Besøk i Damaskus 1997

I august 1997 var en israelsk delegasjon på 42 personer på besøk i Syria. Den syriske regjeringen hadde invitert dem, den israelske regjeringen hadde godkjent besøket. Alle i delegasjonen var israelske arabere, syrerne avslo ønsket om å ha med en jødisk journalist eller to. Delegasjonen bestod av framtredende folk, bl. a. medlemmer av Knesset, ordførere og journalister. Besøket varte en uke. Besøket ble grundig dekket av syriske medier. Ordet Israel ble overhodet ikke nevnt i forbindelse med delegasjonen. De ble bare kalt "1948-arabere". De var, som en israeler uttrykte det, "parlamentarikere fra et ikke-eksisterende land som representerte araberne fra 1948". Delegasjonen traff både den avdøde diktatoren i Syria, Assad, og utenriksminister Farouk Shara. Den møtte også lederne for "nei-fronten" i PLO, Nawaf Hawatmeh og Ahmed Jibril. Assad hånet både daværende statsminister Netanyahu og Arafat under besøket. Assad gav uttrykk for at han føler at han ville kunne lage fred med Barak, men ikke med Netanyahu. - Det har siden snudd seg ganske sterkt, på samme måte som han ikke ville lage fred med regjeringene Rabin og Peres. De israelske, arabiske medlemmene av Knesset kom med uttalelser som er temmelig oppsiktsvekkende: Abdul Wahab Darawshe fra Arabisk, demokratisk parti holdt en tale i flyktningeleiren Yarmuk. Der gikk han inn for at flyktningene fra 1948 skal ha full rett til å vende tilbake til Israel, noe som i så fall ville bety slutten for landet. Han sa at hvis ikke hans tilhørere fikk komme tilbake, ville deres sønner. Og hvis ikke deres sønner heller, så deres barnebarn. Abdul Malik Dahamshe fra samme parti sa at Palestina og Syria er ett hjemland, uatskillelige. Det arabiske folket vil vinne ved sverdet. Seieren vil bli vunnet ved at den arabiske verden går til hellig krig (jihad). Tabel A-Sanaa fra samme parti gav uttrykk for håpet om at Syria vil vinne alle kriger. Det er ganske sterkt når ens eget land er den aktuelle fienden, som man altså ønsker skal tape. Statsminister Netanyahu understreket etter besøket at Israel aldri vil tillate at palestinerne får vende tilbake [men Ehud Barak har siden godkjent prinsippet]. Men, sa han, slike ekstreme uttalelser må ikke få skade det delikate forholdet mellom jøder og arabere i Israel. Med andre ord: Han ville ikke legge noen særlig vekt på uttalelsene. Yossi Sarid, lederen av det venstreorienterte Meretz-partiet, fordømte uttalelsene og kritiserte delegatene fordi de ikke understreket at de er israelere. Han sa også at ingen seriøs, ansvarlig person kan tillate millioner av [arabiske] flyktninger inn i Israel. Han sa at besøket gav ham "en viss frustrasjon". Dette besøket i Syria er et eksempel på de holdningene mange arabiske politikere har stått for og kjempet fram i årevis. Det er en holdning som ikke er forenlig med en fredelig utvikling.

I august 1997 var en israelsk delegasjon på 42 personer på besøk i Syria. Den syriske regjeringen hadde invitert dem, den israelske regjeringen hadde godkjent besøket. Alle i delegasjonen var israelske arabere, syrerne avslo ønsket om å ha med en jødisk journalist eller to. Delegasjonen bestod av framtredende folk, bl. a. medlemmer av Knesset, ordførere og journalister. Besøket varte en uke.

Besøket ble grundig dekket av syriske medier. Ordet Israel ble overhodet ikke nevnt i forbindelse med delegasjonen. De ble bare kalt «1948-arabere». De var, som en israeler uttrykte det, «parlamentarikere fra et ikke-eksisterende land som representerte araberne fra 1948».

Delegasjonen traff både den avdøde diktatoren i Syria, Assad, og utenriksminister Farouk Shara. Den møtte også lederne for «nei-fronten» i PLO, Nawaf Hawatmeh og Ahmed Jibril.

Assad hånet både daværende statsminister Netanyahu og Arafat under besøket. Assad gav uttrykk for at han føler at han ville kunne lage fred med Barak, men ikke med Netanyahu. – Det har siden snudd seg ganske sterkt, på samme måte som han ikke ville lage fred med regjeringene Rabin og Peres.

De israelske, arabiske medlemmene av Knesset kom med uttalelser som er temmelig oppsiktsvekkende:

Abdul Wahab Darawshe fra Arabisk, demokratisk parti holdt en tale i flyktningeleiren Yarmuk. Der gikk han inn for at flyktningene fra 1948 skal ha full rett til å vende tilbake til Israel, noe som i så fall ville bety slutten for landet. Han sa at hvis ikke hans tilhørere fikk komme tilbake, ville deres sønner. Og hvis ikke deres sønner heller, så deres barnebarn.

Abdul Malik Dahamshe fra samme parti sa at Palestina og Syria er ett hjemland, uatskillelige. Det arabiske folket vil vinne ved sverdet. Seieren vil bli vunnet ved at den arabiske verden går til hellig krig (jihad). Tabel A-Sanaa fra samme parti gav uttrykk for håpet om at Syria vil vinne alle kriger. Det er ganske sterkt når ens eget land er den aktuelle fienden, som man altså ønsker skal tape.

Statsminister Netanyahu understreket etter besøket at Israel aldri vil tillate at palestinerne får vende tilbake [men Ehud Barak har siden godkjent prinsippet]. Men, sa han, slike ekstreme uttalelser må ikke få skade det delikate forholdet mellom jøder og arabere i Israel. Med andre ord: Han ville ikke legge noen særlig vekt på uttalelsene.
Yossi Sarid, lederen av det venstreorienterte Meretz-partiet, fordømte uttalelsene og kritiserte delegatene fordi de ikke understreket at de er israelere. Han sa også at ingen seriøs, ansvarlig person kan tillate millioner av [arabiske] flyktninger inn i Israel. Han sa at besøket gav ham «en viss frustrasjon».

Dette besøket i Syria er et eksempel på de holdningene mange arabiske politikere har stått for og kjempet fram i årevis. Det er en holdning som ikke er forenlig med en fredelig utvikling.

---------

Dersom du savner kommentarfelt for Facebook her under artikkelen, er dette dessverre utenfor MIFFs kontroll. Det kan skyldes din nettleser, innstillinger på din nettleser og/ eller innstillinger i din Facebook-bruker. Kommentarer kan sendes til post@miff.no, eller legges inn på MIFFs Facebook-side.

Lettlest bok på 144 sider - perfekt gave til tenåringer og unge voksne som trenger å få en god smak av Israel.
Bestill den nye boken Israelernes overlevelseskraft

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Ingen artikler å vise