Ha’aretz-journalistene Amos Harel og Avi Issacharoff forteller detaljert om de politiske og militære feilgrep som ble gjort før og under krigen.
Slakt av politiske ledere og forsvaret
Det er daværende statsminister Ehud Olmert, forsvarsminister Amir Peretz og forsvarssjef Dan Halutz som må tåle mest kritikk.
– De var alle relativt nye i sin jobb, de manglet relevant erfaring, og i etterpåklokskaps lys, kan man også si at de manglet den nødvendige kapasitet til å lede Israel i krig, konkluderer Harel og Issacharoff.
Forsvarsstyrkene får også en kraftig omgang. Bakkestyrkene som ble satt inn i Sør-Libanon manglet i svært utstrakt grad grunnleggende trening og offiserer på alle nivåer avslørte bekymringsfull mangel på kontroll.
– Reservesoldater som ikke har øvd på årevis kan ikke plutselig huske hvordan en stridsvogn skal behandles profesjonelt, påpeker forfatterne. Divisjons-kommandanter som aldri har sett hele sin divisjon bevege seg sammen under øvelse kan aldri beseire fienden.
Forsyninger stanset ved grensen
Full oppslutning for krigen i Israel
Ny spenning
Det har snart gått fire år siden Den andre Libanon-krigen. FN-resolusjonen som forbød våpenleveranser til Hizbollah har vist seg å være verdiløs. Nye og mer avansert våpen har fritt kunnet strømme inn fra Iran og Syria. I dag har Hizbollah titusenvis av raketter rettet mot Israel, minst fire ganger flere enn før krigsutbruddet i 2006.
Selv om boken «34 days» ble utgitt for to år siden, er den negative utviklingen i etterkant registrert av forfatterne. Derfor heter epilogen til boken «Frem til neste krig». I april 2010 økte spenningen på Israels nordfront igjen betydelig, etter at Israel beskyldte Syria for å ha levert Scud-raketter til Hizbollah. Trusselen fra Irans atomprogram spøker hele tiden i bakgrunnen.
Amos Harel og Avi Issacharoff avslutter boken med å tilby en liten trøst i denne spente situasjonen: «Ifølge en langvarig konsensus i Midtøsten, bryter aldri en krig ut når alle forventer at den skal bryte ut. Kanskje dette er sant denne gangen også. Vi kan bare håpe.»
Lærte en lekse
Israel har i hvert fall lært noen lekser etter krigen. De siste årene har bevilgningene til bakkestyrkene økt, og det er gjennomført store øvelser for alle forsvarsgrenene, inkludert sivilforsvaret.
Den politiske og militære topp-trioen er også skiftet ut. I Ehud Barak har Israel en av sine mest erfarne offiserer som forsvarsminister. Også statsminister Benjamin Netanyahu har mer militær og sikkerhetspolitisk tyngde enn det Ehud Olmert hadde sommeren 2006.
«34 days» er en velskrevet journalistisk oppsummering av Den andre Libanon-krigen. Boken bidrar spesielt til å kaste klarere lys over det diplomatiske spillet som foregikk for å få en avslutning på krigen. De to israelske forfatterne har tilsynelatende svært gode kontakter blant vestlige diplomater, inkludert den daværende norske FN-utsendingen til Sør-Libanon, Geir O. Pedersen.
Boken er ikke tilgjengelig i norsk oversettelse.
Hva betyr våpenhvilen for Israel?
FN-resolusjon 1701
