Kommentar til Clintons tanker

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Bygger på løgn
Bill Clinton har vært oppfattet som en stor Israel-venn. I så fall er det, dessverre, noe som hører fortiden til. Det viser seg ikke minst i at han anvender bevisst løgn. Den første gangen jeg la tydelig merke til det, var da han reiste til Gaza og deltok på et møte i det palestinske nasjonalrådet, PNC. På dette møtet var det en uformell avstemning om at PLOs charter (hvor nesten alle artiklene krever eller forutsetter at Israel blir fjernet) skulle oppheves. Ifølge de like uformelle referatene ble endringen i charteret nettopp ikke vedtatt, det manglet noen stemmer. (Stemmene ble ikke formelt opptalt.) Likevel erklærte Clinton etterpå at nå var charteret ikke noen hindring lenger. Det var altså bevisst løgn i en meget sentral sak.

I sin tale nå sier han at palestinsk terror skyldes “uavhengige aktører” som ikke er under kontroll av Arafat. Det må også være en løgn han framfører mot bedre vitende.

Fred og sikkerhet
Han sier at israelerne tror at de må “velge mellom fred og sikkerhet”. Jeg er overbevist om at dersom det hadde vært valget, ville det store flertallet i Israel valgt fred. Det store problemet er at “fredsprosessen” ikke fører til noen fred som fortjener navnet. Ifølge meningsmålingene som er offentliggjort når dette blir skrevet (20.1), mener et stadig større flertall i Israel at uansett hvilke innrømmelser Israel gir, er fred umulig. De palestinske ledernes mål er nemlig fremdeles å utslette Israel, og det er blitt helt klart nå. Man forlanger en “rett til å vende tilbake” som vil bety slutten på Israel. – Det er for å kunne holde på illusjonen om at en fred er mulig at Clinton insisterte på at PLOs charter var opphevet, selv om det altså ikke var det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Clintons fem punkter
At den palestinske staten skal bestå av et sammenhengende område, betyr flere ting: For det første skal de fleste jødiske bosetningene på Vestbredden og alle i Gaza bort. For det andre kan det bli vanskelig med veier mellom dem som er igjen. For det tredje må det rimeligvis opprettes en ny og “sikker” (dvs. ukontrollert) vei mellom Gaza og Vestbredden.

En del av dette er problematisk, også sikkerhetsmessig.
“Retten til å vende tilbake” må avvises i sin helhet. Den blir ikke praktisert noen andre steder i verden på flyktningestrømmer som er årtier gamle, og hvor andre folk har flyttet inn og har bodd lenge. Det har vært et stort antall slike tilfeller (grekere og tyrkere, tyskere etter 2. verdenskrig, muslimer og hinduer i India/Pakistan, finner fra Karelen og mange andre).

I Israels tilfelle er en tilbakeføring enda mer urimelig enn i andre tilfeller. For Israel har jo tatt imot omtrent det samme antallet jødiske flyktninger fra arabiske land som de araberne som flyktet andre vei. I tillegg har hundretusener av andre jøder fra arabiske land flyktet til Frankrike, USA og andre land. Og dessuten har Israel tatt imot hundretusener av flyktninger fra andre land.

– Det var opprørende å se de arabiske landene samlet til konferanse for å støtte Arafat. De krevde at araberne skulle ha “rett til å vende tilbake”, selv om disse landene har jaget flere jøder enn de araberne som flyktet fra Israel. Og forholdene for jøder og andre minoriteter er slik i disse landene at jødene ikke har noe å reise tilbake til.
Israels sikkerhet skal være basert på internasjonale styrker og kontroll. Israel har dessverre meget dårlige erfaringer med internasjonale garantier.

De fine ordene om Jerusalem betyr dessverre i praksis, ut fra det som er lekket ut, at jødene skal miste kontrollen over sine helligste steder, og dette skjer samtidig med at de som skulle få kontrollen, benekter at jødene har noen forbindelse med Jerusalem. Det har bl. a. aldri vært noe jødisk tempel der, ifølge Arafat. I akkurat denne situasjonen skal altså Arafat få full kontroll – suverenitet – over jødenes helligste steder. Se for øvrig artikkelen Jerusalems strategiske betydning og de andre artiklene om Jerusalem.

Dersom “begge parter” skal erklære nå at konflikten er over, vil det ikke ha noe å si. Så lenge skolebøker, forkynnelse i moskeene m.m. flommer over med stoff som sier at jødene ikke skal ha noen selvstendig stat, er enhver slik erklæring meningsløs.

Les også:
Forsvaret om Clintons forslag



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Forrige artikkelVestbredden en festning
Neste artikkelJerusalems strategiske betydning
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no