a) Grunnleggende sikkerhet dreier seg om utfordringer til selve Israels eksistens og landområde. En viktig side ved dette gjelder Israels evne til å motstå et storstilt angrep fra øst.
b) Aktuell sikkerhet gjelder dagliglivet for israelere i Israel.
Det har vært lite framme i debatten hvor sterkt Baraks politikk undergraver Israels sikkerhet på begge disse feltene, særlig den første.
Grunnleggende sikkerhet
I artikkelen Vestbredden en festning, tar vi opp hvor viktig skråningen ned mot Jordan-elva er for forsvaret av Israel: Terrenget har daler og nokså få veier, og er forholdsvis lett å forsvare. Dette området ligger på Vestbredden. Selve Jordan-dalen er også meget viktig i forsvaret av Israel.
Mesteparten av Israels befolkning, og dermed også de mobiliserings-soldatene som skal forsvare Israel i tilfelle det blir et stort angrep fra øst, bor ved kysten, altså i vest. Dersom det kommer et angrep fra øst, kan det være avgjørende at Israel raskt får overført store troppestyrker fra kysten til Jordan-dalen. Dette er hovedgrunnen til at Israel bygde hovedveien gjennom Samaria, i tillegg til hovedveiene til Jerusalem og videre via Ma’aleh Adumim til Jordan-dalen.
En eventuell rett Israel måtte få til å kjøre til Jordan-dalen gjennom palestinsk område, kan vise seg å ha liten betydning. I en krigssituasjon kan denne retten bli hindret av sabotasje og militær aktivitet fra palestinernes side. Veien gjennom Jerusalem er den eneste veien hvor det bor et stort antall jøder langs det meste av veien, slik at veien er lettere å forsvare. Det eneste området langs fjelltoppene hvor det bor mange jøder, er i Jerusalem og områdene rundt. Disse forholdene øker den strategiske betydningen av byen, og det øker behovet for å kontrollere Jerusalems omland.
Hvis palestinerne får kontroll over deler av Jerusalem og området rundt, mister Israel evnen til å flytte tropper fritt i en kritisk situasjon. Palestinerne vil kunne forsinke bevegelser i situasjoner hvor fart kan være avgjørende for å lykkes med å kaste tilbake et angrep fra øst.
Aktuell sikkerhet
Å dele sikkerhetskontroll etter etniske skillelinjer i Jerusalem betyr i virkeligheten å gjøre den hellige byen om til et Belfast. Det vil tillate snikskyttere å skyte inn i jødiske bydeler. Det er ren dumhet å tro at palestinsk politi og rettsvesen vil anstrenge seg mye for å forhindre dette og straffe synderen.
Vi har allerede fått en smak på dette i bydelen Gilo. Regjeringen nøler med å svare skikkelig på terrorister som skyter fra områder som er under full palestinsk kontroll, fordi det ville kunne føre til en opptrapping av volden. Den samme tankegangen vil kunne gjelde angrep på det jødiske kvarteret i Gamlebyen fra det muslimske kvarteret.
I tillegg til skyting har vi en meget omfattende kriminalitet, med tyveri av et stort antall biler og andre eiendeler. Dersom mange steder er friområder for palestinske kriminelle (slik det nå er på Vestbredden generelt), vil livet for jødene i Jerusalem kunne bli uutholdelig. Det vil føre til at mange jøder flytter vekk, og dermed vil araberne komme nærmere målet om å gjøre Jerusalem til en arabisk by.
Å oppgi kontrollen over noen del av det historiske Jerusalem, undergraver legitimiteten av de zionistiske kravene om å kunne bygge en jødisk stat i Israels land. Å undergrave legitimiteten har i årevis vært et strategisk mål for den palestinske nasjonale bevegelsen. En svekket legitimitet har en klar virkning på utholdenheten i det israelske samfunnet ved framtidige konflikter av ulike størrelser. Til og med Barak innrømmer jo at en avtale med palestinerne ikke vil fjerne risikoen for væpnet konflikt i framtida.
Oppfatningen om at Israel kjemper for en rettferdig sak er et avgjørende element i Israels sikkerhets-situasjon. Å dele Jerusalem vil trolig svekke enda mer de båndene visse sekulære deler av befolkningen har til jødisk historie. Og store deler av de tradisjonalistiske og religiøse gruppene i befolkningen vil også bli demoralisert.
