I begynnelsen av desember hadde den israelske bevegelsen Fred Nå en pressekonferanse hvor de kritiserte bosettingspolitikken. Fred Nå var tidligere en massebevegelse som kunne samle titusener (noen ganger hundretusener) av demonstranter. Når er den tallmessig langt mindre.
Ifølge Fred Nå og mange andre utgjør de jødiske bosetterne den kanskje største hindringen for fred. Det sies gjerne at det faktum at den jødiske utbyggingen har fortsatt under 7 år med «Oslo-prosess», er blant de tingene som har virket mest frustrerende for palestinerne og som har gjort at de ikke synes at de får noe igjen for hele prosessen. Noen gir det som en hovedfaktor bak den frustrasjonen som ligger til grunn for opptøyene i høst.
Siden statsminister Ehud Barak fikk makten, har arbeid begynt på 2.830 leiligheter i «bosetninger», og 3.500 til er lagt ut på anbud. Det er omtrent det samme antallet som i tilsvarende perioder under statsminister Binyamin Netanyahu.
«Det kan ikke bli noen avtale hvis vi ikke går tilbake til grensene fra 1967,» sa en talsmann for Fred Nå på pressekonferansen. «Vi må avvikle de fleste, om ikke alle, de israelske bosetningene.» Han avviste Baraks plan om å skape store blokker av bosetninger under israelsk suverenitet og avvikle små bosetninger. Han kalte dette «en plan som ikke virker».
Førsteprioritet må være å avvikle de 16 jødiske bosetningene i Gaza, hvor 6.500 israelere bor blant en million palestinere, sa en annen aktivist fra Fred Nå. Deretter må bosetningene på Vestbredden avvikles, først de som er nær palestinske befolkningssentre.
Ifølge en rapport fra Fred Nå vil det koste over 30 milliarder kroner å avvikle 60 % av bosetningene på Vestbredden og i Gaza. En betydelig del av kostnadene blir å betale erstatninger til dem som bor der nå slik at de kan starte et nytt liv i Israel. Fred Nå mener at 60 % av bosetterne ikke har ideologiske grunner for å bo i «områdene», men bor der fordi det har vært billige og gode leiligheter der.
