Iran-krig kan koste Israel 250 milliarder

USAs forsvarssjef Martin Dempsey innrømmer at Jerusalem og Washington ser helt ulikt på hvor god tid verden har på å stanse Iran.
Illustrasjon: IDF
Illustrasjon: IDF

«Alle trenger å lese om Israel på miff.no.» Hvis du er enig, trenger vi deg som medlem av MIFF slik at skoleelever og andre kan få israelske perspektiver gratis tilgjengelig på norsk. Bare en liten brøkdel av våre nettgjester er medlemmer. Klikk her for å registrere deg nå (fra kr. 4,- per uke)

Ifølge fjernsynskanalen Kanal 10 vil blant annet tapt arbeidstid koste staten nærmere 60 milliarder kroner, mens 11 milliarder vil forsvinne i ammunisjon og gjenoppbygging av bygninger og boliger. Eventuelle utgifter på tap av jagerfly, stridsvogner, helikoptre og annet kostbart militærutstyr vil komme i tillegg.

Handelen i Israel vil sannsynligvis oppleve en nedgang på ti prosent over en femårsperiode, som utgjør rett i underkant av 180 milliarder kroner.

– Bruker ulike klokker
Den amerikanske forsvarssjefen Martin Dempsey bekreftet søndag at Israel og USA ser svært ulikt på Iran-spørsmålet, hva angår tiden man har til rådighet. Jerusalem føler seg ekstra presset fordi de lever i samme region som Teheran, forklarte han.

– De (israelerne) lever med en eksistensiell bekymring som vi ikke lever med, sa generalen.

Dempsey avslørte at han avholder ukentlige samtaler med sin israelske kollega Benny Gantz, for å koordinere etterretningsinformasjon.

– Vi koordinerer etterretningen og vi diskuterer regionale implikasjoner. Vi har innrømmet overfor hverandre at våre klokker tikker med ulik hastighet, sa han.

– Vil ikke skape rift med USA
På tross av disse ulike oppfatningene, mener Israels ambassadør i USA, Michael Oren, at det ikke eksisterer “noen krise i forholdet” til amerikanerne. Han mener heller ikke det ville skapt knuter på tråden med Washington, dersom Jerusalem bestemmer seg for å angripe Irans atominstallasjoner på egenhånd.

– Amerikanerne hører truslene som kommer fra iranske ledere, som ønsker å ødelegge Israel. For meg virker det åpenbart som at amerikanerne spør seg selv: “Hva ville vi gjort dersom vi var i deres sted?” Dersom Israel til slutt bestemmer seg for å gå til aksjon mot Iran, vil vi få ekstremt bred støtte fra det amerikanske folk og Kongressen. Og president Barack Obama vil fortsette å anerkjenne vår rett til å forsvare oss selv på egenhånd. Det vil ikke skape noen rift i forholdet til USA, tror Oren.

 

Ulik “rød linje”
Israel mener at siste frist til å angripe Iran er når landet har klar alle de delene som skal til for å lage en atombombe. USA mener at man kan leve med at Iran har alle delene, og vil vente til iranerne beslutter at bomben skal settes sammen. Israelerne mener at det er for usikkert.

Oren sier at valgene i USA i november ikke er en faktor i bildet når Israel avgjør om det må angripe Irans atominstallasjoner.

 

Meningsmålinger
To meningsmålinger i USA i det siste gir noe ulikt resultat. Reuters/Ipsos Public Affairs viser at 62 prosent av amerikanerne støtter at Israel tar militære tiltak hvis det er bevist at Iran bygger atomvåpen. Den andre, foretatt av ABC News/Washington Post viser at bare 42 prosent av amerikanerne støtter at Israel bomber Irans atominstallasjoner, mens 51 prosent er imot det.

Oren mener at i Kongressen og andre steder vil amerikanerne spørre seg selv: Hva ville amerikanerne selv ha gjort hvis det ble en tilsvarende trussel mot dem som det er mot Israel? Han tror at mange vil komme til at USA ville ha angrepet.

 

“USA vet ikke alt”
Herzl Bodinger var øverstkommanderende for Israels flyvåpen fra 1992 til 1996. Han har nylig uttalt at Israel burde ha bombet Irans atomanlegg i 2005, da alt ennå var på ett sted.

Han sa: Hvis vi angriper Iran nå, kommer det raketter over Israel. Hvis vi venter til amerikanerne bomber, kommer det også raketter.

Bodinger kommenterte at USAs stabssjef har sagt at Israel ikke er i stand til å ødelegge Irans atom-installasjoner. Bodinger sa at USA ikke vet fullt ut hva Israel er i stand til. Amerikanerne vet ikke alt, sa han.

 

Færre gjennomfører “aliyah”
En konsekvens av at Midtøsten kan være i ferd med å nærme seg kokepunktet, er at færre diasporajøder gjennomfører “aliyah” enn tidligere. Sjef i Jewish Agency, Natan Sharansky, kunne søndag fortelle at titalls jøder har avbrutt sin planlagte emigrasjon til Israel som følge av dette.

– Vi kommer når atomkrigen i Midtøsten har passert, skal en person nylig ha fortalt ham.

Odd Myrland bidro til denne artikkelen.


Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Ingen artikler å vise