Vannkrise i Gaza

I store deler av Midtøsten er det mangel på vann, og situasjonen er ekstra kritisk blant annet i Gaza.

Vannkrane. (Illustrasjonsfoto: p_a_h, flickr.com)
Vannkrane. (Illustrasjonsfoto: p_a_h, flickr.com)

Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA har laget en studie på grunnlag av satellitt-data, og er kommet til at mellom 2003 og 2009 ble regionens lagre av ferskvann redusert med 144 kubikk-kilometer.  Dette gjelder Midtøsten inkludert land som Tyrkia, Syria, Irak og Iran.

144 kubikk-kilometer vann er omtrent den samme mengden vann som er i Dødehavet. En situasjon som var dårlig i utgangspunktet, er blitt enda mye verre.

 

Gaza

Vannsituasjonen er spesielt kritisk i Gaza. Det er et ganske lite område med 1,6 millioner innbyggere. Gaza har ikke noen nevneverdige elver, historisk har nesten alt ferskvannet kommet fra en akvifer – en underjordisk vannåre. Denne akviferen går helt opp til Cæcarea, 6 mil nord for Tel Aviv i Israel. Men forurensningsproblematikken, som vi kommer tilbake til, gjør seg sterkest gjeldende i Gaza, som er nederst i det løpet vannet tar. Israel har også andre kilder: Akvifere i fjellene, vann fra Gennesaretsjøen og – i økende grad – avsaltet sjøvann.

Det vannet som når Gaza, er på 50-60 millioner kubikkmeter vann. Det kommer fra regn som renner ned i undergrunnen og fra avrenning fra høydeområdet ved Hebron i øst.

Problemet er at den raskt økende befolkningen i Gaza, sammen med israelske bønder som tar av det samme vannet, trenger anslagsvis 160 millioner kubikkmeter. Det betyr at grunnvannet, vannet i akviferen, synker hele tiden fordi uttaket er større enn tilførselen av vann. Og når vannspeilet synker dypere enn et visst nivå, trenger sjøvann inn fra Middelhavet og gjør ferskvannet udrikkelig.

Dette problemet blir forverret av at myndighetene i Gaza ifølge FN-tall slipper 33 millioner kubikkmeter ubehandlet kloakk ut i det grunne sjøvannet utenfor Gaza i året.

 

Situasjonen

90-95 % av den eneste akviferen i Gaza er forurenset av kloakk, kjemikalier og sjøvann. Forskjellige tiltak (som vi kommer tilbake til) skaffer drikkevann til omtrent 20 % av befolkningen. Mange andre er nødt til å kjøpe drikkevann på flasker, selv om de egentlig ikke har råd til det. Mange familier bruker så mye som en tredel av familiens inntekter på vann, ifølge en kilde FNs barnefond, UNICEF.

Selv de som i prinsippet har brukbart vann fra springen, kan oppleve at vannet kanskje bare kommer annenhver dag, og at trykket er så lavt at vann så vidt pipler ut til folk som bor litt oppe i etasjene.

 

Brønner

Mange privatfolk har gravd brønner ulovlig. Det kan tilsynelatende redusere vannproblemet for dem som utnytter brønnvannet, men det bidrar til å øke problemet totalt på litt lengre sikt. En israelsk kilde anslår at så mye som 6.000 uregistrerte brønner er boret i Gaza.

 

Full krise

Resultatet av alt dette er, ifølge FN, at i 2016 vil Gazas eneste vannkilde være ubrukelig, og skaden vil være blitt irreversibel i 2020. Det er altså både altfor lite vann, og det som er, er av altfor dårlig kvalitet. Og tiden er knapp.

 

Løsningsforslag

Det finnes dessverre ingen stor og enkel løsning på vannkrisen i Gaza. Det har gått altfor lang tid uten at så mye er gjort. Men her er noen tanker fra vår kilde-artikkel:

Det finnes allerede 18 små avsaltingsanlegg i Gaza. Ett av dem avsalter sjøvann, de andre behandler vann fra kilder med brakkvann (ferskvann som er forurenset av sjøvann). De fleste av anleggene er levert av UNICEF og OXFAM. Fra disse anleggene får en god del mennesker i Gaza drikkevann. Men det kommer ikke flertallet til gode.

De palestinske myndighetene har begynt å planlegge store avsaltingsanlegg. Problemet er at det ikke finnes penger til å bygge dem. Og dersom de skulle bli bygget, som ved et mirakel, så finnes det ikke strøm til å drive anleggene. Gaza har allerede for lite strøm og ikke råd til å øke produksjonen vesentlig.

Palestinske aktivister sier at det ikke er mulig å reparere anlegg som tar seg av vann og kloakk. For mange av delene som trengs i den forbindelsen, er blant de produktene som står på Israels blokade-liste. Israel sier at blokaden er for å forhindre at deler blir brukt til militære anlegg og våpen. Men det bør vel kanskje være mulig å få inn deler som bevislig går til akkurat det å forbedre og øke tilgangen på vann.

Israel er i gang med å utdanne et lite antall palestinske eksperter på det nyeste i vann-teknologi. Og Israel har ikke bruk for en stor helse-katastrofe like ved sin grense. Så Israel arbeider nå for å skaffe internasjonal støtte til internasjonale prosjekter som skal bøte på forholdene.

 

Kilde: Først og fremst en artikkel fra Yediot Aharonot 22. juli 2013. Den kommer fra nyhetsbyrået Reuters.

 

Forrige artikkelHøyesterett krever svar om eksportbeslutning
Neste artikkelNetanyahus andrevalg som sentralbanksjef trakk seg
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no