Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Anja Øverdahls krigsminner

Boken "Hitler, Stalin og lille Anja" handler veldig lite om Hitler, Stalin og de store begivenhetene i krigsårene, men desto mer om lille Anja, hennes foreldre og et svært rikt persongalleri som stod lille Anja nær.

Anja Øverdahl har gitt oss noen svært verdifulle og personlige skildringer fra sitt liv som krigsflyktning i Sovjetunionen under andre verdenskrig.

Øverdahl innleder sin bok med interessante skildringer av det jødiske livet i Krakow i årene før krigen. Hun bruker ikke bare egne opplevelser, men gjenforteller også en mengde historier som hun har hørt fra andre. Foreldrene til Anja var sekulære jøder. For lesere som er ukjent med jødisk tro og liv, er det lærerikt å lese om familiens forhold til andre slektninger som var mer eller mindre religiøse.

Uhyret Hitler
Da tyskerne invaderte Tsjekkoslovakia fikk lille Anja krigen inn på kroppen for første gang. Familien åpnet huset for en av de mange jødiske flyktningene, og for første gang oppfattet småjenta noe om «en mann som hette Hitler og var et uhyre». Lille Anja og hennes venninne bestemte seg for å forgifte ham.

«Planen besto i å koke en hurtigvoksende gift, putte den i sjokolade og sende den til Hitler. (…) Dessverre ble attentatet aldri realisert!» skriver Øverdahl.

Pogromer i Polen
I Polen møtte Øverdahl fiendskap mot jøder både før og etter krigen. Allerede før nazistene gjorde sitt inntog, opplevde lille Anja en rasende polsk folkemengde som knuste et jødisk-eid parfymeri. «I Polen var det nærmest en tradisjon at når livet ble vanskeligere enn vanlig ble skylden for det lagt på den jødiske minoriteten.»

Også etter krigen – etter at nazistenes utryddelsesprogram av jøder var godt kjent – fortsatte antisemittiske polakker sin forfølgelse av jøder. Armia Krajowa (Landets Arme) «fortsatte å gå i tyskernes spor med å fyre opp under den antisemittismen som fortsatt blomstret i Polen, og iscenesatte større og mindre pogromer på de få jøder som var igjen etter utryddelsen.» For å unngå forfølgelsen måtte Anja og hennes mor oppføre seg som troende katolikker og nekte sin jødiske arv. Da Anja og moren kom på døren til sitt barndomshjem ble de møtt av en voldsomt fiendtlig polakk som fortalte dem at jøder ikke hadde mer der å gjøre og slo døren igjen foran nesen deres.

I Norge, hvor hun har bodd i siste halvdel av sitt liv, har Øverdahl aldri følt seg verken truet eller uønsket. «Men fortsatt, ved mange anledninger, oppdager jeg min mangel på og savn av tilhørighet. Disse oppdagelsene resulterer i at selv om jeg er velsignet med mange kjærlige venner, og mine norske barn og barnebarn, innerst inne føler jeg meg iblant feilplassert.. Men hvor den «rette» plassen skulle være aner jeg ikke…», skriver Øverdahl.

Sendt i arbeidsleir
Hoveddelen av Øverdahls bok skildrer familiens flukt østover. Reisen begynte allerede 1. september 1939, dagen da Anja egentlig skulle begynt i andre klasse i polsk skole – og dagen da nazistene angrep Polen.

I motsatt retning kom Stalins tropper, og de sørøstlige delene av Polen kom raskt under kontroll av ukrainere. Anja måtte gå første klasse om igjen på en ukrainsk skole i byen Lwow, og fikk første smaken på det kommunistiske skolesystem.

Sommeren 1940 ville de sovjetiske myndighetene gi statsborgerskap til alle polakker som var bosatt i den østlige delen av Polen. De som egentlig tilhørte den vestlige delen kunne også få statsborgerskap, eller vende tilbake til Vest-Polen som nazistene okkuperte. For Anjas far var begge alternativer utelukket. Han var en helhjertet motstander av kommunismen og forstod hva som truet med nazistene. Anjas mor lengtet sårt til familien og ville gjerne dra tilbake til Krakow. Hun ante ikke hvilke redsler som ventet jødene der. I ettertid er Øverdahl takknemlig for at faren ikke bøyde av for morens ønske i dette tilfellet. Nesten alle deres slektninger som hadde blitt igjen i Krakow-området ble drept i nazistenes utryddelsesleirer.

Kommunistene belønnet polakker som nektet statsborgerskap med togreise østover – til arbeidsleirer i Sibir. Anjas familie ble sendt til Korosteljovka, hvor de overlevde en vinter med hardt arbeid og under svært tøffe forhold.
Sommeren 1941 gikk Nazi-Tyskland til angrep på Sovjetunionen, og dermed ble ikke polakkene lenger sett på som «upålitelige element». Alle kunne forlate arbeidsleiren, men måtte holde seg innenfor Sovjetunionens Asia-område.


Anja Øverdahl og faren før krigsutbruddet.

Krigen gjorde Anja voksen
Anjas familie satte etter hvert kurs mot Djambul i Kazakstan. Alle togreisene i Sovjetunionen tok flere uker i svært kummerlige forhold.
Hverdagslivet i Djambul blir beskrevet i detaljer som røper Anjas rike hukommelse. Her opplevde hun at faren måtte gi tapt for tuberkulose-sykdommen og morens endeløse slit for å få endene til å møtes. Her opplevde hun sine egne sorger og gleder – små og store. Her opplevde hun å bli voksen – alt for tidlig.

Anja hadde vært «et overbeskyttet og bortskjemt enebarn». Krigen, arbeidsleiren, redslene gjorde noe med henne. «Nå går hun milevis i brennende sol eller i bitende kulde for å levere mat til sin syke far, og ett år senere til sin mor. Hun trosser alle farer og kommer seg alle de kilometerne til skolen, fungerer som mors rådgiver, sitter sammen med henne om kveldene og strikker gensere av skitten ull, er evig lei seg fordi at hun vokser ut av sine klær, protesterer ikke da hennes eneste leke blir solgt for å skaffe mat til familien.»

Når Anja Øverdahl ser seg tilbake får hun stor respekt for den jenta som krigen formet henne til å bli. «[Jeg føler at jeg] ikke har rett til å svikte henne. Det vil si, tror jeg, at jeg må prøve å være like modig, tolerant, tjenestevillig o.s.v. som hun var den gang. Men selvfølgelig, det lykkes ikke bestandig.»

Relaterte lenker:
NRK-programmet Faktor sendte en dokumentar om Anja Øverdahls krigsopplevelser i 2008.

 


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart