Dødehavsrullene vedlikeholdes

På 1940-tallet fant noen jordanere de første av det som ble kalt Dødehavsrullene. Nye skrifter ble funnet fram til 1956. Det er snakk om jødiske dokumenter, som er alminnelig antatt å være fra ca. 200 år f. Kr. til 100 år e. Kr. Israel har på forskjellig vis sikret seg disse dokumentene, som går meget sentralt inn i jødisk historie.

På 1940-tallet fant noen jordanere de første av det som ble kalt Dødehavsrullene. Nye skrifter ble funnet fram til 1956. Det er snakk om jødiske dokumenter, som er alminnelig antatt å være fra ca. 200 år f. Kr. til 100 år e. Kr. Israel har på forskjellig vis sikret seg disse dokumentene, som går meget sentralt inn i jødisk historie.

Vi skal ikke her ta opp noen nærmere beskrivelse av Dødehavsrullene og innholdet i dem. Det kan interesserte finne i oppslagsverk og på internett. I stedet skal vi fortelle fra arbeidet som blir gjort for å bevare dokumentene.

Dødehavsrullene klarte seg forbløffende bra i 2000 år under de tørre forholdene i Qumran ved Dødehavet, hvor de ble funnet. De bestod av syv fullstendige ruller som ble funnet på 1940-tallet. Og så er det titusener av biter som skriver seg fra anslagsvis 900 ulike verk. De ble oppdaget på 1950-tallet.

Dårlig behandling
De første spesialistene som skulle ta seg av rullene etter at de var funnet, bestod av en internasjonal gruppe på åtte forskere. De gjorde så godt de kunne, men det var mye de ikke visste den gangen. De gamle skriftene ble utsatt for lys, ulike kjemikalier og for temperaturer som hadde en skadelig virkning.

En av de uheldige framgangsmåtene de brukte, var at de festet bruddstykker de mente hørte sammen med limbånd og la dem mellom to glassplater. Det ble i alt 1276 slike plater. Men limbåndene ble en katastrofe for rullene. Kjemikaliene i limbåndene spiste seg inn i det organiske materialet, forurenset det og gjorde bokstaver mindre leselige. På 1970-tallet begynte de å sette biter sammen med rispapir og plastmateriale. Det gjorde ytterligere skade. Heldigvis ble dette stanset, og de fleste bitene ble værende mellom glassplater.

Gjenopprette
Fire israelske kvinner arbeider nå med å forsøke å gjenopprette skaden som ble gjort og forhindre at ny skade blir påført etter som tiden går.
Bevaringsprosjektet begynte i 1991. En internasjonal ekspertkomité satte opp en protokoll, som gjelder ennå, for arbeidet. Men på disse ca. 20 årene er bare omtrent halvparten av rullene behandlet.

Det meste av arbeidet er mekanisk. Man skraper forsiktig med kniv og bruker Q-tips og pinsett. Enkelte skånsomme kjemikalier brukes også. Belønningen er at ordene og bokstavene som ble skrevet i det andre tempels tid [fram til det ble ødelagt i år 70 e. Kr.] kommer fram.
Limbåndene er et ekstra problem. Det kan ta måneder å reparere skadene på et lite stykke pergament.

Digitalisering
Sommeren 2010 starter arbeidet med å digitalisere rullene. Prosjektet er ventet å koste mer enn 5 millioner dollar. Det skal brukes forskjellig fotografiske teknikker, blant annet fotografering med infrarødt lys. Ved hjelp av de ulike metodene håper man å avsløre skjulte bokstaver også.
Prosjektet er forventet å ta fem år. Alt skal legges på internett, slik at alle verdens forskere kan ta del i det store puslespillet med å sette sammen titusener av biter til de anslagsvis 900 tekstene dette antas å utgjøre.

Kilde: En artikkel av Nir Hasson 22. januar 2010 på haaretz.com (Ha’aretz).

 

Forrige artikkelWiesenthal-senter kritiserer pristildeling
Neste artikkelEt nytt nederlag for “ondskapens akse”
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no