Nordgrensen roligere enn noen gang

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

De større episodene etter krigens slutt kan telles på to hender. Seks tilfeller av angrep med Katyusha-raketter mot Galilea er registrert, hvor én person ble skadet. I august 2010 ble en israelsk oberstløytnant, Dov Harari, drept av skarpskyttere på libanesisk side. IDF svarte med massiv ildgivning mot libanesiske stillinger, og flere soldater ble drept.

Hizbollah, som var Israels hovedfiende under krigen i 2006, har ikke gjort noen aggressive angrep over grensen de siste fem årene, ifølge Israels militæretterretning. Katyusha-angrepene er gjennomført av sunni-grupper inspirert av al-Qaida. Konfrontasjonen i august 2010 var med den libanesiske hæren.

– Episoden med oberstløytnant Harari var unntaket som bekrefter regelen, skriver Amos Harel i Ha’aretz. Regelen er at det er rolig på grensen.

Etterlot enklaver nord for gjerdet
Da Israel trakk seg ut av Sør-Libanon i 2000, ble det satt opp et grensegjerde som ikke nøyaktig fulgte den internasjonale grensen mellom Israel og Libanon. På noen steder gikk grensegjerdet lenger sør, og dermed etterlot Israel områder som landet har suverenitet over på libanesisk side av gjerdet. I perioden 2000 til 2006 ble det ikke gjort noen seriøs innsats for å markere suvereniteten over disse små enklavene. IDF var mer opptatt av å unngå at soldater ble mål for kidnappingsaksjoner fra Hizbollah, enn å markere sin tilstedeværelse nord for grensegjerdet, men innenfor israelsk territorium.

Etter krigen har Israel endret sin politikk. Nå blir suverenitet håndhevet “ned til minste millimeter”. “Det har blitt en stort psykologisk endring i vår aktivitet i grenseområdet,” sier en høyt rangert IDF-offiser i divisjonen som har ansvar for nordgrensen. “Når jeg ser tilbake, skammer jeg meg over hvordan vi oppførte oss.”

Libanon har lært leksen
Episoden hvor oberstløytnant Harari ble drept ifjor, kan sees som en libanesisk reaksjon på Israels nye politikk. IDF var i ferd med å fjerne vegetasjon på nordsiden av gjerdet, da en libanesisk etterretningsoffiser oppviglet sine soldater til å åpne ild. FN slo siden fast at IDFs aktivitet hadde vært godt innenfor israelsk territorium. Det israelske svaret viste tydelig at Israel mener alvor med sin millimeter nøyaktighet.

Utviklingen i ettertid kan tyde på at libaneserne lærte leksen. Øverstkommanderende i området ble siden forflyttet, og nå virker det som den libanesiske hæren gjør alt de kan for å holde grensen rolig. I mai, gikk libanesiske soldater så langt at de skjøt med skarpt mot demonstranter for å drive dem bort fra grensegjerdet, påpeker Harel.

Hizbollah overvåker grensen
Selv om det er ro i området, er Hizbollah fortsatt svært nærværende i grenseområdet. Under et besøk ved grensen i denne uken, kunne Harel se en gruppe FN-soldater stå like ved en stor plakat av Hizbollah-sjef Hassan Nasrallah. En libanesisk militærpost lå like i nærheten.

Men Hizbollah er nærværende på mer enn plakater. På åssiden like bak militærposten stod en libanesisk SUV med sivile nummerplater på skiltene. Det virket som om Hizbollah-medlemmer overvåket en IDF-patrulje på andre siden av gjerdet, skriver Harel.

Faktorer som bidrar til ro
Journalistkollega Yaakov Katz i Jerusalem Post har også en artikkel i anledning femårsdagen for Den andre Libanon-krigen. Når det har vært stille fra Hizbollah de siste årene, er det først og fremst fordi det er i Irans interesse, påpeker han.

Siden krigen i 2006 har Hizbollah mottatt mellom 3 og 6 milliarder kroner årlig fra Teheran. Støtten har kommet med betingelser, som for eksempel hindrer sjeik Hassan Nasrallah til å starte militære eventyr som da han kidnappet Eldad Regev og Ehud Goldwasser 12. juli 2006. Iran har også trappet opp sin tilstedeværelse i Libanon og plassert nøkkelpersoner i Hizbollahs hierarki.

De siste årene har Hizbollahs politiske innflytelse i Libanons innenrikspolitiske spørsmål økt betydelig. Den shia-muslimske bevegelsen har nå regjeringsmakt sammen med sine allierte. Dersom krig bryter ut kan det få konsekvenser på den politiske hjemmebanen dersom libaneserne holder Hizbollah ansvarlig.

Selv om det er ro på overflaten, har Hizbollah gjort intense forberedelser til neste runde med konflikt. Ifølge israelsk etterretning har terrorgruppen baser og rakettavfyringsramper i minst hundre shia-muslimske landsbyer i Sør-Libanon. I Beirut-området og Bekaa-dalen har Hizbollah langtrekkende raketter. De skal også ha baser i Syria hvor de skjuler sine kraftigste raketter.

– Iran ønsker å holde Hizbollah som et sverd over Israels hode, for å avskrekke Israel fra å angripe deres atomanlegg. Det er faktisk noen generaler i IDF som de siste årene har tatt til orde for å gjennomføre et forhåndsangrep, eller å gjøre bruk av et av rakettangrepene fra Libanon til å sette i gang en storstilt offensiv, fordi de tror at jo sterkere Hizbollah vokser seg, jo vanskeligere vil det bli å slå dem, skriver Katz.

 



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag