Bak kulissene i Mossad

Den israelske etterretningstjenesten Mossad er omspunnet med mange myter. Den britiske journalisten Gordon Thomas har forsøkt å nøste opp i flere av de mest dramatiske historiene i boken Gideon’s Spies.

Thomas har skrevet omkring 40 bøker, mange med fokus på spionasje og etterretning. Journalisten har arbeidet med dette stoffområdet siden 1960. Gideon’s Spies kom ut for første gang i 1995, men jeg har lest en oppdatert versjon som kom ut i 2009.

– Thomas forteller det “som det var – og som det er”, mener Meir Amit, tidligere direktør for Mossad. Amit er en av hovedkildene i boken, sammen med flere andre av Mossads mest framstående ledere og agenter.

Må lære av Mossad
Thomas selv er mer beskjeden i forhold til sin egen beskrivelse av “virkeligheten”. Han beskriver innblikket i etterretningsverdenen “som å se gjennom et mørkt glass”. Samtidig hevder han at ingen utenlandsk journalist er blitt sluppet nærmere inn på Mossad enn ham selv.

– Dersom krigen mot terror skal lykkes “må andre etterretningstjenester studere nøye hvordan Mossad gjør jobben sin. Mossad kan være utrolig tøffe mot sine fiender. De behandler ofte sine egne medarbeidere som gjør feil med en hensynsløshet som ingen andre tjenester – med unntak av den hemmelige kinesiske etterretningstjenesten – kunne tenke seg. Men Mossad roser seg med rette av å være blant de beste, om ikke også den aller beste”, skriver Thomas i etterordet i november 2008.

Lesere som er interessert i Israels overlevelseskamp vil ha stor interesse av Gideon’s Spies. Boken er skrevet på en måte som gjør den vanskelig å legge den fra seg.

Det er umulig å gjengi alle hovedpunkter fra en syv hundre siders bok i en kort bokomtale. Jeg vil bare nevne to episoder.

Mossads spede start
I september 1929 hadde jødene i Jerusalem mobilisert til offentlig bønn ved Vestmuren, for å markere deres rett til å be ved fundamentet til plassen hvor jødenes hellige tempel stod for to tusen år siden. Plutselig regnet det over dem med steiner, knuste flasker og andre gjenstander. Arabiske snikskyttere avfyrte skudd etter skudd inn i folkemengden. Som ved et mirakel ble ingen drept, men flere titalls jøder ble skadet.

Samme kveld kom ledelsen i det jødiske samfunnet i Palestina (Yishuv) sammen. De forstod at et viktig element i planleggingen av bønnesamlingen hadde manglet, det var ingen etterretning som hadde varslet at et arabisk angrep var i gjære.

– Over kopper av tyrkisk kaffe og søte kaker ble frøet sådd til det som en dag skulle bli den mest formidable etterretningstjenesten i den moderne verden: Mossad, skriver Mossad. Den formelle etableringen av Mossad skjedde først 22 år senere, men Yishuv drev aktivt etterretningsarbeid under resten av den britiske mandatperioden.

Norsk reder redder Mossad
21. oktober 1967 ble den israelske destroyeren Eilat, opprinnelig brukt av britene under andre verdenskrig, truffet av tre raketter avfyrt fra Egypt. 47 israelske marinegaster ble drept og 41 andre ble alvorlig skadet. Eilat sank. For første gang i historien var et krigsskip ødelagt av langtrekkende raketter, skriver Thomas.

Den israelske regjering bestemte seg for å erstatte den gamle destroyeren med raske kanonbåter med god manøvreringsevne. Det ble levert bestilling av syv båter fra skipsverftet Chantiers de Construction Mécanique de Normandie (CCM) i byen Cherbourg i Frankrike.

26. desember 1968 ødela israelske kommandosoldater 13 libanesiske fly som stod parkert på flyplassen i Beirut, som en gjengjeldelse for et palestinsk angrep mot et El Al-fly i Athen to dager tidligere. Frankrikes president Charles de Gaulle reagerte med å innføre en full våpenboikott av Israel, som dermed mistet sin viktigste våpenleverandør.

Mossad fikk i oppdrag å sikre at kanonbåtene likevel kom på israelske hender. Det var her den norske skipsrederen Ole Martin Siem kom til Mossads redning. På vegne av et ad-hoc Mossad-selskap med navnet Starboat, kjøpte Siem de syv kanonbåtene av franskmennene for å bruke dem til “oljeboring”. Verftet klargjorde derfor skipene til overlevering.

En måned senere, mens lokalbefolkningen var opptatt med å feire julaften, snek 120 israelske sjømenn seg ombord i de syv båtene. Været var stormfullt, men klokken 02.30 første juledags morgen startet motorene. Syv dager senere senere seilte kanonbåtene inn på havnen i Haifa. Mossad visste at de Gaulle aldri ville tilgi Israel for det som skjedde.

Direktører for Mossad
1951-1952 Reuven Shiloah
1952-1963 Isser Harel
1963-1968 Meir Amit
1968-1974 Zvi Zamir
1974-1982 Yitzhak Hofi
1982-1990 Nahum Admoni
1990-1996 Shabtai Shavit
1996-1998 Danny Yatom
1998-2002 Efraim Halevy
2002- Meir Dagan

Forrige artikkelMubarak vil bygge atomreaktor ved Middelhavskysten
Neste artikkelFargede skylapper i Molde
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.