Tempelplassen (med den tilhørende Vestmuren, i Norge ofte kalt «Klagemuren») er jordens helligste sted for jødene. Muslimene sier at det er det 3. helligste stedet for dem.
Ariel Sharon og flere medlemmer av Knesset gikk opp på Tempelplassen i forbindelse med de store, jødiske helligdagene (nyttår) [28. september 2000]. De besøkte ikke moskeene der, og gjorde ingenting som forstyrret muslimenes gudsdyrkelse. De spyttet ikke verken på eller mot moskeene, og gjorde eller sa ingenting som håner Islam. De sa at de kom med fred. De ville ikke på noen måte stenge Tempelplassen for muslimer. De hevdet bare den retten også jøder har til å besøke sin religions helligste sted.
Dette skulle være en så stor provokasjon at politikere og kommentatorer i Norge mener at det gav muslimene rett til å starte krig! Ariel Sharon har jo vært general og forsvarsminister.
Vi må da spørre: Hvilke hinduer er det som ikke skal ha lov til å besøke Ganges, sin religions helligste sted? Hvilke muslimer skal ikke ha lov til å besøke Mekka? Hvilke katolikker skal ikke kunne besøke Petersplassen? Eller er det bare jøder som provoserer ved å besøke sin religions helligste sted?
Sikkerhetsoppbud
En av anklagene mot Sharons besøk er at over 1.000 israelske sikkerhetsfolk var med opp på Tempelplassen. Det var for at de skulle kunne være sikre på at Knesset-medlemmene ikke ble drept eller såret, og at de skulle kunne håndtere eventuelle episoder uten å måtte skyte. Den palestinske sikkerhetssjefen, Jibril Rajoub, sa nemlig først at besøket var i orden, deretter at det kunne føre til bråk. Da det dagen før var et selvmordsangrep i Gaza, ble sikkerhetsopplegget økt ytterligere.
Det som er en provokasjon i denne saken, er at det i det hele tatt skal være nødvendig med noen form for sikkerhetsoppbud ved slike anledninger. At enhver person, inkludert jødene, skal ha rett til å besøke sin religions hellige steder i fred og trygghet, burde være helt selvsagt.
«Provokasjon»
Derimot synes verden naturligvis ikke at det er noen provokasjon at Arafat åpent sier at det aldri har stått noe jødisk tempel i dette området, og at stedet, inkludert Vestmuren («Klagemuren») derfor ikke er noe hellig sted for jøder. Det ligger da i kortene at jødene skal nektes adgang («demonstrasjoner» ordner det). Det var visst heller ikke noen provokasjon at palestinerne, da de fikk kontroll over Josefs grav ved Nablus, ødela helligdommen. Og aller minst er det noen provokasjon når palestinere kaster stein på jøder som ber ved Vestmuren.
Er det noen annen religion hvor tilhengerne provoserer ved bare å besøke sitt helligste sted, men det er ingen provokasjon at andre bruker vold mot fredelig gudsdyrkelse der? Eller er det bare jøders gudsdyrkelse som vurderes slik? – Jødehatets logikk sitter sterkt i.
Ros til Sharon
29. oktober 2000 så det ut for at Ariel Sharon ganske snart skulle inn i regjeringen. Da sa Nabil Abu Rudaineh, en talsmann for Yasser Arafat, at palestinerne også kunne forhandle med en regjering som inkluderte Sharon. Han påpekte at Sharon var med i samtalene som førte til Wye River-avtalen i Netanyahus tid, at Sharon var med i statsminister Menahem Begins stab da Begin sluttet fred med Egypt, og at det var Sharon som forsvarsminister som evakuerte bosetningen i Yamit i Sinai. – Så mye for hvor reelt det var at Sharons besøk var provokasjon nok til å lage krig.
