Basiji-militsen har de siste ukene spilt en sentral rolle i ayatollah-regimets forsøk på å slå ned opposisjonens demonstrasjoner i Teherans gater. Baiji’ene er et av president Mahmoud Ahmadinejads sterkeste kort i den iranske maktkampen.
Basiji-bevegelsen har en av de største nettverk i Iran. Den er i praksis én av landets tre militære organisasjoner, sammen med den offisielle hæren og Revolusjonsgarden (IRGC).
Basiji støttet Ahmadinejad
President Mahmoud Ahmadinejad har hatt en langvarig tilknytning til Basiji-bevegelsen, ifølge boken «The Nuclear Sphinx of Tehran». Da han arbeidet som universitetslærer på midten av 1990-tallet skal han ha båret Basiji’enes kaffiyeh, og dermed markert sin ultrakonservative holdning med stolthet. Da han bestemte seg for å delta i presidentvalgkampen i 2005, viste hans offisielle valgkampside på nettet hans medlemskap i Basiji på toppen.
For første gang på nesten 16 år hadde Basiji-bevegelsen fått en politiker som åpent identifiserte seg med dem. Støtten fra Basiji, både under valgkampen og i valglokalene, blir regnet som en av hovedforklaringene til at Ahmadinejad vant presidentvalget i 2005, selv om han da var en outsider.
I mars 2006 fikk Ahmadinejad støtte av Basiji-studentene ved Sharif universitetet i Teheran da han gikk inn for å gravlegge levningene til ukjente iranske soldater fra krigen mot Irak på universitetsområdet. Mer enn 82 prosent av studentene var motstandere av planen, og noen dannet menneskelenke for å stanse gravleggingen, men Basiji-studentene tvang tiltaket gjennom.
Det kan se ut som om Ahmadinejad har belønnet Basiji-bevegelsen lojalitet med å gjøre unntak for dem og IRGCs ledere i sine tiltak mot korrupsjon. Siden 2005 har selskaper som er knyttet til IRGC og Basiji, ifølge forfatterne Yossi Melman og Meir Javedanfar, vunnet mange kontrakter hvor de «klart ikke var det mest passende valg». IRGC skal ha satt opp egne nabolag for sine medlemmer uten noe hensyn til areal- og byggelover.
Plastnøkler til paradis
Basiji-bevegelsens religiøse fanatisme kom sterkest til uttrykk i krigen mot Irak på 1980-tallet. Da Iran gikk tom for mineryddingsutstyr, sendte Revolusjonsgarden helt unge Basisji-medlemmer ut i minefeltene. Rekrutteringsoffiserer ble sendt til fattige og avsidesliggende landsbyer hvor familier ble oppfordret til å sende sine barn til Baiji for islams sak. I egne indoktrineringsleirer fikk guttene høre hvilken herlighet som ventet dem dersom de ville ofre livet for islam. Noen av dem fikk utdelt plastnøkler som skulle åpne døren til paradis for dem.
Basiji’ene ville være lojale mot sin profet inntil døden, og løp ut i minefeltene til den sikre død. Etter at eksplosivene var utløst rykket Revolusjonsgardens soldater fram i de ryddede områdene.
Revolusjonsgarden forstod snart at legemsdelene til sine «offerlam» spredte seg ut over et stort område, og at oppsamlingsjobben var vanskelig. For å løse problemet fikk barnesoldatene fra Basiji utdelt tepper og ordre om å rulle seg ut i minefeltet. På denne måten ble ikke legemsdelene spredt så vidt ut på slagmarken.
Ahmadinejad var medlem av Revolusjonsgarden under siste del av krigen.
