Fredag trakk Richard Goldstone tilbake sine påstander i den såkalte «Goldstone-rapporten» om at Israel bevisst rammet sivile under Gaza-krigen i årsskiftet 2008-09. Han skriver at «dersom jeg hadde visst det jeg vet nå, hadde Goldstone-rapporten blitt et annet dokument.»
En «stor tabbe»
Men sørafrikaneren kritiserer likevel Israel som nektet å samarbeide med Goldstone-kommisjonen, nedsatt av FNs menneskerettighetsråd, som skulle etterforske krigen mellom Hamas og Israel. Begrunnelsen fra Israels side var rådets klare anti-israelske slagside, som også gikk igjen i mandatet som kommisjonen hadde fått til sin etterforskning.
Professor i politisk vitenskap ved Det hebraiske universitet, Shlomo Avineri, er enig. Han mener boikotten, som ble forelått av utenriksdepartementet, var en stor tabbe. Følgende er argumenter han framfører i en kommentarartikkel i Ha’aretz denne uken.
Påført Israel skade
– Jeg kan forstå motivene, men beslutningen er i bunn og grunn feilaktig. (…) Departementets jusseksperter ignorerte det faktum at kontakten med FN ikke er et juridisk spørsmål, hvor man har lov å forvente en objektiv dommer. Kontakten er politiske og offentlig. Ved å anbefale en boikott av kommisjonen har departementets jurister påført Israel stor skade, mener Avineri.
Burde sett muligheten
I stedet skulle Israel utnyttet situasjonen til fulle, fortsetter han. Israel skulle innkalt vitner fra områdene i nærheten av Gaza-stripen for å fortelle om rakettregnet som rammet dem i flere år. De skulle ha vist filmer og fotografier av hvert eneste hus som har blitt truffet. Ikke minst skulle de vist restene av granatene og rakettene som har blitt avfyrt mot sivile områder.
Israels PR-eksperter og jusseksperter burde sett på dette som en mulighet. Vitnesbyrdene fra den israelske siden burde ikke bare ha kommet fram for domstolen, men i internasjonale medier. I flere dager før kommisjonen slapp sin rapport ville mediene vært fulle av israelske sivilister som fortalte sine historier.
– Fjernsynspublikumet dømmer
– Sammen med dem burde de hatt en dyktig talsmann som snakket flytende engelsk og visste hvordan han skulle snakke til et internasjonalt publikum. For domsavsigelsen fant ikke sted ved domstolen i Geneve, men hos det internasjonale fjernsynspublikumet. I deres samvittighet burde vi ha prentet inn informasjon om terroren til Hamas. I stedet fikk verden se bildene fra den palestinske siden og deres støttespillere, forklarer professoren.
FN er politisk, ikke juridisk
En gang tidligere har Israel begått den samme tabben. Det var da de nektet å stille fram for domstolen i Haag angående sikkerhetsgjerdet mot Vestbredden. Også her ble arenaen overgitt til palestinerne.
– Tidligere høyesterettspresident Aharon Barak burde blitt sendt til Haag for å presentere israelsk høyesteretts balanserte og ansvarlige syn, som anerkjenner Israels rett til proporsjonalt selvforsvar, understreker Avineri.
– FN og deres institusjoner er politiske heller enn juridiske forgreininger. Vi må ikke gi opp den politiske kampen, avslutter han.
Som Avineri antyder, var det også flere argumenter for å boikotte Goldstone-komitéen. Blant annet fryktet den israelske regjering at kontakt med Goldstone-komitéen ville gi større legitimitet til komitéens konklusjoner.
