Systematisk undertrykking av baha’iene i Iran

Undertrykkelsen av baha’ier i Iran har aldri vært mer intens enn de siste 30 år etter den islamske revolusjonen.

Baha'i-ledere som er dømt til fengsel i Iran. (Skjermdump fra news.bahai.org)
Baha'i-ledere som er dømt til fengsel i Iran. (Skjermdump fra news.bahai.org)

Baha’i religionen vokste fram i det som nå er Iran i andre halvdel av 1800-tallet. Trossamfunnet vokser raskt, på verdensbasis finnes det omtrent seks millioner baha’ier, ifølge Store norske leksikon. I 1963 var antallet beregnet til ca. 408.000. Baha’i religionens verdenssenter ligger i Haifa i Israel. I Norge er baha’i et registrert trossamfunn med omlag tusen medlemmer.

 

Ubeskyttede vantro

31. oktober 2011 fortalte Firuz Kazemzadeh i Wall Street Journal om situasjonen for de ca. 300.000 tilhengere av baha’i-religionen i Iran. Han er professor emeritus i historie ved Yale universitetet og tidligere medlem av USAs kommisjon for internasjonal religionsfrihet.

Som professor i USA har Kazemzadeh undervist studenter som senere har blitt senatorer, ambassadører og framstående akademikere – til og med en president.

– Dette ville vært umulig dersom jeg bodde i min families hjemland Iran. Som baha’i ville det vært forbudt for meg å undervise, og jeg kunne til og med blitt fengslet, slik syv baha’i-pedagoger nå er, skriver Kazemzadeh.

Like etter den islamske revolusjonen i 1979 ble medlemmer av baha’i-troen erklært å være ubeskyttede vantro. Dette satte dem i en enda mer utsatt stilling enn jøder, kristne og zoroastrianere, som alle har begrensede rettigheter i Iran, etter islams tradisjonelle praksis for ”beskyttede minoriteter” (dhimmi).

– To hundre baha’i-ledere er henrettet etter den islamske revolusjonen. Regimet har forbudt baha’i institusjoner, konfiskert deres eiendom, vanæret deres gravplasser, ødelagt deres hellige steder. Baha’ier er under konstant, statlig støttet press til å forlate sin tro, skriver Kazemzadeh.

 

Angrep på utdanning

Undertrykkelsen av baha’ier har i særlig grad hatt som siktemål å ødelegge deres muligheter for intellektuell og økonomisk utvikling.  I 1991 godkjente Irans øverste leder Ali Khamenei det såkalte Golpaygani-dokumentet, hvor baha’ier blant annet ble nektet adgang til høyere utdanning på universitet.

Som en reaksjon på barrierene i utdanningssystemet, hadde baha’ier satt opp sitt eget undervisningssystem for høyere utdanning allerede fire år tidligere. Undervisningen ble gitt i private stuer og garasjer. Baha’i-professorer, som ble nektet jobb andre steder, underviste i språk, biologi, ingeniørfag, litteratur og musikk – men ikke religion. Baha’i Institute for Higher Education har unnlatt å undervise i baha’ienes egen religion for å holde seg innenfor loven. Ingen lov forbød undervisning i andre fag, så instituttet brøt verken bokstaven eller ånden i noen lov, skriver Kazemzadeh.

Etter hvert ble studenter fra baha’i-programmene tatt opp til master- og doktorgradsstudier i utlandet. Men akademisk suksess for baha’ier kunne ikke ayatollah-regimet akseptere. I 1996 og 1998 ble hjem hvor undervisning fant sted raidet, og utstyr konfiskert. I den andre aksjonen ble 36 medarbeidere arrestert av ”agenter fra informasjonsdepartementet” og instituttet ble erklært stengt. Regimet krevde et løfte om å ikke samarbeide mer med instituttet, men alle nektet, forteller Kazemzadeh.

 

Nye dommer i år

Angrepene på baha’ienes undervisningssystem pågår fremdeles. 22. mai i år ble 39 hjem ransaket, og arrestasjoner og forhør av medarbeidere og studenter har pågått siden. I oktober ble syv medarbeidere i baha’i-instituttet dømt av revolusjonsdomstolen i Teheran til fengsel i til sammen 30 år. En advokat av baha’iene, Abdolfattah Soltani, holdes i fangenskap, skriver Kazemzadeh.

De siste årene har noen opposisjonelle protestert mot behandlingen av baha’i-samfunnet i Iran. I 2009 erklærte 249 akademikere, forfattere, artister og menneskerettighetsaktivister at de var ”skamfulle” over behandlingen baha’ier har fått de siste 150 år.

– Den ekstreme undertrykkelsen baha’ier opplever er ikke enestående. Irans regime rammer også andre minoriteter, i tillegg til kvinner, intellektuelle og andre. Dette gjør at mange iranere føler solidaritet med baha’iene, tror professoren.

– At baha’ier i virkeligheten er fredløse i sitt eget land er et angrep på menneskelig verdighet. Vi håper resten av verden ikke lukker øyene, avslutter Kazemzadeh sin artikkel.

 

Mer å lese

 

Jødene i Israel følger nøye med på hvordan etniske og religiøse minoriteter blir behandlet i nabolandene. Det de ser gjør dem overbevist om nødvendigheten av å bevare Israel som en stat hvor jødene kan være i flertall og styre sin egen skjebne. Bli medlem i MIFF dersom også du støtter jødenes rett til et nasjonalt hjemland.

Forrige artikkelFN: – Fem tusen er drept i Syria
Neste artikkelIsraelsk lov står maktesløs overfor voldelige bosettere
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.