Israelske forskere med nytt medisinsk gjennombrudd som kan redde livet ditt i framtiden

Forskere ved Universitet i Tel Aviv med oppsiktsvekkende studie.

Professor Tal Dvir ved Universitet i Tel Aviv har ledet forskningsarbeidet. (Foto: Skjermdump YouTube)
Professor Tal Dvir ved Universitet i Tel Aviv har ledet forskningsarbeidet. (Foto: Skjermdump YouTube)
Er MIFF et viktig KORREKTIV til demoniseringen av Israel? Hvis du svarer JA, klikk her og bli medlem av MIFF.

Forskere ved Universitet i Tel Aviv (TAU) skal ha klart å skape de aller første helt personlige vevsimplantat, basert ene og alene på pasientens egne celler.

Professor Tal Dvir ved universitets avdeling for molekylær mikrobiologi og bioteknologi og Institutt for materialvitenskap og ingeniørfag sier han og hans kollegaer har klart å skape vev for ulike organer som er 100 prosent kompatible med transplantasjonpasienter. Dette får de til fordi cellene vevet dyrkes i er tatt fra pasienten.

Denne prosessen har nå vist seg vellykket i dyreforsøk og forskerne håper at de kan gjøre de samme forsøkene med menneskepasienter. I forsøkene ble fettvevceller tatt fra dyrene og deretter omgjort til stamceller som kan manipuleres til å generere hvilket som helst vev som kroppen trenger.

Inntil i dag har slike implantater blitt laget av biologisk materiale som ikke kommer fra pasienten, noe som fører til at det kan bli avstøtt av immunforsvaret. Det skaper stor risiko. Forskerne ved TAU sier risikoen for avstøtning blir betydelig redusert ved å skape vev med pasientens egne celler.

– Vi klarte å lage en personlig hydrogel fra materialene i biopsien til å differensiere fettvevceller inn i forskjellige celletyper. Slik kan vi konstruere hjertevev, ryggmargsvev, hjernevev og andre typer vev som trengs for å behandle ulike sykdommer, sier Dvir i et intervju med nettavisen Times of Israel.

– Siden både cellene og materialet kommer fra pasienten, så fremkaller ikke implantatet en respons fra immunforsvaret. Dette sikrer god regenerering av det defekte organet, legger professoren til.

Videre forklarer han at teknologien kan bli brukt til å «konstruere alle slags vevstyper, og etter transplantasjoner kan vi effektivt regenerere alle syke eller skadde organer – et hjerte etter et hjerteinfarkt, en hjerne etter en hodeskade eller med Parkinsons sykdom, en ryggmarg etter skade. I tillegg kan vi lage adipogene (fettvev) implantater for rekonstruerende operasjoner eller kosmetikk. Disse vil ikke bli avvist av kroppen.»

I et intervju med magasinet Forbes fortalte professoren dette:

– Det funker på dyr. Vi så en fullstendig regenerering i løpet av tre måneder på mus og rotter. Når det kommer til hjertet har vi kommet enda lengre. Likevel, som vi alle vet, er dyr og mennesker forskjellig. Vi håper å vise at teknologien fungerer i mennesker også, sa han. Forskernes studie ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Advanced Materials.

– Teoretisk kan vi jobbe mot alle sykdommer eller lidelser hvor cellene er involvert, hvor vevet er døende. Vi kan lage vev for å fikse skaden ved en enkel injeksjon av materiale og celler på stedet man er skadet. Da vil vi erstatte sykt vev med nytt vev, avslutter Dvir.

DEL
Forrige artikkelGi den beste julegaven – bli MIFF-medlem nummer 11.000
Neste artikkelLO-leder Hans-Christian Gabrielsen serverte fake news til internasjonale kamerater
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Bjarte Bjellås ble journalist i MIFF fra 1. januar 2017. Etter journaliststudier jobbet han i Fædrelandsvennen og Vennesla Tidende.