Israelere diskuterer nesten hver dag hvilke bosetninger i Judea, Samaria [Vestbredden] og Gaza som må fraflyttes [for å skape fred]. Men de palestinske lederne har ikke begynt å forberede sitt folk på å gi opp Haifa (bildet), Akko, Jaffa og Lod [byer i selve Israel, som araberne forlanger «rett til å vende tilbake til» etter at de flyktet i 1948].
Kravet om å vende tilbake til hjem i Israel er fremdeles blant de sterkeste og allestedsnærværende symbolene på palestinsk nasjonalisme. Det er aldri blitt nedtonet, for ikke å si oppgitt, i de syv årene som er gått siden Oslo-prosessen begynte.
Det er også mange eksempler på religiøse taler i moskeer, kringkastet på palestinsk TV, hvor det blir gjort helt klart at Israel skal bort.
Hovedfeilen ved Oslo-avtalen slik den ble gjennomført, og ved den fredstrategien Clinton og Barak fulgte, var å overse at palestinerne overhodet ikke forbereder seg på å leve i fred med Israel.
Skal det være noen meningsfull fredsprosess, må man gjennomføre de punktene i avtalene som forbyr å oppfordre til vold og ufred. Det er meningsløst å forhandle om grenser, Jerusalem og flyktninger så lenge palestinerne ikke har oppfylt den mest grunnleggende betingelsen: Å anerkjenne Israels rett til å eksistere.
Det må være et absolutt krav at det ikke kan være noen forhandlinger uten at volden slutter. At forhandlingene skal skje uten vold, er et annet punkt i Oslo-avtalen. At det ikke ble overholdt, dømte Clintons og Baraks anstrengelser til å bli mislykket.
Derfor må de palestinske angrepene mot Israel opphøre, ikke bli opptrappet slik Marwan Barghouti og andre ledere for Tanzim [ungdomsorganisasjon innenfor Arafats Fatah]. Den enkleste måten å oppnå det på, er ved ikke å finansiere volden.
Det palestinske styret er i økonomisk krise fordi Israel ikke sender skattepenger så lenge volden varer, områdene er avstengt og araberne ikke sender de pengene de har lovt – først og fremst pga. korrupsjonen i det palestinske området.
Sharon har gjort det klart at det er opp til Arafat selv når han skal få penger og lettelser. Kanskje kan han ikke stanse volden helt. Men han kan i hvert fall stanse sin egen oppfordring og opphisselse til vold og gå offentlig inn for å stanse angrepene på Israel.
Dessverre, og nokså uforståelig, har USA gått inn for at Israel skal betale penger til det palestinske styret mens volden varer. USA burde heller fortelle Arafat at han kan glemme økonomiske lettelser før han gjør alt han kan for å stoppe skytingen. En slik uttalelse ville være et godt tegn på at de uklare tankene som ødela håpet om fred er korrigert, også i Washington.
Fritt etter lederartikkel i Jerusalem Post 12.02.2001
