Shalit var i ferd med å gi opp håpet om noen gang å se dagslys og sin familie igjen, og var redd for å bli glemt av hjemlandet sitt Israel. Men den israelske regjeringen forhandlet fram en avtale hvor over tusen palestinske fanger ble løslatt fra israelske fengsler i en fangeutveskling.
– Hardt å komme tilbake
I Israel må både gutter og jenter avtjene verneplikt, gutter i tre år og jenter i to år. Shalit var blant dem, tenåringer som daglig arbeider for å sikre Israels eksistens. Under fjernsynsuntervjuet med Kanal 10 fortalte Shalit både om tiden i Hamas’ varetekt og om livet etter at han satte beina på israelsk jord igjen.
– Det var vanskelig å komme tilbake til et normalt liv igjen. Sosialt var det vanskelig. Mennesker har forandret seg og blitt voksne. Du føler at du ble latt tilbake, sier han.
Falsk trygghet
Dagen da han ble kidnappet av Hamas følte han seg trygg, der han satt godt plantet inne i en stor og tilsynelatende ugjennomtrengelig israelsk stridsvogn.
– Jeg tenkte aldri på at noen kunne komme seg ned i stridsvognen og ta meg, sier Shalit.
Under fangenskapet begynte han å bli redd for om det israelske folket hadde glemt ham, og om han noen sinne ville se sine nærmeste igjen.
– Jeg forsøkte å være optimistisk. Å konsentrere meg om de tingene jeg hadde, de små tingene […] Hemmeligheten var å ha et rammeverk. Jeg var alltid aktiv, uttrykte Shalit.
Han forklarte også hvor vanskelig det vil bli for ham å en dag sende sine barn inn i hæren.
– Men når alt kommer til alt har staten reddet meg fra det stedet. Den oppfylte sin rolle i fangeutvekslingen. Den betalte prisen. Derfor vil jeg helt klart sende barna mine i hæren. Jeg håper de ikke vil trenge å tjenestegjøre, men for øyeblikket ser det ikke ut som at det er noe alternativ, sier Shalit.
Lettet av å forlate Gaza
Da israelske medier begynte å skrive om en mulig fangeutveksling, følte han at ting virkelig var i ferd med å skje.
– Da jeg landet i Israel følte jeg at dette kapittelet er over. At det hullet jeg var fanget i… Jeg var ute av det. Under hjemturen følte jeg masse press, frykt for at noe skulle skje, noe skulle gå galt i siste minutt. Da jeg forlot Rafah var jeg lettet, sier den tidligere soldaten.
Kilder: Jerusalem Post, Times of Israel og Ha’aretz.
Se utdrag av intervjuet her (hebraisk):
