Spørsmålene etter Gaza-krigen

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Aluf Benn stiller spørsmål ved flere beslutninger som Israels politiske og militære toppledelse tok i forbindelse med Gaza-krigen. (Foto: GPO)

Det er flere spørsmål etter Gaza-krigen som bare kan avklares av en granskningskomité, mener journalist Aluf Benn i Ha’aretz.

Netanyahu-regjeringen har avvist å opprette en uavhengig granskningskomité etter Gaza-krigen, og mener militærpolitiets etterforskning av soldater og offiserer som var operative er tilstrekkelig. Benn tar til orde for å opprette en granskningskomité som setter søkelys på det politiske lederskapet og de øverste lederne i forvarsstyrkene.

Benn lister opp mange spørsmål han ønsker svar på:

Hvorfor brøt våpenhvilen mellom Israel og Hamas sammen?

Hvem tok beslutningen om å gjennomføre IDF-raidet inn på Gaza-stripen 4. november 2008? Hvorfor var det nødvendig å gjennomføre en operasjon mot tunnelen som da var avdekket?

Ble det vurdert ulike diplomatiske tiltak for å dempe situasjonen på sørfronten?

Ble forslaget fra Hamas om en ny våpenhvile mot å åpne grensene alvorlig vurdert, eller var regjeringen på det tidspunkt bare interessert i en militær konfrontasjon?

Hvilken rolle spilte den israelske valgkampen i krigsvurderingene? Høyresiden hadde framgang på målingene. Hvordan påvirket det valgene som Kadima-leder Tzipi Livni (daværende utenriksminister) og Ap-leder Ehud Barak (daværende og nåværende forsvarsminister) tok før og under krigen?

Hvor stor betydning hadde signaleffektene man ønsket å sende, som å “gjenopprette avskrekningsevnen” og “overvinne sjokket etter Den andre Libanon-krigen”?

Vurderte regjeringen muligheten for at flere hundre palestinske kvinner og barn kunne bli drept? Brukte statsråder tøff retorikk i regjeringsmøtene som kunne oppfattes som grønt lys til å skade sivile mål? Hva sa statsminister Ehud Olmert og riksadvokat Menachem Mazuz til slike utspill?

Hvordan påvirket det dårlige klimaet mellom Olmert, Barak og Livni beslutningsprosessen?

Hvem bestemte at møllen og kloakkrenseanlegget på Gaza-stripen skulle rammes, og hvorfor?
Tok Olmert hensyn til konsekvensene i det internasjonale samfunnet da han avviste FNs sikkerhetsråd krav om en umiddelbar våpenhvile?

Hvor forsvant Olmert 13. januar 2009 da et våpenhvileforslag skulle vurderes og Barak og Livni ikke kunne finne ham?

En statlig granskningskomité på etableres, konkluderer Benn. Han påpeker at slike komiteer er satt opp før, etter langt mindre viktige hendelser enn Gaza-krigen.

Den politiske situasjonen gjør det imidlertid veldig lite sannsynlig at en granskningskomité blir opprettet med det første. Barak er fortsatt forsvarsminister, og Netanyahu vil neppe risikere det gode samarbeidet med Ap-lederen. Både Barak og forsvarssjef Gabi Ashkenazi har sett hva tidligere granskningsrapporter har medført for sine forgjengere. Knessets kontrollkomité er ledet av Kadimas Yoel Hasson, som ikke vil startet noen etterforskning av sin egen partileder (Tzipi Livni, som var utenriksminister under Gaza-krigen).

Siden en granskningskomité neppe vil bli etablert, må riksrevisor Micha Lindenstrauss påta seg etterforskningen, mener Benn. Lindenstrauss har allerede vist at han ikke er redd verken for Olmert eller Barak.

Relatert artikkel:
Israel fulgte krigens regler “godt over gjennomsnittlig” på Gaza-stripen

 



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag