advarsel til sivilbefolkningen ikke er tilstrekkelig. Det vil alltid være noen som er for gamle eller syke, ikke vil forlate sine eiendeler ubevoktet eller ikke finner noen steder å komme seg unna i sikkerhet, argumenterer de.

Skal Israel da sende sine styrker inn for å undersøke om det finnes noen ikke-stridende sammen med terroristene? svarer Kasher. Han mener at Israel ikke kan bære det moralske ansvaret for blandingen av terrorister og ikke-stridende i territorier hvor Israel ikke har effektiv kontroll, som på Gaza-stripen. I israelske byer må israelsk politi risikere livet for å hindre forbrytelser uten at forbryterens nabo blir skadet. Det er politiets plikt, men ikke soldaters plikt i fiendtlig territorium.

– De syke eller deres slektninger kan vifte med hvitt flagg. Den som er redd for sine eiendeler har ingen rett til å sette en soldats liv i fare. Personen som ikke vet hvor han kan komme seg unna er en myte, skriver Kasher.

Proporsjonalitet
Professoren påpeker også hvordan proporsjonalitetsprinsippet er blitt misbrukt i kritikk av Israels krigføring. Kritikerne vil si at Israel syndet mot dette prinsippet siden få israelere ble drept av rakettene fra Gaza-stripen, og mange innbyggere på Gaza-stripen ble drept i den israelske motaksjonen.
Kasher innvender at antallet drepte israelere ikke er et skikkelig mål på trusselen som Hamas-rakettene utgjør. 31. desember 2008 slo en Grad-rakett ned i et klasserom i Beersheba. Hadde elevene vært på skolen, kunne flere titalls skolebarn blitt drept.

Proporsjonalitet handler ikke om en sammenligning av dødstall, men en vurdering av hvordan skader på sivile mål (collateral damage) kan forsvares i forhold til den militære gevinsten.

Et eksempel: Den første dagen av Gaza-operasjonen angrep Israel et hovedkvarter for politistyrken til Hamas. Et stort antall politimenn ble drept. Blant dem var selvmordsbombere og menn som deltok i rakettangrepene mot Israel. Alle var en del av sikkerhetsapparatet til Hamas, og fungerte som en slags militær reservestyrke. I militær krigføring har man lov til å angripe reserveavdelinger. Å framstille alle disse politimennene som om de var uskyldig trafikkpoliti, er villedende. Selv om noen av dem var uskyldige, var angrepet fullstendig legitimt på grunn av den militære gevinsten man oppnådde ved å angripe dem, mener Kasher. (Han tar for gitt at det ville vært nytteløst å advare disse uskyldige individene.)

Kasher avviser at israelske soldater i utstrakt grad var lette på avtrekkeren under krigen. Dersom det var tilfelle, ville det vært tusenvis av drepte palestinere. Blant de drepte ville aldersfordelingen også vært noenlunde lik aldersfordelingen generelt i befolkningen. Det er ikke tilfelle. Det store flertallet av drepte på Gaza-stripen var menn. Kvinner og barn utgjør kun omkring en seksdel av de drepte, skriver Kasher.

Skaper presedens
Det er ingen grunn til å hevde at Israels anti-terror krigføring er mindre tilbakeholden enn andre vestlige stater, påpeker Kasher. Da amerikanske styrker inntok Fallujah i 2004 ble omkring seks tusen irakere drept. Av disse var mellom 1.200 og 2.000 opprørere. Med andre ord ble flere tusen sivile irakere drept. Av byens 50.000 bygninger ble 20 prosent ødelagt, inklusiv 60 moskeer, som alle ble brukt som militært lager for opprørsstyrkene.

Internasjonal lov for asymmetrisk krigføring er under løpende utvikling. Som de eldre krigens lover, blir de nye konvensjonene i stor grad skapt ved presedens. Slik vestlige stater opptrer under krig mot militsstyrker, vil det etter hvert bli nedfelt i konvensjoner. Israel ligger helt i tet når det gjelder utviklingen av slike normer, på grunn av landets lange erfaring med krig mot terrororganisasjoner.

Avviser granskningskomite
Kasher mener de israelske forsvarsstyrkene må etterforske alle påstander som skulle bli servert omkring deres oppførsel på Gaza-stripen. All militære handlinger under Gaza-operasjonen bør gjennomgå en profesjonell, grundig og detaljert granskning, slik som alle andre kompliserte operasjoner som ikke er rutinemessige. Dersom noen soldater er mistenkt for å ha brutt loven, må militærpolitiet etterforske saken. Det er allerede mange etterforskninger på gang. Ingenting mer er nødvendig, konkluderer Kasher.

Han avviser dermed kravet om en ekstern granskning av krigen.

 

Forrige artikkelLieberman gav personlig trussel til Assad
Neste artikkelIngen illusjoner om russerne
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -