Bestill boken “Hvorfor Israel?”

Ny bok av Conrad Myrland og Odd Myrland.

Hvorfor Israel? blir lansert av MIFF i slutten av september 2016.
Hvorfor Israel? blir lansert av MIFF i slutten av september 2016.
Bestill den nye boken Voldtekten av Palestina nå!
Send kodeordet VAP til 2160 (398,- inkl. frakt) eller bestill i MIFFs nettbutikk.
Dropp årets Operasjon Dagsverk!
Les ti gode grunner og se filmen. Les alt om Operasjon Dagsverk og bli medlem av MIFF.
-------------------------------------------------------------------------

Hvorfor Israel? Hvorfor en jødisk stat i Midtøsten?

Fordi alternativene har vist seg å være katastrofale for det jødiske folk, svarer forfatterne av denne boken. Jødehatet har dype røtter i Europa. Det er ikke utryddet, men økende. I muslimske land har jødene levd i 1400 år som annenrangs borgere. I vår levetid er de drevet nesten fullstendig ut av arabiske land, de fleste fant nødhavn i Israel.

Jødene i Israel kan være uenige om hvor grensen skal gå mot sine palestinske naboer, men de står samlet i å avvise et politisk krav som vil gjøre jødene til mindretall i sin egen stat. Ser du hvordan etniske og religiøse minoriteter blir behandlet i dagens Midtøsten, kan du nok forstå deres frykt.

For å forstå Israel, må du også vite at landet står overfor de samme fiender som Norge. Norge er truet, selv om nærmeste islamistiske stat er flere tusen kilometer borte. Israel er truet av islamister et steinkast unna og i deler av sin store arabiske minoritetsbefolkning.

Boka gir også svar på mange andre spørsmål, som for eksempel:

  • Hvorfor er Israel-modellen løsningen på flyktningkrisen?
  • Hvorfor er avtale med palestinerne umulig nå?
  • Hvorfor skaper ulik oppmerksomhet på norsk og israelsk krigføring jødehat?

 

 

Forfatterne

Conrad Myrland.
Conrad Myrland.

Conrad Myrland (1979) har vært daglig leder for Med Israel for fred siden 2007 og nettredaktør siden 2001. Han har studert økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Stavanger og internett ved Curtin University i Perth, Australia. Fra 2001 til 2005 var Conrad journalist, deskansvarlig og fungerende redaktør av lokalavisen Solabladet. Han er visepresident i European Alliance for Israel og styreleder i Felleskomiteen for Israel. Conrad er nevø av sin medforfatter.

 

 

Odd Myrland.
Odd Myrland.

Odd Myrland (1945) har vært redaktør av MIFFs informasjonsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. Fra 1980-tallet har Odd vært MIFFs lokallagsleder i Stavanger. I flere år var han manusforfatter for MIFFs radiosendinger og i 1988 utga han boken Ryggen mot havet – Bakgrunn for Israels holdninger. Odd er pensjonist, etter en lang karriere som lærer i grunnskolen og økonomifag i videregående skole.

 

 

 

 

Dokumentasjon/ kildehenvisning

 

I dette dokumentet har vi samlet noen lenker og henvisninger som ikke ble inkludert i boken.

Det er også en feilretting (se til side 40). Dersom du har spørsmål til noen av avsnittene i boken, kan du ta kontakt på e-post til post@miff.no.

 

 

Bøker

 

Hovedkilden for stoffet om jødene i arabiske land fram til slutten av 1800-tallet er boka The Jews of Arab lands. A history and source book. Forfatteren er Norman A. Stillman. Den er utgitt av The Jewish Publication Society of America, Philadelphia 1979. Han er pensjonert professor i Judaic History ved universitetet i Oklahoma, USA. På hans side på universitetets nettsted står det at han er spesialist på jødisk og islamsk historie og kultur, i middelalderen og moderne. Jews of Arab lands er lagt opp slik at fram til s. 110 gir boka en samlet framstilling om jødenes historie i arabiske land (fra like før Islam framstod på 600-tallet og fram til ca. 1900). Den tar for seg de ulike periodene, og innenfor hver periode igjen de ulike delene av den arabiske verden. Fra s. 111 – 427 inneholder boka en lang rekke originaldokumenter (brev, offentlige dokumenter, utdrag av bøker m.m.) i engelsk oversettelse. Det er et stort antall noter med forklaringer, ytterligere dokumentasjon, nyanseringer og forklaringer. Resten av boka (til s. 473) er bibliografi og indeks. Jeg henviser til boka som Stillman 1979.

 

Martin Gilbert: Jewish History Atlas. 2. utgave fra 1976, nytrykk i 1981, ISBN 0 297 77259 7. Gilbert er født i 1936 og døde i 2015. Han er en av de mest kjente britiske historikerne. Han har skrevet over 80 bøker. Han var Winston Churchills offisielle biograf.

 

Den danske presten Poul Borchsenius (1897-1983) skrev en bokserie som han kalte Den lange vandring om jødenes historie fra ca. år 100 til 1948. Bøkene i denne serien het Stjernesønnen. (Jødenes mislykkede opprør mot romerne på 130-tallet), De tre ringer (de spanske jødene, forholdet jødedom, kristendom, islam), Bak muren (ghettoens historie), Løste lenker (ghettoen faller etter hvert noen steder på 1800-tallet) og Hep, hep. Av antisemittismens historie. Han har også skrevet andre bøker som ligger på nettet, blant annet bøker om de første årene av staten Israels historie. Bøkene hans gir jødenes og Israels versjon.

 

 

Lenker, kommentarer, forklaringer og kildehenvisninger til ulike avsnitt av boken.

 

Side 7: For eksempler på eksterne herskere gjennom historien, se her og her.

 

Side 8: Etter 2. verdenskrig ble det større forståelse for at jødene trengte en stat, samtidig var det uvilje mot å ta inn jødiske flyktninger. Uviljen fra Norges side mot å motta jødiske flyktninger og økende forståelse for en jødisk stat er beskrevet i Da staten Israel ble til av Hilde Henriksen Waage, særlig side 25 – 27.

 

Side 13: Sterke krefter i Norge ønsker å se Israel forsvinne som nasjonalstat: Dette er nærmere behandlet fra side 62 i vår bok, avsnittet Støtte til kravet i Norge.

 

Side 13, nederst: Etter at jødene fikk en egen stat som kunne fungere som nødhavn, har

over tre millioner jøder flyttet til Israel.

 

 

Side 14 øverst: I dag har flertallet av jødene i Israel bakgrunn fra muslimske land.

“The majority of Israeli Jews are Mizrahi. The exact proportion of Mizrahi and Sephardic Jewish populations in Israel is unknown (since it is not included in the census); some estimates place Jews of Mizrahi origin at up to 61% of the Israeli Jewish population,[60] with hundreds of thousands more having mixed Ashkenazi heritage due to cross-cultural intermarriage.”

Mizrahi og sefardisk brukes om jøder fra arabiske og andre orientalske (stort sett muslimske) land. Ashkenazi brukes om europeiske jøder.

Legg merke til at en stor del av ekteskapene (mer enn 20 % ifølge andre kilder) skjer på tvers av grensen europeisk-orientalsk.

 

Side 14, midt på: At staten må ligge der Israel ligger nå, skyldes mest den nære tilknytningen jødene hele tiden har hatt til sitt gamle land, selv om få av dem har bodd der. Vi kommer tilbake til dette i del 3 av boka.

 

Side 15: Les mer om opprøret på 60-tallet.

 

Side 15: Opprør på 130-tallet. Det ligger mange artikler på internett. Poul Borchsenius’ bok Stjernesønnen (Bar Kochba som ledet opprøret) ligger på nett.

 

Side 15: Korstogene. Du kan f. eks. google på “crusades jews in europe“.

 

Side 16-25: Mye av dette stoffet er grundig behandlet i storverket Jødehat (2005). Av Trond Berg Eriksen, Håkon Harket og Einhart Lorenz. Cappelen Damm.

 

Side 22: Menigmanns forakt.

 

Side 26: Jøder, gener og DNA. Googler man på dna jews, og eventuelt også tar med palestinians, får man opp mange interessante artikler, som ikke alltid gir de samme konklusjonene. Her er for eksempel en artikkel fra den israelske avisen Ha’aretz. Hvis jeg skal oppgi en av dem, velger jeg (litt tilfeldig)

 

Side 27: Krystallnatten er nær oss: Dette er en noe bearbeidet versjon av manuskriptet til et foredrag Conrad Myrland holdt på Hamar 9. november 2013 i forbindelse med markeringen av Krystallnatten.

 

Side 32: Polen etter 2. verdenskrig. I dag i 2016 regner Israel Polen som et av de mer Israel-vennlige landene i Europa. Anti-jødisk vold i Polen like etter krigen er omtalt mange steder på nettet.

 

Side 33: Situasjonen i dag i Øst-Europa. Her er det behov for å nyansere teksten, som første gang ble skrevet på 1990-tallet. Nå i 2016 er det lite vold rettet mot jøder, og en god del jøder som flyttet til Israel, har reist tilbake. Forholdet mellom Israel og Russland er ganske godt, med utstrakt samarbeid mellom universiteter og på andre felter.

 

Side 35: Jødehatet har tømt arabiske land for jøder. Se boklista i begynnelsen av dette dokumentet for hovedkilden til stoffet om jøder i arabiske land år 600-1900. Boka er henvist som Stillman 1979.

 

Side 36-37: Omar-pakten. Stillman 1979. Stillman har den på s. 157-158. Det er ulike versjoner av den (fra ulike tider og steder), men hovedpunktene er de samme.

 

Side 38: Det bør likevel understrekes at når vi ser hele det muslimske området og den muslimske perioden under ett, er liberale tilstander unntak. Etter ca. år 1400 er slike unntak sjeldne. Stillman 1979: Liberale tilstander er unntak, etter ca. år 1400 er slike unntak sjeldne. Det er det bildet man sitter igjen med etter å ha lest Stillmans bok og andre kilder. År 1400 er kanskje litt seint i denne sammenheng. Mange steder ble islam strengere i løpet av 1200-tallet.

 

Side 38, nederst: Det gikk sjelden så svært mange år mellom hver pogrom; frykten ble holdt levende. Under overskriften Nineteenth century står det på Wikipedia om en sultan som utstedte et skriv som skulle beskytte jødene fra falske anklager og pogromer. Så står det: ” Nevertheless, pogroms spread through the Middle East and North Africa: Aleppo (1850, 1875), Damascus (1840, 1848, 1890), Beirut (1862, 1874), Dayr al-Qamar (1847), Jaffa (1876), Jerusalem (1847, 1870 and 1895), Cairo (1844, 1890, 1901–02), Mansura (1877), Alexandria (1870, 1882, 1901–07), Port Said (1903, 1908), and Damanhur (1871, 1873, 1877, 1891).[21]”

 

Side 39, nederst i øverste del; “Ordet «jøde» var i seg selv et skjellsord. Man brukte det som tegn på den dypeste forakt, for eksempel mot sitt esel når det var ekstra uvillig.”

Kilde: Stillman 1979, side 325. Der er et eksempel fra 1800-tallet. Mye annet vi har hørt, lest og sett forteller at “jøde” er blitt et vanlig skjellsord også imellom norske muslimer. Der er også eksempel på side 325 på at jøder ble slått på gata.

 

Side 40, opptøyer i Granada 1066 og 1090: Almohadene. Jøder måtte flykte fra muslimske til kristne områder av Spania: S. 61 i Stillman. Ellers er almohadenes styre i Nord-Afrika omtalt fra s. 76 av.

 

Side 40, feilretting: Vi har skrevet i boka at i 1146 drepte almohadene minst 100.000 jøder i Fez i Marokko. Det viser seg å være en misforståelse. 100.000 mennesker, av en rekke religioner og etnisiteter, ble drept. Av dem var vel også noen tusen jøder, men de fleste tilhørte nok andre grupper. Kilde: Wikipedia-artikkelen, slik den er i september 2016.

 

Side 40, nede: Moses Maimonides’ brev til jødene i Jemen i 1172 er gjengitt i sin helhet s. 233-246 hos Stillman 1979.

 

Side 41, øverst: Ghettoen: Stillman omtaler utviklingen av ghettoer i arabiske land s. 79 og følgende.

 

Side 41, over midten: Nesten alle jøder i Fez ble drept i 1465: S. 81 hos Stillman 1979.

 

Side 41: 1492, jødene fordrevet av de kristne fra Spania: Jøder foretrakk portugisisk-kontrollerte områder av Marokko: S. 82 hos Stillman 1979.

 

Side 41: På 1500-tallet var det strengere enn Omar-pakten i Marokko og Jemen: Stillman 1979 s. 83-86.

 

Side 41: Mamelukkene: Stillman 1979 s. 67-75.

 

Side 41, nederst: Det osmanske riket. Noen grunnleggende fakta om riket har jeg fra Wikipedia. Jødenes forhold spesielt har jeg mest fra Stillman 1979, s. 87-94.

 

Side 43, over midten: Beskyttelsespenger i Palestina: På s. 328 i Stillman 1979, forteller Henry Light, britisk artilleri-kaptein, om reiser i “Egypt, Nubia, Holy Land, Mount Libanon, and Cyprus, in the Year 1814”. Han sier at i Jerusalem er jødene mer undertrykket enn andre steder han har vært. Jødene betaler en tung skatt til den tyrkiske guvernøren i Jerusalem, en annen skatt til agaen i Jaffa og en avgift til den lokale høvdingen i landsbyen Abu Ghosh for å få reise til og fra Jerusalem. Hans bok er fra 1814.

 

Side 43: Rettløse i Palestina: På s. 354f. hos Stillman 1979 forteller den britiske konsulen W. L. Young i Jerusalem i 1841 om hvor rettsløse jødene er i Palestina. Arabere straffer ikke sine egne for forbrytelser mot jøder og kristne. – På s. 385 hos Stillmann finner vi en historie, som riktignok er fra Irak, men bygger på Omar-paktens logikk: En jødisk rabbiner som noen ledende muslimer vil drepe fordi han – fire år tidligere – skulle ha kommet med nedsettende karakteristikker av profeten Muhammed. Jøden benektet dette selv. Det lyktes den tyrkiske dommeren å redde hans liv ved å sende ham til den øverste domstolen i Konstantinopel (Istanbul).

 

Side 43: Jødeghettoen i Safed plyndret i 1834: Stillman 1979 s. 340f. Stillmans kilde er Alexander William Kinglake, ifølge Wikipedia en engelsk “travel writer and historian”. Han skrev som øyenvitne i boka Eothen, først utgitt i 1844.

 

Side 43: Ny plyndring i Safed 1838: Stillman 1979 gjengir s. 342-346 en grundig øyenvitneskildring av den tyskfødte, senere britiske orientalisten Louis Loewe. Det står om ham på et nettsted at han snakket og skrev flytende 39 språk!

 

Side 43, nede på sida: Ritualmordbeskyldningen i Damaskus. Ritualmordbeskyldning i Damaskus 1840: Denne saken ble så omfattende at den er gjengitt en lang rekke steder hos Stillman 1979. Se stikkordlista. I september 2016 ligger det en rekke artikler om denne saken på nettet under navnet Damascus affair.

 

Side 43, nederst: Jødisk religion ut fra Bibelen er ikke pasifistisk. Men fordi jødene ikke fikk lov å ha våpen eller forsvare seg, utviklet de likevel en pasifistisk holdning.

 

Side 44, straffefrihet for muslimer: Episodene fra 1841 med diplomaten Young er fra Stillman 1979, side 354f.

 

Side 44-45: Kilden til fortellingen om når koppskatten skulle betales, finner vi hos Stillman 1979 s. 368f. Stoffet er fra boka An Authentic Narrative of the Loss of the American Brig Commerce, Wrecken on the Western Coast of Africa, in the Month of August, 1815, skrevet av James Riley. Ifølge Wikipedia ble denne boka solgt i over en million eksemplarer! Forfatteren var i en periode slave hos arabere i Nord-Afrika. Men hadde ikke Riley tilfeldigvis vært til stede da dette skjedde, ville denne historien neppe blitt kjent. Jødene i arabiske land har vært veldig forsiktig med å gjøre sin vanskjebne kjent, det førte gjerne til “hevn”. Enhver kan forestille seg hvor ofte lignende ting kan ha inntruffet uten at vi vet noe om det.

En større katastrofe kom for øvrig over jødene i Mogadore i 1845, da byen ble overfalt av sunni-muslimske berbere.

 

Side 45, like over Jødenes flukt fra arabiske land etter 1948: Pogromer i arabiske land på 1900-tallet. Martin Gilbert: Jewish History Atlas har mye av dette stoffet. Jeg har 2. utgave fra 1976, nytrykk i 1981, ISBN 0 297 77259 7. Eksempler på “episoder”: S. 67 (Tunisia), 68 (Jemen og Aden), 78 (Marokko), 91 (Libya), 92 (Algerie), 109 (Irak), 114 (Egypt), 115 (Syria).

 

Side 47: Jødenes situasjon i Irak etter at britene trakk seg ut. Jewish History Atlas er hovedkilden til beskrivelsen om jødenes situasjon i Irak etter at Storbritannia trakk seg ut.

 

Side 47-48: Jødene i Irak, hvordan de ble fordrevet. En viktig kilde har vært en artikkel i The Middle East Quarterly fra september 1995. Den er av Ya’akov Meron. Han har en doktorgrad i juss fra Faculté de Droit de Paris, og er anerkjent ekspert på islamsk lov og loven i arabiske land. Han var med i den israelske delegasjonen som forhandlet fram en fredsavtale med Egypt [på 1970-tallet]. Meron er blant annet hovedkilden til opplysningene om at Iraks statsminister i 1948, Nuri Sa’id, gikk åpent inn for befolkningsutveksling mellom jødene i arabiske land og araberne i Israel.

 

Jødenes flukt fra arabiske land:

Googler man på Jews from Arab countries, finner man et stort antall artikler om emnet. Man kan finne ulikheter i detaljer, men hovedbildet er klart: Minst 870.000 jøder i “det arabiske hjemland” i 1948 er nå blitt under 10.000. De fleste flyktet med minimale eiendeler, og så godt som ingen har reist tilbake selv om forholdene i Israel var harde på mange vis.

Vi vil gjøre spesielt oppmerksom på Nathan Weinstock. Vi har to artikler om ham på miff.no, med lenker til andre kilder.

Våre to artikler er Fra Israel-fiende til Israel-forsvarer og Dhimmi-statusen er roten til konflikten.

Søker du på miff.no om emnet, finner du også mye stoff. Google

site:miff.no jødiske flyktninger.

 

Side 53, nede: Jøder som ikke fikk besøke Egypt, ingen erstatning. MIFFs versjon på norsk.

 

Side 54: De kristne blir diskriminert, forfulgt og jaget. – Dette blir nærmere utdypet fra side 65 av i denne boka.

 

Side 55: Mange muslimer sier de vil overta her i Europa.  Et eksempel finner du her.

 

Side 59: “Rett til å vende tilbake”. Oversiktsartikkel på Wikipedia. Kort uttalelse fra Abbas i 2. avsnitt med det grunnleggende på Forbes. Det ligger veldig mye annet om dette på nettet. Hvis du vil se hva som ligger på miff.no, kan du google site:miff.no rett til å vende tilbake

 

Side 61: Hadithen om at alle jøder en dag skal drepes. Fra Hamas-TV, og fra det “moderate” PA-TV.

 

Side 62:

Norsk Folkehjelp hevder at “rett til å vende tilbake” er “hellig“.

 

Hvis du googler på site:miff.no Norsk Folkehjelp kommer det opp en rekke artikler på miff.no hvor Norsk Folkehjelps forhold til Israel blir framlagt.

For bakgrunn om Fagforbundet: Google site:miff.no  Fagforbundet

 

Side 62: Kirken – Mellomkirkelig råd

Les Åpent brev til kirken fra Med Israel for fred (fra 2011):

 

Side 63: Tyrkias utrenskninger er religionskrig.

 

Side 65: Irak

 

Side 66: Kristne i Syria, kristne i Syria frykter totalt folkemord.

 

Side 67: Kopterne i Egypt. Hovedkilden er en artikkel fra Forbes.

 

Side 69, kurderne:

Ketil Volden i Norsk Folkehjelp fortalte i Dagbladet 10. oktober 2001 at 180.000 kurdere ble drept og 4.000 kurdiske landsbyer ble jevnet med jorden av Irak i årene 1987-88. Innbyggerne i disse landsbyene ble altså drevet på flukt. Det var under Saddam Husseins såkalte Anfal-kampanje mot sine egne kurdiske landsmenn. – Noen mener at disse tallene er overdrevne. Men de var uansett store.

 

Side 71, nederst: Episoden 2005 i Taibeh.

 

Side 74: TIPH i Hebron måtte reddes av israelske soldater.

 

Side 79: Hyllest av terror

Den kanskje beste kilden er vår bok Dobbeltspill, som kan bestilles på miff.no. For mer ferske eksempler, se artikler om temaet på Miff.no.

 

Side 85: Forbindelsen som aldri ble brutt – jødene og landet. Bygger mest på et foredrag av Jan Rantrud. Her er referatet av foredraget.

 

Side 106: De aller fleste jødene forlot arabiske land som rene flyktninger, med minimalt av eiendeler.

 

Side 131: Oppgradering av forholdet til Nato, og her.

 

Side 132: Amidror mot ensidige tiltak

 

Side 139: HDI (FNs levekårsindeks).

Her er lenke til siste indeks, hvor Israel ligger på plass nr. 19 og Palestina på plass nr. 113 av 187 land. I boka er mye av stoffet skrevet for noen år siden, og det hender nok at de refererer til tall fra tidligere versjoner av indeksen.

 

Side 143: Andre store flyktninggrupper etter 2. verdenskrig:

 

Side 151: Netanyahu-regjeringen gav ingen byggetillatelser på Vestbredden på to år, ifølge Peace Now. Gjengitt av MIFF i desember 2012.

 

Side 151: Ingen større nye bosetninger siden 1997. Se også foredraget til forsker Hanne Eggen Røislien om israelske bosetninger på Vestbredden.

 

Side 151: Bosetningene dekker bare 3 – tre – prosent av Vestbreddens areal, ifølge Fagforbundet og Norsk Folkehjelp.

 

Side 167: Palestinerne hadde høyere utdanning enn ungdommen i Storbritannia:

Per A. Christiansen: Det ukjente Israel. Oslo 1980. Cappelen. Dette er omtalt på side 194.

 

Side 168: Tapene for Israel de første 1000 dagene av intifadaen fra september 2000.

 

Side 171: Israels atomvåpen, og mer om atomvåpen.

 

Side 175: Vannanklagene mot Israel.

 

Side 192: Norske soldaters krigføring i Afghanistan. Du finner lenke til, og omtale av, Afghanistan-rapporten her.

 

Side 203: 4 av 10 nordmenn sidestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene.

 

Side 203: Israel følger krigens lover godt over gjennomsnittlig, ifølge Cecilie Hellestveit.

 

Side 204: Odd Myrlands bok Ryggen mot havet ligger på nett. Den er fra 1988.

 

Side 205: Referat fra Den fjerde konferansen ved  Det islamske forskningsakademiet.

Kilde: Green, D. F: Arab theologians on Jews and Israel. Geneve 1976. Editions de l’Avenir.

Bortsett fra noen korte kommentarer er boka fotokopi av utvalgte deler av et referat som var utgitt av den egyptiske regjeringen (General Organization for Government Printing Office).

 

Side 206: Palestinske barn i israelske fengsler og Brende om fengsling av barn. To britiske 10-åringer som drepte toåring i 1993 og fikk 8 år på institusjon.

 

Side 220: David Horowitz’ 16 punkter.

DEL
Forrige artikkelSkyteangrep og opptøyer ved Josefs grav
Neste artikkelNetanyahu og Bennett besøkte arabisk skole
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.