Iran

Ali Khamenei
Irans øverste leder ayatollah Khamenei. (Foto: Wikipedia)

Iran er en regional stormakt i Midtøsten. Iran har over 83 millioner innbyggere (9 ganger flere enn Israel) og et areal på 1,6 millioner kvadratkilometer (75 ganger større enn Israel). Det store flertallet av befolkningen i Iran er shia-muslimer. Frem til 1935 hadde landet navnet Persia. Fra 1979 har Iran vært en «islamsk republikk».

Iran grenser til Pakistan i sørvest, Afghanistan i øst, Armenia, Aserbajdsjan og Turkmenistan i nord, Tyrkia i nordvest og Irak  i vest. Landet har kystlinje til Persiabukta i sør og Det kaspiske hav i nord. Persere er den største folkegruppen, men aserbajdsjanere, kurdere, arabere og balutsjere er betydelige minoriteter.

 

Geografi og miljø

Det indre av Iran består av en høyslette som er nesten helt omgitt av fjell. Bare langs kystene er det noe lavland. Iran har subtropisk klima, men det er store forskjeller mellom de nordlige og sørlige delene av landet, og mellom høyland og lavland. Iran er ofte blitt rammet av svært ødeleggende jordskjelv, både i 1968, 1972, 1990 og 2003 har det vær jordskjelv som har kostet tusenvis og titusenvis av menneskeliv.

Irans historie

Perserriket, et av oldtidens viktigste imperier, ble grunnlagt omlag 500 f. Kr. Dagens Iran var imperiets kjerneområde, men det strakte seg på det største fra Hellas i vest til India i øst. I 641 e. Kr. ble landområdet i dagens Iran erobret av araberne, og islam ble innført. 

Sjahen av Iran

Sjah er det gamle persiske ordet for konge eller fyrste. Muhammed Reza Sjah Pahlavi var den siste sjahen av Iran, tvunget fra makten under revolusjonen i 1979. Pahlavi hersket fra 1941. Fra 1950-tallet sikret sjahen seg stadig mer kontroll. I 1975 ble det innført ettpartisystem, de fleste avisene ble lagt ned og statsministeren redusert til sjahens rådgiver.

Savak var den hemmelige politistyrken til sjahen, etablert i 1957. Da islamistene kjempet til seg makten hadde de i første omgang støtte fra flere venstreorienterte og demokratiske grupperinger som ønsket seg bort fra sjahens enevelde og Savaks brutale metoder. Mange av disse støttespillerne ble senere forfulgt av det nye islamstiske regimet.

Islamske revolusjon

Den iranske revolusjon, eller den islamske revolusjon, var en serie hendelser som førte fram til at sjahen ble styrtet som leder av Iran og erstattet med en islamsk republikk under ledelse av ayatollah Ruhollah Khomeini. Demonstrasjoner mot sjahens startet i oktober 1977 og revolusjonen kulminerte i februar 1979.

Iran protester

Iran er styrt av et autoritært regime med betydelige brudd på menneskerettighetene og borgerrettigheter. En rekke ganger har det brutt ut protester i Iran, men disse er blitt nedkjempet med voldelige midler av regimet og deres støttespillere. Flere av protestene har kommet som et resultat av Irans statskontrollerte økonomi, når deler av befolkningen protesterer mot bråe prisøkninger på viktige varer eller tjenester.

Islamisme

Islamisme er en politisk ideologi som har som mål at samfunnet skal styres i henhold til islam. I Iran har shia-muslimske islamister hatt makten siden 1979, og revolusjonen kan sees på som et avgjørende gjennombrudd for islamismen i moderne tid. Iran har siden blitt en sponsor for ekstreme og voldelige islamist-grupper i en rekke land, inkludert Hizbollah og palestinske grupper som kriger mot Israel.

Iran-Irak-krigen

Iran-Irak-krigen begynte 22. september 1980, da Irak invaderte Iran. Krigen varte i nesten åtte år og kostet minst 600.000 mennesker livet. Saddam Hussein, diktatoren i Irak, ønsket å utnytte uroen etter den islamske revolusjonen til å sikre seg oljerike områder i Iran. I juni 1982 hadde Iran vunnet tilbake omtrent alle områdene som Irak erobret på begynnelsen av krigen.

Irans ledere

Ali Khamenei

Seyyed Ali Hosseini Khamenei (født 1939) har vært den øverste lederen i Iran siden 1989. Før den tid var han president fra 1981 til 1989 og en nær medarbeider av revolusjonslederen Ayatolah Khomeini. I 2018 sa Khamenei at Israel «snart vil forsvinne». Han har flere ganger talt på møter hvor deltakerne roper «død over Israel».

Khomeini

Sayyid Ruhollah Musavi Khomeini (født 1902), ofte omtalt som Ayatollah Khomeini, var en iransk politiker og religiøs leder som tok makten i Iran etter revolusjonen i 1979. Det betydde slutten på 2500 år gammelt persisk monarki. Før han vant makten i landet, tilbrakte Khomeini mer enn 14 år i eksil, både i Tyrkia, Irak og Frankrike.

Irans flagg.

Conflict Image miff.no

«I Iran er det ikke noe pressefrihet, ikke noe ytringsfrihet, ikke noe uavhengig rettsvesen, ingen frie valg. Det er ikke noe religionsfrihet, selv ikke for shia-muslimer, som er tvunget av Irans teokrati til å følge noen offisielle regler.» Elliot Abrams


Teheran

Teheran (Tehran på engelsk) er hovedstaden og den største byen i Iran. I hele storbyområdet er det over 16 millioner innbyggere (2018), noe som gjør byen til den mest folkerike i Midtøsten etter Kairo i Egypt. Teheran hadde en betydelig utskiftning av sin befolkning på 1980-tallet, da en stor andel flyktet fra byen på grunn av revolusjonen og Iran-Irak-krigen. Samtidig bosatte et stort antall interne flyktninger fra vest og sørvest seg i hovedstaden.

Hovedstaden i Iran ligger på cirka 1200 meter over havet, på en fruktbar slette sør for Elbursfjellene. Navnet Teheran kommer muligens fra de persiske ordene Tah (slutt eller bunn) og Ran (bakke). Bokstavelig talt blir det «bunnen av bakken», noe som fremstår som en sannsynlig forklaring på navnet med tanken på plasseringen ved foten av fjellet.


Conflict Image miff.no

Iran ligger på «bunnen av bakken» av Elbursfjellene. Den høyeste toppen, Demavend (5670 moh), er en av de høyeste vulkanene i Asia.


Irans hovedstad ligger i den historiske regionen Media. Historikerne tror det har bodd folk i området i tusenvis år, men det er lite skriftlige kilder fra området før 1200-tallet. Da engelskmannen Thomas Herbert besøkte Teheran i 1627 rapporterte han at byen hadde omkring tre tusen hus. Det var kong Agha Mohammad Khan som gjorde Teheran til Irans hovedstad i 1786.


Conflict Image miff.no

Bahá’í er en religion av iransk opprinnelse, men under det islamske regimet er bahaiene blitt kraftig forfulgt og diskriminert. Like etter den islamske revolusjonen i 1979 ble medlemmer av baha’i-troen erklært å være ubeskyttede vantro. Dette satte dem i en enda mer utsatt stilling enn jøder, kristne og zoroastrianere, som alle har begrensede rettigheter i Iran, etter islams tradisjonelle praksis for «beskyttede minoriteter» (dhimmi).


2 April 2015 Atom avtale
Representanter fra landene som inngikk atomavtalen. I midten Irans utenriksminster Mohammad Javad Zarif og EUs utenrikssjef Federica Mogherini. (Foto: USAs utenriksdepartement / Flickr.com)

Irans atomprogram

Iran startet et atomprogram allerede i 1950-årene, da landet var alliert med USA og Vesten. Samarbeidet varte fram til revolusjonen i 1979. En gang etter Iran-Irak-krigen ble det på ny satt fart i Irans atomprogram. Iran er i ferd med å bygge atomvåpenkapasitet, sa Frankrikes utenriksminister så sent som januar 2021.

Iran-avtalen

I 2015 inngikk Iran en avtale (Joint Comprehensive Plan of Action) med de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd pluss Tyskland og EU. Iran-avtalen, eller Atomavtalen med Iran, la begrensninger og et kontrollregime på Irans atomprogram og opphevet sanksjoner mot landet. I Israel og flere sunni-muslimske arabiske land ble avtalen sett på med stor skepsis, noe som blir begrunnet i artikkelen 16 grunner til at Iran-avtalen er en katastrofe.

Parallelt med sitt atomprogram har Iran utviklet og produsert et stort antall langtrekkende raketter, flere av dem med kapasitet til å bære atomstridshoder. Atomavtalen med Iran satte ikke noen stopper for denne utviklingen. Noen av Irans raketter kan allerede nå mål i Europa og hele Israel. Gjennom kontrollen av Hizbollah og Islamsk Jihad (og samarbeidet med Hamas) har Iran også et stort antall kort- og mellomdistanse-raketter siktet inn mot israelske byer.

Bushehr

Bushehr er en havneby i Persiabukta (Den arabiske gulf). Tidligere var Bushehr den viktigste havnebyen i Persia, men fordi den mangler jernbaneforbindelse til det indre av landet har dens betydning blitt redusert. Utenfor Bushehr ligger et atomkraftverk som ble knyttet til elektrisitetsnettet i 2011.

Atomavtale
I april 2018 presenterte Israels statsminister Benjamin Netanyahu bevis for et iransk atomvåpenprogram. (Foto: Amos Ben Gershom, GPO)

Conflict Image miff.no

Atomavtalen med Iran styrket Irans økonomi og dermed deres militære styrker og terrornettverk.


 

Arak

Arak er en viktig industriell by i Iran med over 600.000 innbyggere. Byen ligger 1.700 meter over havet. I Arak har iranerne bygget et atomanlegg med en 40 megawatts termisk reaktor for produksjon av tungtvann. I full produksjon blir det anslått at anlegget årlig kan produsere 9 kilo med plutonium til bruk i atomvåpen.

Fordow

I nærheten av landsbyen Fordow, 32 kilometer nordøst for Qom, bygget Iran, i hemmelighet, et underjordisk anrikningsanlegg for uran. Anlegget ble oppdaget av vestilge etterretningstjenester og meldt av International Atomic Energy Agency (IAEA) i september 2009. Iran fikk sterk kritikk fra vestlige land fordi de ikke hadde informert om anlegget.


Conflict Image miff.no

Antall henrettelser av fanger med dødsdom ligget rundt 250 i året i Iran.


Mohsen Fakhrizadeh Mahabadi

Mohsen Fakhrizadeh Mahabadi, professor i fysikk og en offiser i den iranske revolusjonsgarden, ble i 2018 nevnt som leder av Irans hemmelige atomvåpenprogram av Israels statsminister Benjamin Netanyahu. 27. november ble Fakhrizadeh drept i et attentat i nærheten av den iranske hovedstaden Teheran. I Israel ble Fakhrizadeh og hans atomprogram sett på som en eksistensiell trussel mot den jødiske staten.

Revolusjonsgarden

Revolusjonsgarden i Iran (Islamic Revolutionary Guard Corps) ble etablert i april 1979, kort tid etter at islamistene vant makten under revolusjonen. Hensikten med styrken er å beskytte landets islamske politiske system og bekjempe interne og eksterne trusler mot regimet. Revolusjonsgarden har, i tillegg til flere hundre tusen soldater, også en sterk økonomisk, sosial og politisk rolle i landet.

Qasem Suleimani

Qasem Suleimani var Irans mektigste militære leder for utenlandske operasjoner frem til han ble drept i et luftangrep ved Bagdad internasjonale flyplass 3. januar 2020. USA tok på seg ansvaret for angrepet. Suleimani ledet Quds-styrken i Revolusjonsgarden, en spesialavdeling som spesialiserer seg på hemmelige operasjoner og etterretning.


Conflict Image miff.no

Qasem Suleimani var en av Israels verste fiender. General Soleimani var aktiv i planer om å angripe amerikanske diplomater og soldater i Irak og over hele regionen. General Soleimani og hans Quds-styrke er ansvarlig for dødsfallene til hundrevis av amerikanske soldater og allierte og for å ha skadet tusenvis flere, sa Pentagon i en uttalelse.


Iranske jøder

Antallet iranske jøder har gått dramatisk ned etter den islamske revolusjonen i 1979. Før den tid bodde det 80.000 til 100.000 jøder i landet. Ifølge offisiell statistikk var tallet redusert til 9.000 i 2016. En stor del av de iranske jødene som måtte flykte fra landet har funnet nødhavn i Israel. De fleste jødene dro i de første voldelige årene etter 1979, men de som har bevist sin lojalitet til ayatollahene (blant annet med sterk kritikk og fordømmelse av Israel) må likevel finne seg i å leve som annenrangs borgere.


Conflict Image miff.no

Både Iran og Irak tapte flere hundretusen soldater og sivile i krigen mellom 1980 og 1988.


Conflict Image miff.no

I 1994 angrep terrorister, på oppdrag fra Iran, et jødisk samfunnshus i Buenos Aires, Argentina. 85 personer ble drept i terrorangrepet.


Iran Saudi
Den største konflikten i Midtøsten er kampen om hegemoni mellom Iran og Saudi-Arabia. (Fotomontasje via UN Watch)

Iran terror

Iran har i mange tiår vært en av verdens største sponsorer av terror. Allerede fra 1980-tallet var ayatollah-regimet aktiv med terror mot Israel gjennom støtten til terrororganisasjonen Hizbollah i Libanon. Senere har Iran vært en viktig sponsor for terrororganisasjonene Hamas og Islamsk Jihad.

I 1994 ble et jødisk samfunnshus i Buenos Aires, Argentina, rammet av en kraftig bilbombe. 85 personer ble drept og flere hundre skadet i eksplosjonen. I 2006 sa argentinske aktorer at Iran stod bak terrorangrepet, og at Hizbollah utførte det. I 2015 anklaget den ene aktoren, Alberto Nisman, den daværende argentinske presidenten for å tildekke saken. Nisman ble drept bare noen timer før han skulle vitne i saken.

Iran hæren, ofte forkortet AJA på persisk, er de konvensjonelle militære styrkene til den islamske republikken. Hæren til Iran er delt opp i bakkestyrker, luftstyrker, marine og luftforsvar under en felles kommando. Iranske menn har vernepliktstjeneste på 21 måneder. Aktivt personell i den iranske hæren er på over 400.000 personer.


Conflict Image miff.no

Avstanden mellom Jerusalem og Teheran er omkring 1560 kilometer, noe kortere enn avstanden mellom Oslo og Tromsø.


Iran og Israel

Trusler og hat mot Israel skriver seg ikke bare fra Israels samarbeid med sikkerhetsstyrkene til sjahen. Iranerne ser på Israel som en vestlig bastion i den muslimske verden. Dersom de lykkes med å svekke Israel, eller til og med ødelegge Israel, vil det gjøre Irans mål om regional kontroll og hegemoni mye lettere oppnåelig. Israels nye allianser med sunni-arabiske stater gjør det enda mer viktig for Iran å svekke Israel. I 2021 kom en rapport som viser at skolebøkene i Iran er mer antisemittiske enn noen gang tidligere.

På grunn av sanksjoner og atomavtalen fra 2015 er Irans atomvåpenprogram blitt forsinket, men om noen få år løper restriksjonene i atomavtalen ut. Da vil Iran også ha mer treffsikre og langtrekkende raketter og sentrifuger som er 10 til 20 ganger mer effektive. Israels avsløringer av Irans atomarkiver viser at landet har hatt et militært atomprogram. Det viser også at kunnskapen ble lagret med hensikt å kunne gjenoppta programmet. Les hvilke vurderinger Israel må gjøre knyttet til Irans atomprogram.

Hamas

Hamas mottok lenge økonomisk og militær støtte fra Iran, men det ble et midlertidig brudd i samarbeidet som et resultat av borgerkrigen i Syria fra 2011. I 2012 erklærte Hamas åpen motstand til Assad-regimet, som kjempet en blodig krig mot Hamas-lignende grupper tilknyttet Det muslimske brorskapet. Iran stod på Assad-regimets side, og flyttet mye av sin hjelp til Hamas over til Islamsk Jihad. De siste årene har Iran og Hamas igjen funnet sammen.

Hizbollah

Hizbollah ble etablert av Iran, og ayatollahene i Teheran har fortsatt en overordnet kontroll på bevegelsen. Da Hizbollah deltok i libanesisk valg for første gang i 1992 var det med støtte fra Irans øverste leder Ali Khamenei. «Hizbollah fremmer de originale ideene til islamsk jihad,» sa Ali Larijani, ordfører ved Irans parlament i 2010.

 


Conflict Image miff.no

I borgerkrigen i Syria har Iran kjempet på siden til det alawittiske regimet. Alawittene utgjør 10-12 prosent av befolkningen i Syria og er en religiøs retning som springer ut av shia-islam.


Syria-konflikten

Iran har spilte en avgjørende rolle i Syria-konflikten. Da den syriske borgerkrigen startet i 2011 kastet Hizbollah og Iran seg tidlig inn i kampen i forsvar for Assad-regimet. Flere tusen Hizbollah-krigere og andre shia-krigere er blitt drept og skadet i kampene, i en blodig krig som har kostet over en halv million mennesker livet. Israel har flere ganger bombet våpenkonvoier med avanserte våpen på vei til Hizbollah i Libanon.

De siste årene, i samarbeid med lokale militser, forsterket med shia-muslimske fremmedkrigere fra flere land, har Iran hatt suksess i å ta kontroll over større områder i Jemen, Irak og Syria. Iranernes fremstøt er motivert av å fremme shia-muslimsk tro og levesett og styrke shia-muslimske minoriteter i den arabiske verden. Men målet er også å skape regionalt hegemoni, og her henter iranerne inspirasjon fra sin historie tilbake til det persiske imperiet.

Flere hundre iranske offiserer fra revolusjonsgarden, støttet av tusener av shia-muslimske militssoldater, er allerede på plass i Syria. Irans plan er å utnytte krigen i Syria og skape et Teheran-styrt militært nettverk i Syria som ikke er underlagt de syriske myndighetene i Damaskus. Iran styrker også sin tilstedeværelse med å flytte inn store mengder shia-muslimer i områder av Syria som mange sunni-muslimer har forlatt.

For å styrke Hizbollah og iransk-kontrollerte militser i Libanon og Syria, forsøker Iran å sikre seg kontroll over en forsyningskorridor gjennom Irak. Til tross for amerikansk militær tilstedeværelse øst i Syria, kommer Iran stadig nærmere å realisere dette målet. Etter at Iran har sikret seg kontroll i kjølvannet av Syria-krigen, vil revolusjonsgarden uten tvil øke sitt press mot Jordan

Borgerkrigen i Syria

Iran har sett på borgerkrigen i Syria som en mulighet til å bygge opp konvensjonelle styrker i Israels nærmeste nabolag. Iran hadde fra før slike trussler mot Israel gjennom Hizbollah i Libanon og Hamas og Islamsk Jihad på Gaza-stripen. Så snart som mulig, og senest når atomavtalen løper ut, ønsker Iran å ha så truende konvensjonell styrke i Israels nærmeste nabolag at det avskrekker Israel fra å stanse deres atomvåpenprogram med militær styrke. Målet for Teheran er å sikre like god militær kontroll i Syria som i Libanon.


Conflict Image miff.no

I krigen i Jemen har Iran støttet Houthiene, en shia-muslimsk bevegelse.


Jemen

Jemen ligger helt sør på Den arabiske halvøya. Landet har nærmere 30 millioner innbyggere. I 2004 gjorde shia-muslimer, støttet av Iran, opprør mot myndighetene i Jemen. De siste årene har det utviklet seg til en borgerkrig som har kostet svært mange mennesker livet. Også flere arabiske land er aktive som støttespillere for de krigende partene i Jemen.

I 2011 ble den mangeårige diktatoren i Jemen, Ali Abdullah Saleh, avsatt. Jemen konflikten ble intensivert da Houtih-bevegelsen, som kjemper for Jemens shia-muslimske minoritet, tok kontroll over Saada-provinsen og andre områder i nærheten. I slutten av 2014 og tidlig 2015 tok opprørene gradvis over hovedstaden Sanaa og regjeringsinstitusjonene.

Krigen i Jemen ble enda mer internasjonal i mars 2015, da Saudi-Arabia og åtte andre arabiske land startet bombeangrep mot Sanaa. Ifølge Reuters deltok fly fra Egypt, Marokko, Jordan, Sudan, Kuwait, Emiratene, Qatar og Bahrain. Pakistan sendte marineskip for å delta i en internasjonal våpenembargo av Houthiene.

Jemen krigen ble ikke raskt avsluttet, slik Saudi-Arabia hadde håpet på. Houthiene har klart å bite seg fast, og har, i mars 2021, kontroll over det meste av Nord-Jemen. Ifølge USA og Saudi-Arabia mottar Houthi-regimet våpen og opptrening fra Iran. Irans øverste leder Al Khamenei har erklært sin støtte til Houthiene.