Shin Bet-leder Yoram Cohen avslørte onsdag hvordan også Hamas hadde gått med på en rekke kompromisser i fangeutvekslingsavtalen med Israel. 1027 palestinske og israelsk-arabiske fanger skal løslates fra israelske fengsler over to omganger, i bytte mot at den Hamas-kidnappede soldaten Gilad Shalit blir løslatt.
Vanskelige Assad-bånd
Ido Zelkovitz, ekspert på palestinsk samfunnsliv og politikk, underviser ved avdelingen for Midtøsten-studier ved Universitetet i Haifa. Han mener Hamas har tvunget seg selv opp i et hjørne, som de ble nødt å komme ut av.
Den arabiske våren gjorde lite godt for Hamas. Opprørene i Syria førte til at terrorgruppen fikk liten oppslutning blant «massene» i Syria, på grunn av de tette båndene mellom dem og Bashar Assad-regimet. I denne vanskelige situasjonen var det umulig for Hamas å gå ut og fordømme regjeringens voldsbruk mot demonstrantene og alle de sivile som har blitt drept og torturert.
Her kan vi føye til et sentralt poeng til som Zelkovitz ikke tar opp: Da Iran for noen måneder siden ba Hamas-regimet på Gaza-stripen arrangere en støttedemonstrasjon til ære for Assad, skal de ha nektet. Israelske etterretningskilder har avslørt at Iran har kuttet hele eller store deler av pengestøtten til Hamas, som en følge av dette.
Følte seg sviktet
PA-president Mahmoud Abbas’ arbeid for å få anerkjent en palestinsk stat i FN har også skapt en enda større internasjonal legitimitet for de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden. Samtidig har Hamas havnet i skyggen.
Denne virkeligheten, kombinert med at Hamas har vist liten evne til å utgjøre et reelt alternativ for palestinerne, hadde gjort at deres situasjon var blitt svært vanskelig. Kidnappingen av Gilad Shalit kulminerte i Gaza-krigen, i et av verdens tettest befolkede områder. Det førte til at områder på Gaza-stripen ble hardt rammet av israelske aksjoner.
– Gaza-borgerne løftet blikket til Vestbredden, der Abbas lyktes med å etablere statlig infrastruktur og konkluderte med at Hamas hadde sviktet dem, mener han.
Lette etter vei ut
Gjennom forsoningsavtalen med Fatah, og den kontakten som deretter ble opprettet med Egypt, ble det klart at Hamas «var villig til å inngå kompromisser på veien tilbake til sentrum av den offentlige arenaen». Men diplomatisk kontakt med Kairo betød også at egypterne hadde muligheten til å legge et sterkere press på Hamas også på andre områder.
– Bevegelsens ledere lette etter en vei ut. Shalit-avtalen, hva gjelder Hamas, er den muligheten de hadde til å frigjøre seg selv fra den kompliserte situasjonen de hadde havnet oppi, skriver Zelkovitz.
Gaza-lederskapet til Hamas presset derfor ledelsen i Damaskus til å gå med på en fangeutveksling for å ha en større diplomatisk seier å vise til. Nå som avtalen er på plass og flere fanger om få dager kommer hjem, kommer gatene til å være fylt av palestinere som hyller dem som helter. Hamas vil ha vunnet en seier og vil utfordre «hegemoniet» til Abbas.
Store utfordringer
– Abbas, som ønsker avtalen velkommen, er fullt klar over den bølgen av Hamas-popularitet som kommer til å fylle gatene straks fangene kommer, forklarer han.
Ifølge Zelkovitz kommer fangeutvekslingen til å bli en stor utfordring både for Israel, Abbas, Fatah og «det statsbyggingsprosjektet de har påtatt seg selv».
