En hyllest til IDF

Dere tror kanskje at dere bare forsvarer dere selv, men faktisk forsvarer dere meg også, sa den britiske obersten Richard Kemp til israelske soldater i Tel Aviv i forrige uke.

Richard Kemp er tidligere øverstkommanderende for britiske styrker i Afghanistan. Vi gjengir her et utdrag av hans tale.

Det er en ære å være i samme rom som dere som bærer IDF-uniformer. Dere tror kanskje at dere kun forsvarer dette landet, mens dere faktisk kjemper mot voldelig jihadisme på vegne av hele den vestlige verden. Og dere er i frontlinjen av kampen.

IDF har gjort mye mer enn andre
Da FNs menneskerettighetsråd behandlet Goldstone-rapporten etter Operasjon Støpt Bly (Israels militæroperasjon for å slå ned på Hamas vinteren 2008-2009), sa jeg til rådet: “I løpet av sine operasjoner i Gaza har de israelske forsvarsstyrkene gjort mer for å ivareta menneskerettighetene til de sivile i en kampsone enn noen annen hær i krigens historie.”

Sivile skjold
Hva lå bak kommentarene mine? Bortsett fra vanlig redelighet og humanitære beregninger visste IDF, og det samme gjør det britiske og amerikanske forsvaret og andre NATO-land, hvor viktig det er å vinne over hjertene og hodene til folket. Særlig i en konflikt hvor de kan vite at å drepe sivile er nettopp det fienden forsøker å lure dem til å gjøre. Hamas, som Hizbollah i Libanon, Taliban i Afghanistan, og som Al-Qaida og Shia-militsene i Irak, bruker sitt eget folk som både et taktisk og et strategisk krigsvåpen.

Hamas brukte dem på et taktisk nivå som menneskelige skjold. For å gjemme seg bak, for å plassere dem mellom deres egne krigere og israelske soldater. Noen ganger har de tvunget kvinner og barn til å være igjen i områder hvor de skal fyre raketter fra.

Men Hamas brukte også folket på et strategisk nivå. De lurte IDFs tropper til å angripe og drepe dem, og utnyttet det på det groveste i media for å sverte IDF. Det er dette som opprørsgruppene gjør nesten på daglig basis i Afghanistan også. De forsøker å provosere NATO-styrkene og afghanske styrker til å drepe lokale innbyggere. Under slike vanskelige forhold tok IDF enestående forbehold for å minimere antallet sivile tap. Når det var mulig gav de sivile minst fire timers forvarsel om hvilke områder som ville bli angrepet, slik at de kunne forlate stedet. Det var en løsning som gav Hamas betydelige fortrinn.

Tok ringerunde
Pilotene i militærhelikoptrene stod fri til å avbryte angrep dersom faren for sivile tap i områdene var for stor. Under hele krigen slapp Israel inn store mengder med humanitær bistand til Gaza, og erklærte daglig ensidig våpenhvile i tre timer på tross av at de visste dette ville gi Hamas viktig tid til å omorganisere seg, skaffe ammunisjon og spre ut styrker til nye angrepssoner. Dette er en faktor som ofte glemmes, på tross av at det økte faren for IDFs egne soldater.

Israelerne slapp én million flygeblader hvor de advarte befolkningen om kommende angrep. De ringte titusenvis av palestinske boliger i Gaza for å oppfordre dem på arabisk til å forlate hjemmene der Hamas muligens hadde lagret våpen, eller være forberedt på kamp. Liknende budskap ble kringkastet på arabisk gjennom israelske radiostasjoner.

Ekstraordinære tiltak
Men på tross av israelernes ekstraordinære tiltak ble et stort antall sivile drept og såret. Det er uunngåelig. La oss ikke glemme: Hamas forsøkte med vilje å lure Israel til å drepe sine egne borgere.

Mange har reagert på mitt syn på IDF. Men ingen har klart å fortelle meg hvilken annen hær i verdenshistorien som har gjort mer for å sikre rettighetene til sivile i en krigssone.

Støttes av FN selv
Faktisk er mine eksempler på tiltak fra IDFs side for å forhindre sivile tap, de samme som kommer fram i en studie publisert av FN selv. En studie viser at prosentandelen sivile mot militære dødsfall i Gaza var med god margin den laveste i en hvilken som helst asymmetrisk konflikt i krigshistorien.

FNs beregninger viser at i slike konflikter verden over dør i snitt tre sivile per militære dødsfall. Tre sivile per soldat som blir drept! Det er også den anslåtte andelen i Afghanistan.

I Irak og Kosovo var det imidlertid verre. Her er andelen nærmere fire sivile per militære dødsfall. Foreløpige beviser tyder også på at tallene var langt verre enn dette i Tsjetsjenia og Serbia.

I Gaza-krigen var tallet under én sivil per militære dødsfall. Dette er et ekstremt lavt antall sivile dødsfall. Informasjonen går på tvers av mange av Goldstones anklager og ulike menneskerettighetsorganisasjoners insistering på at Israel begikk forbrytelser mot menneskeheten.

Står overfor “konspirasjon”
Slik det er i dag, står Israel overfor fiender som søker å delegitimere landet og rettferdiggjøre angrepene på sivile israelere av grupperinger som Hizbollah og Hamas. Dette oppmuntrer til den holdning at enhver motaksjon eller ethvert forsvarstiltak fra Israel er per definisjon disproporsjonalt og bør defineres som kriminelt.

Jo mer støtte denne ideen skal klare å oppnå, desto større blir ustabiliteten mellom Israel og deres naboer. Den undergraver muligheten for en varig fred og forøker mengden blod som vil bli spilt på begge sider i regionen.

Ordets krig
De mektigste våpnene i denne konspirasjonen er juss, diplomati og media. Vi snakker i bunn og grunn om en krig med ord, ord som gis ytterligere potens på internett, ved globaliseringen i det 21. århundre. Men dersom dette er en krig med ord, må vi også bruke ord som motangrep.

Denne ordets krigføring ønsker å undergrave Israels rett til å eksistere som land. Det er dette vi må reise oss imot, slik som vi reiser oss imot enhver bevegelse som ønsker å undergrave eksistensen til legitime, demokratiske stater.

I denne ordets krig er alt som trengs for at delegitimeringens konspirasjonsteori skal lykkes, at gode menn holder munnen lukket. Jeg har nok erfaring med IDF til å kunne si at alle de harde fordømmelsene som de alt for ofte får slengt over dem, ofte fra dem med en anti-israelsk agenda, er komplett uberettigede.

 

Forrige artikkelPåstått “spionring” sjokkerer Hizbollah
Neste artikkelIsraelere ønsker dialog
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Kenneth O. Bakken (f. 1985) har jobbet deltid som journalist for MIFF helt fra år 2004. Fra 1. januar 2011 ble han ansatt på fulltid. Bakken har mastergrad i teologi og misjon fra Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo. Tlf. 47 17 67 80 E-post kenneth@miff.no