Hebraisk bandt jødene sammen gjennom århundrene

Fønikere, assyrere, babylonere og akkadiene var noen få av mange folk i oldtiden med hvert sitt språk. Hetittene styrte et stort imperium. De snakket et indo-europeisk språk midt i en semittisk region. Men ingen snakker deres språk nå, heller ikke de andre språkene. Også oldtidens egyptiske språk er glemt av alle andre enn noen få eksperter.

MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Men hebraisk lever, og har overlevd gjennom nesten to tusen år hvor jødene ikke hadde noe eget hjemland.

Arameisk
Dagligspråket for jødene i Israel på Jesu tid var ikke hebraisk, men arameisk. Det var det språket nabofolkene snakket, og jødene tok etter. Dette språket spilte også en viktig rolle i senere religiøse skrifter (Talmud).

Hebraisk
Men det religiøse språket jødene brukte gjennom århundrene i utlendighet, var Bibelens språk, hebraisk. Det var bønnenes språk. Deler av Bibelen ble lest hver sabbat i synagogen. Alle jødiske menn lærte noe hebraisk.

Det er sagt at hebraisk ble lite snakket, men mye lest, i denne perioden. Det ble også skrevet en god del hebraisk: Dikt, religiøse bøker, grammatikk.

Fellesspråk
Hebraisk tjente ikke minst som fellesspråk der jøder møttes. Når en jøde fra Polen og en jøde fra Marokko traff hverandre, hadde de hebraisken felles. Rabbinere i Ukraina kunne drøfte teologiske spørsmål med rabbinere i Spania, Egypt eller hvor som helst. En jøde som ville drive handel i fremmede land, visste at der kunne han finne folk han kunne snakke med. Jødene hadde en slags brevtjeneste, blant annet slik at brev og svar på brev kunne gå ut fra Jerusalem til de spredte jødene.

Hebraisken har forandret seg. Noen ord har gått ut, mange nye er kommet til. Eliezer Ben Yehuda gjenoppdaget ikke det hebraiske språket. Det var i daglig bruk. Men han skapte nye ord og hebraiserte lånord, og gav med det sitt bidrag til å gjøre hebraisk til et levende hverdagsspråk som kan brukes i alle sammenhenger. Grammatikken er også noe endret. Likevel er hebraisk fremdeles det samme språket som det har vært i mer enn 3.000 år.
Hebraisk har på mange måter vært det limet som holdt jødene sammen gjennom århundrene.

Kilde: En artikkel av Yorman Kaniuk (israelsk forfatter) på haaretz.com 6. april 2010.

 

Forrige artikkelObama: – Partene kan ikke tvinges til fred
Neste artikkelIsraelsk araber såret av gassgranat
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -