-Det er mange gode grunner for å være pessimistisk og til tider oppgitt over den israelsk-palestinske konflikten, innleder Aziz Abu Sarah en kommentarartikkel i Jerusalem Post. Aziz Abu Sarah er journalist og leder for Midtøsten-prosjektene på Senteret for verdensreligioner, diplomati og konfliktløsning ved George Mason-universitetet.
Det er svært mange ting Abu Sarah er uenig med israelske jøder i, i politiske saker. Samtidig er det vanskelig å finne glimt av håp om endringer i en anstrengt og fastlåst situasjon. Men etter selv å ha vært innlagt på et israelsk sykehus de siste månedene, skryter han voldsomt av profesjonaliteten hos de ulike aktørene i helsesystemet. Ifølge Abu Sarah gir det israelske helsesystemet små glimt av hvordan situasjonen i Midtøsten ideelt sett kunne vært.
Fikk kreft
I desember fikk journalisten høre fra sin doktor at en kul han hadde pådratt seg i nakken viste seg å være en ondartet kreftsvulst. Doktoren bestilte operasjon til ham 17. mai.
Deretter ringte han straks sin nære venn doktor Adel Misk, en nevrolog som arbeider både på palestinske og israelske sykehus. Abu Sarah ble anbefalt å gå til doktor Shila Nagar, som er en jødisk-israelsk endokrinolog.
– Brydde seg ikke
Da Misk henviste til Nagar tenkte han ikke på om hun var palestiner eller jøde, men var kun opptatt av å anbefale Abu Sarah den beste legen for ham. Hennes politiske eller religiøse standpunkter var ikke interessant.
Og utenfor kontoret til Nagar satt en rekke palestinske pasienter og ventet på henne. Det brydde ikke dem at hun var jøde, like lite som Misks jødiske pasienter brydde seg noe om at han var palestiner.
Dekket av davidstjerner
På operasjonsdagen var den palestinske journalisten ironisk nok kledd i en sykehuskappe full av davidstjerner. Han ble nervøs og anspent. Ikke fordi han var på et israelsk sykehus i en sykehuskappe full av davidstjerner, men fordi livet hans nå lå i legenes hender.
Men da han kom inn på operasjonssalen fikk han nok et glimt av håp. Han hadde fått to kirurger: En palestinsk araber og en israelsk jøde. Og familien som ventet utenfor operasjonssalen fulle av tårer, opplevde å bli trøstet av en israelsk-jødisk kvinne som selv ventet på nyheter om sin slektning.
Glimt av håp
– Midt i alt hatet og bitterheten i denne konflikten, finner man av og til glimt av håp, forteller Abu Sarah.
– Det velfungerende israelske helsesystemet, som så vellykket klarer å skille mellom politikk og medisin, fortjener min støtte, konkluderer han.
Systemet er på ingen måter perfekt. Likevel, når alt kommer til alt, deler israelske og palestinske leger en felles forpliktelse for menneskelivet. Og det uavhengig av rase, religion eller nasjonalitet.
– Hva leger angår velger vi ofte den legen vi mener best fremmer menneskelivet. Om vi bare kunne stemme ved valg på samme grunnlag, avslutter han.
