Torsdag 16. november gjengir Vårt Land de sterke anklagene som Beate Iren Lerdahl, prest i Nidarosdomen har kommet med mot Israel. «Det jødene opplevde før krigen er akkurat samme som de gjør mot palestinerne nå,» skrev Lerdahl nylig på Facebook. MIFF har svart på denne falske anklagen i en egen artikkel.
– Mener du at Israel har et høyere moralsk ansvar fordi jødene har opplevd Holocaust? spør Vårt Lands journalist Erlend Friestad.
«Man kunne forvente at de hadde en større bevissthet om det. Det virker som om de mangler evnen til å identifisere seg med det å være undertrykket og innstengt,» svarer Lerdahl.
Vårt Land har valgt overskriften: «Prest: ‘Historien burde gjort Israel mer bevisst’».
Det er nettopp historiebevissthet som i stor grad styrer Israels handlinger.
Jødene i Israel kjenner jødisk historie Europa, fra den kristne anti-judaismen, korstogene og middelalderens ghettoer til 1900-tallets rasehygiene og industrielle utryddelse. Jødene i Israel vet også hvordan det har gått med europeiske jøder i land som ikke drev juridisk eller voldelige undertrykkelse. De fleste etterkommerne av britiske jøder fra 1800-tallet er for eksempel ikke jøder i dag. Den dramatiske nedgangen i et vennligsinnet land som Storbritannia viser hvorfor Israel er nødvendig.
Jødene i Israel kjenner det jødiske folkets historie som minoritet i arabiske land. Erfaringene frister på ingen måte til gjentakelse. Det generelle bildet var systematisk undertrykkelse under diskriminerende lover basert på islams dhimmi-prinsipp. På 1940-tallet var det ca. 1.000.000 jøder i hele den arabiske verden. Nå er det færre enn 10.000 igjen. Arabiske stater hadde ikke, og har ikke, plass for sine jøder til å leve i fred, frihet og verdighet. Israel har blitt nødhavn for minst 600.000 jøder jaget fra den arabiske verden.
Den historiske bevisstheten til de første israelske lederne lå bak da den moderne staten Israel ble opprettet som en jødisk stat. De hadde kjent på kroppen hva det vil si å være undertrykket og innstengt, derfor erklærte de i uavhengighetserklæringen: «Staten Israel vil være åpen for jødisk innvandring og for samling av jøder i eksil.» De fleste av jødene som er kommet til Israel, er kommet fordi de måtte, ikke så mye fordi de i og for seg ønsket det.
Jødehatet som skapte Holocaust og som drev jødene ut av den arabiske verden, lever fortsatt i dag. Det er fortsatt behov for Israel som nødhavn.
Palestinernes hovedproblem er at de ikke anerkjenner Israel som en jødisk stat. De insisterer selv på å være en arabisk og muslimsk stat, men de avviser absolutt og kategorisk at Israel kan være en jødisk stat. Dermed avviser de også en løsning med to stater for to folk.
Israelerne skulle gjerne slippe å gjennomføre sine ulike sikkerhetstiltak, men så lenge palestinerne nekter å gjøre en reell og fredelig deling av landet og fortsetter med terroraktivitet, så er de tvunget til å fortsette effektiv kontroll over områdene. Også folkeretten krever det av dem.
Jødisk etikk og historie påvirker hvordan Israel utøver sikkerhetskontrollen. Derfor sier for eksempel 66 prosent av araberne at jødene holder menneskeliv hellig. Bare 23,5 prosent av jødene mener det samme om araberne. Derfor følger Israel krigens regler «godt over gjennomsnittlig». Derfor gjør Israel «ekstraordinære tiltak» for å hindre sivile tap.
Har israelerne så stor historiebevissthet at de aldri gjør noe feil? Absolutt ikke! Sammenliknet med himmelen, menneskerettigheter og høye idealer, står Israel i et dårlig lys. Men sammenliknet med realitetene i denne verden i alminnelighet og nabolandene i særdeleshet, kommer israelerne meget godt ut på de fleste feltene.
Israel påvirker graden av antisemittisme
Presten Lerdahl hevder også at «staten Israel har mulighet til å påvirke graden av antisemittisme».
– Behandlingen av palestinerne skaper fiender og gir antisemittismen vinger og større utbredelse, sier hun.
I mai 2016 vedtok Norge og 30 land en arbeidsdefinisjon på antisemittisme. Som et eksempel på antisemittisme blir nevnt «anklager om at jøder kollektivt er ansvarlig for reelle eller innbilte feilgrep utført av en enkelt jøde eller jødisk gruppe, eller til og med handlinger utført av ikke-jøder».
Er det ikke nettopp det Trondheim-presten nå gjør? Godtar hun at hva staten Israel gjør (hvor det bor litt mindre enn halvparten av alle verdens jøder) skal påvirke hva andre tenker om det jødiske folket som helhet?
Lerdahl understreker at hun «har et veldig positivt og åpent syn på jødisk religion og kultur». Men hva slags syn har hun på det jødiske folkets selvråderett? Støtter hun palestinernes dype hykleri, som kjemper for arabisk stat nummer 22 og muslimsk stat nummer 57, men vil ha verdens eneste jødiske stat bort?
Relaterte saker:
I september 2017 var Lerdahl med å skrive en artikkel hvor det ble hevdet at Israel «mer enn noen annen stat, står i en takknemlighetsgjeld til FN». Fakta er at Israel, mer enn noen annen stat, er blitt urettferdig behandlet av FN.
PS! Siden 2009 har Israels statsminister vært sønn av en historiker. Benjamin Netanyahu har antakeligvis lest mer historie enn mange europeiske ledere til sammen.
