Ikke siden Gaza-krigen i 2014 er det avfyrt så mange raketter mot Israel

Likevel har Israel vært tilbakeholdne i sin militære respons. Det kan fort endre seg.

Raketter på vei fra Gaza til Sderot. (Illustrasjonsfoto: Tipinfo / CC / Flickr.com)
Selv om terrorister har skutt over 400 raketter mot Israel det siste døgnet er de ikke i ferd med å gå tom. (Illustrasjonsfoto: Tipinfo / CC / Flickr.com)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Siden president Donald Trump 6. desember annonserte at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, er det avfyrt ni raketter fra Gazastripen mot Negev-regionen i Sør-Israel. I tillegg skal minst tre raketter ha blitt avfyrt mot Israel, men landet inne på palestinsk territorium. Dette er det største antallet raketter som er avfyrt mot Israel siden Operation Protective Edge, krigen Israel kjempet mot Hamas og deres allierte sommeren 2014.

I en analyse av situasjonen i avisen Ha’aretz skriver Amos Harel at israelsk etterretning anslår at de fleste rakettangrepene, om ikke alle, er avfyrt av ekstreme salafist-fraksjoner som operer utenfor Hamas’ kommandolinjer. Siden Hamas har kontroll over Gazastripen holder Israel dem ansvarlig for alle rakettangrepene som kommer derfra. Det har tvunget Hamas til å gi de mindre fraksjonene klar beskjed om at de ikke kan operere på egenhånd.

Denne gangen har de ikke fått den beskjeden, eller ikke klart å ta den til seg. Det virker som om Trumps anerkjenning av Jerusalem blir sett på som en mulighet til å lette litt på trykket og angripe den israelske sivilbefolkning, skriver Harel i analysen. De palestinske demonstrasjonene mot anerkjennelsen er i ferd med å dabbe ut, uten at de har gjort noe særlig stort inntrykk på verdenssamfunnet, eller på Trump for den saks skyld.

Terrorister i Gaza avfyrer en granat mot Israel. Bildet er tatt 29. mai 2015, og mennene tilhører DFLP. (Illustrasjonsfoto: Flash90)
Terrorister i Gaza avfyrer en granat mot Israel. Bildet er tatt 29. mai 2015, og mennene tilhører DFLP. (Foto: Flash90)

En av rakettene som ble avfyrt mot Israel landet i byen Sderot med sine 25.000 innbyggere. En annen rakett ble skutt ned av rakettforsvaret Iron Dome over byen Ashkelon, som har 120.000 innbyggere. Likevel har den israelske militære responsen vært relativt tilbakeholden, skriver Harel.

Israel har svart med å angripe Hamas-mål på Gazastripen, men angrepene har for det meste skjedd når målene har vært tomme. Angrepene er også gjennomført på en måte som skal begrense skadene. Enn så lenge virker det som om lederskapet i Israel gjør det de kan for å holde konfliktnivået nede.

Problemet til den israelske regjeringen er at de ikke har full kontroll over situasjonen. Fortsetter rakettangrepene er det begrenset hvor lenge psyken til israelske borgere langs Gazastripen kan ofres. Disse lokalsamfunnene har siden Gaza-krigen i 2014 opplevd en rolig periode med stor tilflytting. Likevel er de traumatiske opplevelsene fra tidligere konflikter friskt i minnet hos dem som bor i Sderot, Ashkelon og andre områder tett på Gazastripen.

Rakettangrep hver eneste dag, eller annenhver dag, vil gå hardt ut over trygghetsfølelsen som befolkningen har hatt de siste årene, og legge press på statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Avigdor Lieberman om å handle enda mer resolutt mot angriperne, skriver Harel i analysen sin. Da skal det ikke så mye til før vi før en ny runde med krigshandlinger.

Beboerne langs Gazastripen må også leve med trusselen om terrortunneler fra Gazastripen. Søndag annonserte det israelske forsvaret at de hadde oppdaget og ødelagt en tunnel gravd langt inn på israelsk territorium. Det er den andre terrortunnelen som blir oppdaget på under to måneder.

Byen Ashkelon sør i Israel er et av stedene som stadig er truet av rakettangrepene fra Gaza. Foto: Wikimedia Commons.
Byen Ashkelon sør i Israel er et av stedene som stadig er truet av rakettangrepene fra Gaza. Foto: Wikimedia Commons.

Situasjonen påvirkes også av at Hamas får dårlige nyheter på løpende bånd: Trumps anerkjennelse, det israelske forsvarets suksess med å avdekke terrortunnelene [som Hamas bruker enorme ressurser på] og problemer med samarbeidsavtalen med Fatah. Samarbeidsavtalen skulle blant annet åpne grensen mellom Gaza og Egypt og bedre den økonomiske situasjonen på den palestinske enklaven, men ingenting av dette er blitt gjennomført.

Hvis Hamas heller ikke klarer å innfri forventningene til innbyggerne på Gazastripen, som lenge har ventet på en bedring i den økonomiske situasjonen, så kan terrorgruppen finne på å eskalere konflikten med Israel. Dette er en strategi de har brukt tidligere, for å lette trykket mot seg selv.

Dette er den største bekymringen blant den israelske militære og politiske ledelse for øyeblikket, konkluderer Harel, som mener det også forklarer den relativt milde israelske responsen på rakettangrepene – en tilbakeholdenhet som kan raskt kan endre seg hvis rakettangrepene fortsetter. Og fører rakettangrepene til dødsfall, er det garantert at konflikten trappes opp.

Forrige artikkel– Trump rettet opp i feilen til Obama
Neste artikkelPalestinakomiteens plakat røper sannheten om Jerusalem
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Bjarte Bjellås ble journalist i MIFF fra 1. januar 2017. Etter journaliststudier jobbet han i Fædrelandsvennen og Vennesla Tidende.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -