Gammelt kanaaneisk offersted i Efraimfjella, i passet mellom fjellene Garisim og Ebal. Garisim er stedet der israels barn på 1200-tallet f.v.t. under Moses lyste velsignelsen over landet, Ebal er stedet der forbannelsen ble lyst. Men allerede på 1800-tallet f.v.t. finner vi navnet Sikem nevnt, da knyttet til Israels stamfar, Abram, senere kalt Abraham:
«Da de kom til Kanaan, drog Abram gjennom landet helt til helligstedet Sikem, til More-eika. Kanaaneerne bodde den gang i landet. Da viste Herren seg for Abram og sa: «Din ætt vil jeg gi dette landet.» Og der bygde Abram et alter for Herren som hadde vist seg for ham. Derfra flyttet han opp i fjellet øst for Betel og slo opp sitt telt mellom Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn. Siden dro Abram videre, fra sted til sted, til Negev.»
1.Mos. 12, 6b-9.
I Sikem kjøpte Jakob et jordstykke og reiste et alter, og her ble Josefs ben ble begravet da Israelsfolket kom tilbake til landet etter slavetiden i Egypt. Det var her folket da avla denne bekjennelsen:
«Herren vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde.»
Josva 24,24.
På denne bekjennelsen sluttet Josva før sin død en pakt for folket med Israels Gud. I den forbindelsen reiste han en stor stein under en stor eik, med disse orda:
Se denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt hvert ord som Herren talte til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.»
Josva 24, 27
.
Dommeren Abimelek opprettet et kongedømme her, og siden landnåmstida var byen særlig knyttet til Manasse stamme. Den ble bygget ut av kong Jeroboam I.
Fra mediene kjenner vi Sikem under navnet Nablus, og den er kjent som en av Samarias store arabiske byer, kjent for sine arabiske anti-israelske opptøyer.
