Hvorfor var krigen mot Hamas nødvendig?

Når det nå er våpenhvile etter 22 dagers krig mellom Israel og Hamas, kan vi se litt tilbake på det som skjedde. Det første spørsmålet er: Hvorfor var krigen nødvendig?

KOMMENTAR: Når det nå er våpenhvile etter 22 dagers krig mellom Israel og Hamas, kan vi se litt tilbake på det som skjedde. Det første spørsmålet er: Hvorfor var krigen nødvendig? Det langsiktige målet til Hamas Hamas har i sitt charter at Israel skal utslettes og at alle verdens jøder en gang skal drepes. Hamas vil ikke inngå en varig fred med Israel, fordi det er imot islam at ”vantro” skal styre et område som tidligere ble styrt av muslimer. Korte våpenhviler er tillatt (maksimalt 10 år), men de skal brukes til å styrke islamistene militært. Våpen til Hamas Da krigen mellom Israel og Hamas begynte for alvor i slutten av desember, hadde nye våpen strømmet inn i Gaza, særlig under den såkalte ”våpenhvilen” fra juni 2008, og våpnene fortsatte å strømme inn under krigen. Det dreide seg ikke minst om stadig flere raketter som er bedre enn de hjemmelagde Kassam-rakettene som Hamas hadde brukt til da. De innsmuglede rakettene fra Iran har både mye større rekkevidde og bedre treffsikkerhet.

I tillegg foregikk det en hektisk militær trening og utbygging av forsvarsanlegg mot bakke-angrep. Egypt gjorde ingenting for å begrense våpenflommen, til tross for at de hadde skrevet under på avtaler om å stanse all våpensmugling. (Noe lignende gjentar seg nå etter den siste våpenhvilen. Det ser ikke ut for at Egypt vil gjøre noe for å hindre Hamas i å ruste opp til neste krig, til tross for at egypterne sier det motsatte.)  Hamas tilbød riktignok Israel en våpenhvile-periode mot at grensene ble helt åpne. Det ville betydd enda flere raketter inn til Gaza, så Israel sa ne.

Israel kunne ha valgt å leve med rakettangrepene. Men de ville ha blitt stadig mer dødelige og ha nådd stadig større deler av Israel. Israel er et ørlite land (mindre enn et fylke som Nord-Trøndelag). Det ville ikke vært holdbart i lengde.

Og kanskje Hizbollah ville ha ”blandet seg inn” fra Libanon også. Det var mer sannsynlig jo svakere Israel framstod. Terror-situasjon Dersom Israel ikke hadde gått til aksjon, ville landet kommet i den situasjon som Yasser Arafat så for seg som første fase i utslettelseskrigen mot jødenes stat: I en størst mulig del av Israel skal frykten herske. Vanlig liv ville bli umulig – man ville stadig gå og vente på neste rakett. Og da ikke bare hjemmelagde Kassam (som er farlig nok for dem de rammer), men store raketter fra Iran. Under krigen var skolene i Israel stengt. I denne perioden ble ni skoler truffet. Et langvarig rakettregn ville være uholdbart. Skolene måtte vært stengt i måneder og å.

MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

En hovedhensikt med denne terror-situasjonen er å få eliten i Israel – toppfolkene på ulike felter, de som kan få en god jobb i andre land – til å gi opp livet i Israel. Når eliten er borte, og økonomien i Israel stanser opp, regner man at så mange vil forlate Israel at det skal være mulig å ta knekken på landet i en stor krig hvor mest mulig av den arabiske og muslimske verden er med. Dette har Arafat og andre palestinske ledere sagt rett ut. Ikke til å leve med Ingen land kan leve med en slik situasjon. Fra Hamas’ side er den ment å vare i så mange år som er nødvendig for å ta knekken på Israel, altså i opptil mange år. Ingen ville kreve av noe annet land enn Israel at de skal finne seg i noe slikt. Og det er ikke spørsmål om penger til å kjøpe våpen. Iran betaler. Alle land som har mulighet for det – Norge ikke unntatt – ville ha reagert minst like sterkt som Israel i en slik situasjon.

Valget
Valgsituasjonen var altså:  På den ene siden å bli angrepet med raketter og bombekastere i et stadig større antall, eksplosjoner stadig dypere inn i Israel og stadig større treffsikkerhet i år framover. Samtidig ville Hamas bygge seg opp igjen slik at krigen ville bli mer blodig jo senere den kom. En stadig større del av befolkningen ville mer eller mindre ”bo” i tilfluktsrom, økonomien ville bli ødelag.

På den andre siden en kortvarig krig som man kunne håpe ville ende i en langvarig våpenhvile. For Israel var valget egentlig veldig enkelt, og derfor støttet så godt som alle jøder i Israel krigen. Det var en eksistensiell krig, alternativet var at Israel ødelegges og forsvinner i løpet av noen år. Det er en av de best begrunnede krigene som har vært.

Forrige artikkelAvviser langvarig våpenhvile
Neste artikkelMorten Rasmussens appell under støttemarkeringen for Israel i Bergen 22. januar
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -