Kommentar til Clintons tanker

Denne artikkelen er en kommentar til stoffet i artikkelen Clintons tanker.

Bygger på løgn
Bill Clinton har vært oppfattet som en stor Israel-venn. I så fall er det, dessverre, noe som hører fortiden til. Det viser seg ikke minst i at han anvender bevisst løgn. Den første gangen jeg la tydelig merke til det, var da han reiste til Gaza og deltok på et møte i det palestinske nasjonalrådet, PNC. På dette møtet var det en uformell avstemning om at PLOs charter (hvor nesten alle artiklene krever eller forutsetter at Israel blir fjernet) skulle oppheves. Ifølge de like uformelle referatene ble endringen i charteret nettopp ikke vedtatt, det manglet noen stemmer. (Stemmene ble ikke formelt opptalt.) Likevel erklærte Clinton etterpå at nå var charteret ikke noen hindring lenger. Det var altså bevisst løgn i en meget sentral sak.

I sin tale nå sier han at palestinsk terror skyldes «uavhengige aktører» som ikke er under kontroll av Arafat. Det må også være en løgn han framfører mot bedre vitende.

Fred og sikkerhet
Han sier at israelerne tror at de må «velge mellom fred og sikkerhet». Jeg er overbevist om at dersom det hadde vært valget, ville det store flertallet i Israel valgt fred. Det store problemet er at «fredsprosessen» ikke fører til noen fred som fortjener navnet. Ifølge meningsmålingene som er offentliggjort når dette blir skrevet (20.1), mener et stadig større flertall i Israel at uansett hvilke innrømmelser Israel gir, er fred umulig. De palestinske ledernes mål er nemlig fremdeles å utslette Israel, og det er blitt helt klart nå. Man forlanger en «rett til å vende tilbake» som vil bety slutten på Israel. – Det er for å kunne holde på illusjonen om at en fred er mulig at Clinton insisterte på at PLOs charter var opphevet, selv om det altså ikke var det.

Clintons fem punkter
At den palestinske staten skal bestå av et sammenhengende område, betyr flere ting: For det første skal de fleste jødiske bosetningene på Vestbredden og alle i Gaza bort. For det andre kan det bli vanskelig med veier mellom dem som er igjen. For det tredje må det rimeligvis opprettes en ny og «sikker» (dvs. ukontrollert) vei mellom Gaza og Vestbredden.

En del av dette er problematisk, også sikkerhetsmessig.
«Retten til å vende tilbake» må avvises i sin helhet. Den blir ikke praktisert noen andre steder i verden på flyktningestrømmer som er årtier gamle, og hvor andre folk har flyttet inn og har bodd lenge. Det har vært et stort antall slike tilfeller (grekere og tyrkere, tyskere etter 2. verdenskrig, muslimer og hinduer i India/Pakistan, finner fra Karelen og mange andre).

I Israels tilfelle er en tilbakeføring enda mer urimelig enn i andre tilfeller. For Israel har jo tatt imot omtrent det samme antallet jødiske flyktninger fra arabiske land som de araberne som flyktet andre vei. I tillegg har hundretusener av andre jøder fra arabiske land flyktet til Frankrike, USA og andre land. Og dessuten har Israel tatt imot hundretusener av flyktninger fra andre land.

– Det var opprørende å se de arabiske landene samlet til konferanse for å støtte Arafat. De krevde at araberne skulle ha «rett til å vende tilbake», selv om disse landene har jaget flere jøder enn de araberne som flyktet fra Israel. Og forholdene for jøder og andre minoriteter er slik i disse landene at jødene ikke har noe å reise tilbake til.
Israels sikkerhet skal være basert på internasjonale styrker og kontroll. Israel har dessverre meget dårlige erfaringer med internasjonale garantier.

De fine ordene om Jerusalem betyr dessverre i praksis, ut fra det som er lekket ut, at jødene skal miste kontrollen over sine helligste steder, og dette skjer samtidig med at de som skulle få kontrollen, benekter at jødene har noen forbindelse med Jerusalem. Det har bl. a. aldri vært noe jødisk tempel der, ifølge Arafat. I akkurat denne situasjonen skal altså Arafat få full kontroll – suverenitet – over jødenes helligste steder. Se for øvrig artikkelen Jerusalems strategiske betydning og de andre artiklene om Jerusalem.

Dersom «begge parter» skal erklære nå at konflikten er over, vil det ikke ha noe å si. Så lenge skolebøker, forkynnelse i moskeene m.m. flommer over med stoff som sier at jødene ikke skal ha noen selvstendig stat, er enhver slik erklæring meningsløs.

Les også:
Forsvaret om Clintons forslag

---------

Dersom du savner kommentarfelt for Facebook her under artikkelen, er dette dessverre utenfor MIFFs kontroll. Det kan skyldes din nettleser, innstillinger på din nettleser og/ eller innstillinger i din Facebook-bruker. Kommentarer kan sendes til post@miff.no, eller legges inn på MIFFs Facebook-side.

Lettlest bok på 144 sider - perfekt gave til tenåringer og unge voksne som trenger å få en god smak av Israel.
Bestill den nye boken Israelernes overlevelseskraft

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Ingen artikler å vise