I 1917 omfattet begrepet Palestina (i den grad et slikt begrep fantes) også Transjordan (den nåværende staten Jordan).
I juni 1922, en måned før Folkeforbundet skulle gi Storbritannia mandatet over Palestina, utstedte Winston Churchill en hvitbok som ekskluderte Transjordan. Dette området utgjorde 78 % av det tidligere Palestina. Siden ble bare landet vest for Jordan-elva kalt for Palestina.
I 1948 okkuperte Jordan det området vest for Jordan-elva som ikke ble en del av Israel. Denne anneksjonen var det bare to land i verden som anerkjente: Storbritannia og Pakistan. Bare Pakistan anerkjente anneksjonen av Øst-Jerusalem.
Etter krigen i 1948-49 utgjorde Israel 75 % av landet vest for Jordan-elva. Det var da 75 % av 22 %, dvs. 16-17 % av det Palestina som hadde vært før 1922.
Ingen seriøs bevegelse i Israel ser lenger for seg noe område øst for Jordan-elva som en del av Israel.
Det eneste landet i området som fremdeles har reelle tanker om et stor-rike, er Syria. Syrerne mener at deres land skal inkludere Libanon (Vest-Syria), Israel og Jordan (Sør-Syria). For Libanons vedkommende fungerer det allerede nesten som ønsket, det er Syria som kontrollerer det meste av landet.
