Ved jevne mellomrom har Hamas, særlig når Israel har trappet opp det militære presset på gruppen, tatt til orde for en såkalt «hudna». For radikale islamister betyr dette en midlertidig fredsavtale på inntil ti år, med mulighet for ytterligere ti års forlengelse. Våpenhvilen må også være inngått av rent militærstrategiske årsaker og kan når som helst brytes av samme grunn.
En «fredsløsning» med Hamas vil dermed aldri bli en varig og stabil fred. Til tross for dette mener Dror Ze’evi at Israel bør være villige til å gå i dialog med Hamas. Det følgende er en gjengivelse av noe av det som kommer frem i hans innlegg «My talks with Hamas» i Yedioth Aharonoth.
Ærlige om sine motiver
Det har vært hemmeligstemplet lenge, men det kan nå offentliggjøres at jeg for flere måneder siden deltok i en serie av møter i Europa. Møtene involverte en liten israelsk og palestinsk delegasjon, inkludert sentrale Hamas-medlemmer.
I løpet av samtalene våre med dem, ble det gjort klart at Hamas ønsket våpenhvile (hudna) med Israel. Dersom den israelske regjeringen ville være villig til å stanse kampene og åpne Gaza-grensen, lovet Hamas å holde seg i ro i en lengre tidsperiode. Varigheten på den skulle bli bestemt i fellesskap. Våpenhvilen kunne dreie seg om så mye som 20-25 år.
Ingen av Hamas sine støttespillere skjulte sine motiver. De var vingeklippede som organisasjon, og trengte å gjenoppbygge makten. På denne måten håpet de at de kunne bli mer effektive om én generasjon eller to.
Og det var noe herlig med deres ærlighet. De talte ikke med to tunger som hyklerne gjør det, men uttrykte åpent at de ønsket å utslette Israel. Likevel – hvem kan vel vite hva våre barn vil si om forholdet til Israel? Kanskje tanken på sameksistens klinger bedre i deres ører enn i våre, argumenterte de. Heller ikke dem kan forutse hvordan ting er om en 20 års tid.
Regjeringen avviste blankt
De israelske regjeringsmedlemmene vi presenterte dette for, avviste det blankt. Hamas forsøker å lure oss og gjenoppbygge sine tropper, og siden angripe på ny, hevdet de. Ja, det er korrekt, svarte vi. Det var akkurat det de sa selv. Men det ville da ikke skade å se litt på forslaget og kanskje begrense deres muligheter til å gjenoppbygge seg selv?
Uansett kan en jo undres hva Hamas egentlig har å stille opp med mot IDF. Dersom de i mot alle odds skulle klare å smugle stridsvogner og helikoptre eller lignende inn på Gaza-stripen, så ville ikke dette tjene dem på noe som helst vis. Straks Hamas endrer seg fra å være en lettvekts geriljagruppe, over til å bli en pinlig og tungt bevæpnet militær bevegelse, vil de bli et lett bytte både for etterretningen og for israelske aksjoner. Dette er den klassiske situasjonen der makt er svakhet, og svakhet er makt.
Militæraksjoner hjelper lite
I mens venter vi alle på den israelske storskala Gaza-operasjonen som skal løse alt. Men den vil dessverre aldri komme. Den vil aldri løse alt. Kanskje vil den utsette rakettangrepene noen måneder, men vil kun klare å tjene kortsiktige politiske behov.
Hamas er på ingen måte interessert i et historisk kompromiss med Israel, men støttes av mange palestinerne både på Gaza-stripen og Vestbredden. De er interessert i å skifte konfliktområde over fra slagmarken til diplomatiet. Vi burde ta sjansen og høre på det de har å si, konkluderer Dror Ze’evi.
Et stort flertall israelere avviser all kontakt med den islamske terrororganisasjonen Hamas, men Ze’evi gjør seg til talsmann for et lite mindretall som støtter dialog.
