Netanyahu refset Norge og alle andre som hørte på Ahmadinejad

– Til dere som hørte på Holocaust-fornekteren [Mahmoud Ahmadinejad] vil jeg si på vegne av mitt folk, det jødiske folk, og gode mennesker over alt: Eier dere ikke skam? Har dere ingen standarder? tordnet Benjamin Netanyahu i FNs generalforsamling torsdag 24. september 2009.

Er dette en løgn? spurte statsminister Benjamin Netanyahu og viste fram referater av vedtak om jødeutryddelse fra Wannsee-konferansen i 1942. (Foto: FN)

Norge var blant landene som lot sine representanter sitte i salen da Irans president Mahmoud Ahmadinejad talte til FNs generalforsamling dagen før. Som vanlig fordømte han Israel og anklaget den jødiske staten for å drive folkemord på palestinerne. Ahmadinejad kritiserte vestlige land for å ignorere Israels “rasistiske aspirasjoner” og hevdet jøder kontrollerer global politikk og økonomi.

En rekke vestlige delegasjoner forlot salen under Ahmadinejads tale, inkludert Frankrike, USA, Sverige, Danmark, Argentina, Australia, Storbritannia, Costa Rica, Tyskland, Ungarn, Italia og New Zealand.

Utenriksministeren Jonas Gahr Støre mener Ahmadinejad har rett til å bruke FNs talerstol.

– Det er den muligheten de nesten 200 landene i verden har. Men det er ikke en talerstol hvor det er fritt frem til å si hva som helst, sa Støre til VG.

MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Under videoklippene med utdrag av talen følger en norsk oversettelse av Benjamin Netanyahus tale.


Statsminister Benjamin Netanyahu taler i FNs generalforsamling og kritiserer Irans president Mahmoud Ahmadinejad for hans Holocaust-benektelse.


Statsminister Benjamin Netanyahu taler i FNs generalforsamling og kritiserer Goldstone-rapporten. Den palestinske observatøren i FN forlot salen under denne delen av Netanyahus tale.

Benjamin Netanyahus tale til FNs generalforsamling 24. september 2009
Kjære president, mine damer og herrer.

For nesten 62 år siden anerkjente De forente nasjoner retten til jødene, et 3.500 år gammelt folk, til en egen stat i deres forfedres hjemland.

Jeg står her i dag som statsminister i Israel, den jødiske stat, og jeg taler til dere på vegne av mitt land og mitt folk.

FN ble grunnlagt etter blodbadet i Den andre verdenskrig og redslene i Holocaust. Det fikk i oppdrag å forhindre at slike forferdelige hendelser skulle gjenta seg. Ingenting har undergravet dette sentrale oppdraget mer enn systematisk angrep på sannheten.

I går stod Irans president på dette podium og spydde ut sine siste antisemittiske forbannelser. Bare noen få dager tidligere hevdet han igjen at Holocaust er en løgn.

Sist måned besøkte jeg en villa i Wannsee, en bydel i Berlin. 20. januar 1942 møttes høyere nazi-ledere her og bestemte seg for, etter et rikelig måltid mat, å utrydde det jødiske folk. Detaljerte referater fra dette møtet er tatt vare på av skiftende tyske regjeringer.
Her er en kopi av dette referatet hvor nazistene vedtok en klar instruksjon på hvordan utryddelsen av jødene kunne gjennomføres. Er dette en løgn?

En dag før jeg var i Wannsee, ble jeg gitt i Berlin de originale plantegningene for konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Disse planene er personlig signert av Hitlers nestkommanderende Heinrich Himmler. Her er en kopi av tegningene for Auschwitz-Birkenau, hvor én million jøder ble myrdet. Er dette også en løgn?

I juni besøkte president Obama konsentrasjonsleiren Buchenwald. Var det en løgn president Obama besøkte? Og hva med de overlevende fra Auschwitz som fremdeles bærer nummer på armen tatovert inn av nazistene? Er disse tatoveringene en løgn?

En tredel av jødene forsvant i flammehavet. Nesten hver eneste jødiske familie ble berørt, inkludert min egen. Min kones besteforeldre, hennes far, to søstre, tre brødre, alle hennes tanter, onkler og kusiner ble myrdet av nazistene. Er dette også en løgn?

I går talte mannen som kaller Holocaust en løgn fra dette podium. Jeg vil rose dem som nektet å komme og de som forlot rommet i protest. Dere stod opp for moralsk klarhet og dere gav ære til deres land.

Men til de som hørte på denne Holocaust-fornekteren vil jeg si på vegne av mitt folk, det jødiske folk, og gode mennesker over alt: Eier dere ikke skam? Har dere ingen standarder?

Mindre enn seks tiår etter Holocaust gir dere legitimitet til en mann som benekter at mord på seks millioner jøder fant sted og lover å slette ut den jødiske staten. For en skam! For en spott av FNs charter!

Kanskje noen av dere tror at denne mannen og hans foraktelige regime bare truer jøder. Dere tar feil. Historien har vist oss igjen og igjen at det som starter med angrep på jøder, til slutt ender med å oppsluke mange andre.

Det iranske regimet er drevet av en ekstrem fundamentalisme som eksploderte på verdensscenen for tre tiår siden etter å ha ligget i dvale i århundrer.

I løpet av de siste tretti år har denne fanatisme bredt seg over hele verden med en morderisk vold og en kaldblodighet som ikke gjør forskjell i sitt valg av ofre. Den har uten følelser slaktet muslimer og kristne, jøder og hinduer, og mange andre. Selv om den består av forskjellige varianter, så ønsker tilhengerne av denne utilgivende tro å føre menneskeheten tilbake til middelalderen. Hvor de får muligheten, innfører de reaksjonære regimer hvor kvinner, minoriteter, homofile eller enhver som ikke blir ansett å være rett-troende, blir brutalt undertrykket.

Kampen mot denne fanatismen setter ikke tro opp mot tro eller sivilisasjon opp mot sivilisasjon. Det setter sivilisasjon mot barbari, det 21. århundret mot det 9. århundret, de som holder livet hellig mot de som herliggjør døden. Primitivismen til det 9. århundret burde ikke være noen utfordring for fremgangen i det 21. århundre. Ønsket etter frihet, teknologiens makt og kommunikasjonen rekkevidde burde gi en sikker seier.

Når alt kommer til alt kan ikke historien vinne over framtiden. Og framtiden tilbyr alle nasjoner fantastiske mengder håp. Farten i utviklingen øker eksponentielt. Det tok oss århundrer å gå fra trykkerkunsten til telefonen, tiår fra telefonen til datamaskinen og bare noen få år fra datamaskinen til internett.

Det som så umulig ut for få år siden er allerede foreldet, og vi kan knapt fatte de endringer som ennå ikke har kommet.

Vi vil løse den genetiske koden. Vi vil helbrede det uhelbredelige. Vi vil forlenge våre liv. Vi vil finne billige alternativer til fossilt brensel og rense planeten.

Jeg er stolt over at mitt land Israel er i front i disse framskrittene – som ledende innovatør i vitenskap og teknologi, medisin og biologi, landbruk og vann, energi og miljø. Disse innovasjonene tilbyr hele verdens menneskehet en sollys framtid med fantastiske løfter.

Men dersom den mest primitive fanatisme kan få de mest dødelige våpen, kan historiens marsj bli satt tilbake for en tid. Og som i den forsinkede seier over nazistene, vil framskrittets og frihetens styrker bare vinne etter en forferdelig pris av blod og verdier som har går tapt for menneskeheten.

Det er derfor forholdet mellom religiøs fanatisme og masseødeleggelsesvåpen er den største trusselen verden står overfor i dag. Det viktigste for denne organisasjonen er å forhindre tyrannene i Teheran fra å få atomvåpen.

Er medlemmene i FN klar for denne utfordringen? Vil det internasjonale samfunn konfrontere en despotisme som terrorisere sin egen befolkning når de modig demonstrerer for frihet?

Vil de ta affære mot diktatorene som stjal et valg i åpent dagslys og skjøt ned iranske protestanter som døde i gatene, kvalt i sitt eget blod?

Vil det internasjonale samfunn stanse verdens mest ødeleggende sponsorer og utøvere av terror?

Fremfor alt, vil det internasjonale samfunn stanse terrorregimet Iran fra å utvikle atomvåpen, noe som vil sette hele verdensfreden i fare?
Folket i Iran er modige nok til å stå opp mot dette regimet. Folk med godvilje omkring i hele verden står sammen med dem, slik som tusenvis som har demonstrert utenfor denne sal. Vi FN stå ved deres side?

Damer og herrer.
FNs oppførsel blir fremdeles fulgt nøye, og de siste tegn er ikke oppmuntrende.

I stedet for å fordømme terroristene og deres iranske bakmenn, er det noen her som har fordømt deres offer. Det er nøyaktig det en fersk FN-rapport om Gaza gjorde, som på feil grunnlag sidestilte terrorister med dem som de angrep.

I åtte lange år avfyrte Hamas tusenvis av raketter fra Gaza-stripen, granater og raketter mot nærliggende israelske byer. År etter år, mens disse raketter med overlegg ble avfyrt mot våre sivile, ble ikke en eneste FN-resolusjon vedtatt for å fordømme disse kriminelle angrepene.

Vi hørte ikke noe – absolutt ingenting – fra FNs Menneskerettighetsråd. Dersom det noen institusjon som har et feil navn så må det være den.

I 2005, med ønske om å fremme freden, trakk Israel seg ensidig ut fra hver eneste centimeter av Gaza. Israel avviklet 21 bosetninger og evakuerte over åtte tusen israelere.

Vi fikk ikke fred. I stedet fikk vi en iransk-støttet terrorbase 80 kilometer fra Tel Aviv. Livet i israelske landsbyer og byer rundt Gaza ble et mareritt.

Dere forstår. Hamas-rakettene fortsatte ikke bare, men de tidoblet seg. Igjen var FN stille.

Til slutt, etter åtte år med ubrutte angrep, var Israel tvunget til å svare. Men hvordan skulle vi ha svart?

Vel, det er bare et eksempel i historien hvor tusenvis av raketter ble avfyrt mot et lands sivilbefolkning. Det skjedde da nazistene bombet britiske byer under andre verdenskrig.

I den krigen jevnet de allierte tyske byer ved jorden og hundretusenvis av mennesker ble drept. Israel valgte å svare annerledes. I møte med en fiende som gjorde en dobbel krigsforbrytelse med å angripe sivile og gjemme seg bak sivile, prøvde Israel å gjennomføre målrettede angrep mot dem som avfyrte rakettene.

Det var ingen enkel oppgave fordi terroristene avfyrte raketter fra bolighus og skoler, brukte moskeer som våpenlagre og fraktet eksplosiver i ambulanser.

Israel, på den andre side, prøvde å minimere tap ved å be sivile palestinere forlate områdene som var utsatt. Vi slapp utallige flyveblad over deres hjem, sendte tusenvis av tekstmeldinger og ringte tusenvis av mobiltelefoner for å be folk om å forlate området.
Aldri har noe land gjort slike ekstraordinære tiltak for å flytte fiendens sivilbefolkning ut av faresonen. Men i en slik klar sak, hvor det var lett å skille aggressor og offer, hvem var det FNs Menneskerettighetsråd valgte å fordømme? Israel.

Et demokrati som på lovlig vis forsvarte seg selv mot terror blir straffet på verste vis [hanged, drawn and quartered] og behandlet utrettferdig. Med disse forskrudde standardene ville FNs Menneskerettighetsråd tiltalt Roosevelt og Churchill som krigsforbrytere. For en forvrengning av sannheten! For en forvrengning av rettferdighet!

Delegater til FN.

Vil dere akseptere denne farsen? Dersom dere gjør det, vil FN gå tilbake til sine mørkeste dager, da de verste forbryterne mot menneskerettigheter dømte lovlydige demokratier, da zionisme ble likestilt med rasisme og et automatisk flertall kunne erklære at jorden er flat.

Dersom denne organisasjonen ikke avviser rapporten, vil det sende et budskap til terrorister over alt: Terror lønner seg. Dersom dere starter angrep fra tett befolkede områder, vil dere få immunitet.

Ved å fordømme Israel vil denne organisasjonen også gi et dødelig slag mot freden. La meg forklare. Da Israel forlot Gaza håpet mange at rakettangrepene ville ta slutt. Andre trodde at Israel i det minste ville få internasjonal støtte til å utøve sin selvforsvarsrett.

Hvilken rett? Hvilket selvforsvar?

Det samme FN som oppmuntret Israel da vi forlot Gaza og lovte å støtte vår rett til selvforsvar, anklager oss nå – mitt folk, mitt land – for krigsforbrytelser? Og for hva? For å handle ansvarlig i selvforsvar. For en parodi!

Det var riktig av Israel å forsvare seg mot terror. Denne ensidige og urettferdige rapporten setter alle regjeringer på prøve. Vil dere stå sammen med Israel eller sammen med terroristene?

Nå må vi kjenne svaret på dette spørsmålet. Nå og ikke senere. Fordi, hvis Israel igjen blir bedt om å ta risiko for fred, må vi vite i dag at dere vil stå sammen med oss i morgen.

Bare hvis vi har tillit til at vi kan forsvare oss selv vil vi ta mer risiko for fred.

Damer og herrer.

Hele Israel ønsker fred. Hver gang en arabisk leder virkelig ønsket fred med oss, skapte vi fred. Vi inngikk fred med Egypt ledet av Anwar Sadat. Vi inngikk fred med Jordan ledet av kong Hussein.

Og dersom palestinerne virkelig ønsker fred, vil jeg, min regjering og Israels folk, skape fred. Men vi ønsker en virkelig fred, en forsvarbar fred, en permanent fred.

I 1947 stemte denne organisasjonen for å etablere to stater for to folk – en jødisk stat og en arabisk stat. Jødene aksepterte resolusjonen. Araberne avviste den. Vi ber palestinerne om endelig å gjøre det de har avvist i 62 år: Å si ja til en jødisk stat.

Akkurat som vi blir bedt om å anerkjenne nasjonalstaten til det palestinske folk, må palestinerne bli bedt om å anerkjenne nasjonalstaten til det jødiske folk. Det jødiske folk er ikke fremmede erobrere i Israels land. Dette er landet til våre forfedre.

På veggene utenfor denne bygning er det skrevet den flotte bibelske visjonen av fred: “Nasjonene skal ikke løfte opp svert mot nasjoner. Det skal ikke lenger være noen som lærer krig.” Disse ordene ble talt av den jødiske profeten Jesaja for 2800 år siden, mens han gikk rundt i mitt land, i min by – i Judeas fjell og i gatene i Jerusalem. Vi er ikke fremmede i dette landet. Det er vårt hjemland.

Selv om vi er fast forbundet til dette landet, forstår vi at palestinerne også lever der og ønsker et eget hjem. Vi ønsker å leve side ved side av dem, to frie folk i fred, fremgang og respekt.

Men vi må ha sikkerhet. Palestinerne skal få all myndighet til å styre seg selv, bortsett fra en håndfull rettigheter som kan sette Israel i fare.

Det er derfor en palestinsk stat må bli effektivt demilitarisert. Vi ønsker ikke et nytt Gaza, en ny iransk-støttet terrorbase som omringer Jerusalem og troner på toppen av åsene noen kilometer fra Tel Aviv.

Vi ønsker fred.

Jeg tror en slik fred er oppnåelig. Men bare dersom vi slår tilbake terrorstyrkene, ledet av Iran, som ødelegger fred, eliminerer Israel og forrykker verdensordenen.

Spørsmålet er om det internasjonale samfunnet er klar til å konfrontere disse styrkene eller leve med dem.

For over 70 år siden klaget Winston Churchill over det han kalte “menneskehetens bekreftede evne til ikke å lære”, den triste vanen siviliserte samfunn har til å sove inntil faren nesten kjører over dem.
Churchill beklaget seg over det han kalte “mangelen på framsyn, uvilligheten til å handle når handlingen vil være enkel og effektiv, mangelen på klar tenkning, forvirringen i rådgivning inntil krisen oppstår – inntil selvoppholdelsesdriften slår inn for fullt”.

Jeg taler i dag i håp om at Churchills vurdering av “menneskehetens bekreftede evne til å ikke lære” vil bli bevist å være feil. Jeg taler her i dag i håp om at vi kan lære fra historien – at vi kan forhindre faren i tide.

I ånden til de udødelige ord talt av Josva for tre tusen år siden, la oss være sterke og ved godt mot. La oss konfrontere denne trussel, sikre vår framtid og, om Gud vil, skape en varig fred for de kommende generasjoner.

Forrige artikkelAbbas: – Intet grunnlag for forhandlinger
Neste artikkelMiraklet Israel
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -