Våpenlasten i lasteskipet Victoria, som Hamas skulle bruke til å drepe sivile israelere, er en av Irans mange krigshandlinger som gir Israel juridisk grunnlag for en militær respons, skriver jusprofessor Alan M. Dershowitz.
– Det mest realistiske alternativet er et preventivt militært angrep tilsvarende det som Israel gjennomførte mot Iraks atomreaktor i 1981, skriver Dershowitz i Jerusalem Post. Før Israel ødela Saddam Husseins atomambisjoner, prøvde også Iran å ødelegge Iraks reaktor. Israel har rett til å gjøre det Iran selv prøvde å gjøre – å hindre en dødelig fiende fra å utvikle våpen som kan gjøre massedrap på landets innbyggere, påpeker Dershowitz.
Israel kan svare
Etter internasjonal lov har Iran gjennomført flere krigshandlinger mot Israel som kan rettferdiggjøre et væpnet israelsk motsvar. Det kanskje klareste tilfellet finner man ved å gå tilbake til 1992, da iranske ledere gav ordre til et dødbringende angrep mot Israels ambassade i Argentina. Et væpnet angrep på en ambassadebygning må vurderes på samme måte som et angrep mot en stats suverene territorium. I tillegg kommer iranske lederes uttalte ønske om å slette Israel fra kartet og en rekke tilfeller hvor iranernes rolle i krigshandlingene til Hamas og Hizbollah er blitt avslørt.
– Til og med FNs charter tillater et ensidig svar på et væpnet angrep, påpeker Dershowitz. I krigshistorien er våpenleveranser til en erklært fiende som er under blokade, som Hamas på Gaza-stripen, vurdert som en krigshandling. Det er også bombing av ambassader.
Rett til å stanse trussel
Katastrofen i Japan har igjen satt fokus på den alvorlige trusselen fra radioaktiv stråling. Dersom Iran får fortsette å anrike uran ukontrollert, kan den neste våpenlasten til Gaza-stripen inneholde en såkalt «dirty bomb», en sprengladning som kan spre radioaktivt kjernefysisk materiale når den eksploderer. En «dirty bomb» kan gjøre ufattelige skader i et lite land som Israel.
– Israel har rett til å hindre at deres sivilbefolkning blir drept av iranske våpen, spesielt masseødeleggelsesvåpen. Iran ville ikke ha noe grunnlag for å protestere mot et målrettet angrep mot deres atominstallasjoner som utvikler våpen som kan bli brukt til å oppnå Irans erklærte mål om å slette Israel fra kartet og drepe millioner av landets innbyggere, skriver Dershowitz.
I Irans tilfelle er det ikke tilstrekkelig å true med gjengjeldelse, mener jusprofessoren. Irans ledere har åpent signalisert at en tosidig atomkrig vil være akseptabelt – for den vil ødelegge Israel, men bare skade den muslimske verden.
– En selvmordsnasjon kan ikke bli avskremt med trussel om gjengjeldelse, kommenterer Dershowitz.
Siste utvei
Den amerikanske juristens argumenter betyr ikke at han nødvendigvis støtter noe militært angrep mot Irans atomreaktorer nå. At Israel har rett til å gjennomføre et angrep, betyr ikke at det kan være lurt å vente til et mer passende tidspunkt.
– Krigens lover krever ikke at et militært svar på et væpnet angrep må gis umiddelbart. Nasjonen som er blitt angrepet kan utsette sitt motangrep uten å la sin rett [til et slikt motangrep] gå fra seg. Et militært angrep må alltid komme som siste utvei, etter at andre forsøk har sviktet, skriver Dershowitz.
Andre mulige tiltak er ulik sabotasje og sanksjoner. Kanskje kan datasystemene knyttet til Irans atomprogram bli satt permanent ut av spill?
Til syvende og sist mener Dershowitz at militære tiltak ikke må utelukkes. Nesten alle håper at det ikke vil være nødvendig, men håp er ingen politisk kurs å styre etter, påpeker han. «Å være forberedt på krig er en av de mest effektive måter å sikre fred,» sa president George Washington.
