Bombe Iran?

Israelske sikkerhetseksperter og topp-politikere er delt i synet på et eventuelt forhåndsangrep mot Irans atominstallasjoner. Odd Myrland, redaktør i Midtøsten i fokus, svarer på hva MIFF tenker om et eventuelt angrep.

Israelske jagerflypiloter under en øvelse ved flybasen Nevitim. IDF beskytter identiteten til sine best trente flygere, for å unngå at de blir utsatt for angrep. (Illustrasjonsfoto: Ori Shifrin, IDF)
Israelske jagerflypiloter under en øvelse ved flybasen Nevitim. IDF beskytter identiteten til sine best trente flygere, for å unngå at de blir utsatt for angrep. (Illustrasjonsfoto: Ori Shifrin, IDF)

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.


28. august 2012 hadde redaktør David Horowitz en lang artikkel i sin nettavis Times of Israel. Den tok opp mange sider ved striden som foregår i Israel med hensyn til om Israel skal forsøke å forhindre med våpenmakt at Iran får atomvåpen.

Det blir altfor mye å forsøke å gjengi alt i artikkelen. Det må bare bli noen spredte punkter som forhåpentligvis gir et brukbart helhetsbilde.

Overskriften er “Den mest skjebnesvangre beslutningen av alle”. Horovitz forteller først og fremst om hva “insiders” – folk som kjenner mange av de hemmelige opplysningene og har kontakt med folk som tar avgjørelser – mener. Problemet er bare at ulike grupper “insiders” mener forskjellig.

 

Ikke angrip alene

Inntrykket er at nesten alle israelere ønsker at Iran skal forhindres, om nødvendig militært, fra å utvikle atomvåpen. Men mange mener at Israel ikke kan gjøre det alene. Det må være sammen med USA.

Et hovedargument er at de økonomiske sanksjonene mot Iran virker, i hvert fall såpass mye at iranerne hittil har latt være å gi ordre om å gjøre ferdig noen atombombe. De lager riktignok mye av det som trengs til å lage en bombe. Men de har ikke forsøkt å sette den sammen, ifølge det vestlig etterretning mener å vite. Man antar at fra den dagen en ordre om å sette bomben sammen kommer og til den faktisk er klar til bruk, vil det gå ca. 18 måneder. Dersom Israel angriper, vil det antakelig føre til at Iran føler seg fri til straks å starte opp selve byggingen av bombene. Antakelig vil også verden reagere på en slik måte mot Israel at sanksjonene mot Iran vil bli redusert, kanskje helt opphevet.

Mange av disse folkene tror at USA kommer til gå til aksjon når Iran for alvor nærmer seg å ha en operativ bombe. Noen sier at de støtter en israelsk aksjon alene hvis USA ikke gjør det. Men ikke ennå. Ikke før ordren om å sette bomben sammen er kommet.

 

Gjør det før det blir for seint

Men andre “innsidere” trygler om at Israel må stanse Iran så godt det lar seg gjøre før det er for seint. For seint er det når Iran har fått atomvåpen, slike våpen gjør landet “immunt” slik Nord-Korea er blitt. Iran beskytter også sitt atomutstyr stadig bedre (graver det lenger ned i jorda osv.). Disse folkene er redde for at “vinduet for å stanse Iran” er i ferd med å lukkes. Forsvarsminister Ehud Barak er sitert på at “vinduet” lukkes når år 2012 går ut. Andre vil gi det noen måneder til.

De som støtter et angrep, vet at Israel neppe kan klare å stanse atomprogrammet for godt, bare forhåpentligvis utsette det noen år. Man kan håpe at regimet i Iran blir erstattet med et mer fredelig i løpet av den tida.

Disse folkene frykter at lederne i Iran vil bruke atomvåpnene mot Israel. Og de tror ikke at USA vil gå til aksjon for å få stanset iranerne, uansett. Israel er nødt til å gjøre jobben alene.

USA vil enten ha en ny president som leder et ganske uforutsigbart parti (Mitt Romney), eller en president som ikke en gang tok ordentlig standpunkt mot regimet i Teheran da det iranske folket stod opp mot det for tre år siden.

Et viktig argument er: Dersom Iran får atomvåpen, vil andre land i regionen også begynne å skaffe seg slike våpen. For mange sunni-land er redde for shia-landet Iran. Det gjelder for eksempel Saudi-Arabia og Egypt. Så ustabile som forholdene i mange av landene i Midtøsten er nå, er det enda farligere enn før med atomvåpen på mange hender.

 

Før valget i USA

Mange israelere mener at Israels aksjon må tas før valget i USA. For før valget vil Obama ikke våge å gå veldig sterkt ut mot Israel hvis Israel angriper Iran. Israel har nemlig veldig mange venner i USA. Dersom Obama blir gjenvalgt, frykter de at han vil reagere mye sterkere etter valget. Da er han i sin siste periode og trenger ikke tenke på gjenvalg. (Amerikanske presidenter kan bare sitte i to perioder.)

De tror ikke at Obama vil stanse Irans atomvåpen uansett. De frykter at heller ikke en eventuell republikansk president ville gjøre det. Da gjenstår bare to alternativer: Et Iran med atomvåpen eller et israelsk angrep før valget i USA 6. november.

Men det er også noen som tror at det vil bli lettere å overtale USA etter valget, særlig når Iran starter med selve byggingen av atombomben. Men ingen vet jo noe, det blir i siste omgang ren gjetting.

 

Hva mener USA?

USA mener tydeligvis at Israel ikke er i stand til å gjøre noe virkelig effektivt mot iranske atomvåpen, og at et angrep vil gjøre mer skade enn gagn. Tidligere betraktet USA forsvarsminister Ehud Barak som “sin” mann i den israelske regjeringen, og regnet med at han ville sørge for at det ikke ble krig. Men Barak har hittil støttet at Iran må stoppes før kommende nyttår, om nødvendig av Israel alene. Barak, som er militær fagmann og blant annet har vært militær øverstkommanderende i Israel, er den som har størst påvirkning på statsminister Benjamin Netanyahu i Iran-saken. Det virker som om amerikanerne har gitt opp å få Barak på sin side.

Amerikanerne har gjort det klart for Israel at de vil sørge for at Iran ikke får atomvåpen, og at de har mye større evne til det enn israelerne har. At Israel ikke stoler på dette, er en del av det amerikanerne er frustrert over.

 

Personligheter

“Alt du har hørt om personlig fiendskap mellom Obama og Netanyahu er sant, og mer til,” skriver Horovitz. President Obama mener at Netanyahu er arrogant, manipulerende og ubesluttsom. Obama likte dårlig at Netanyahu holdt foredrag for ham på Obamas kontor. Han mener at Netanyahu forsøker å undergrave Obamas stilling, og at Romney ble mottatt med større entusiasme i Israel enn naturlig. Obama oppfattet en tale Netanyahu holdt til lobby-organisasjonen AIPAC som et slag i ansiktet fordi den gikk åpent imot ting Obama hadde sagt like før.

Noen mener at Netanyahu satser på “Iran-kortet” fordi han har mislykkes på andre felter, som statsminister. Men hans tilhengere mener at han har lykkes godt både økonomisk og på andre måter. Israel har klart seg bedre enn svært mange andre land gjennom de store økonomiske problemene i verden.

Noen mener at forsvarsminister Barak forsøker å framskynde angrepet fordi han regner med å forsvinne ut av toppolitikken ved neste valg. Og ingen vet sikkert når det blir, regjeringen kan i og for seg gå i oppløsning når som helst. Man mener at Barak ønsker å gjennomføre angrepene mens han er forsvarsminister.

 

Nytter det å vente?

Mange av dem som går inn for angrep raskt, mener at årtiers erfaring har vist at Israel ikke kan stole på noen andre, inkludert USA. Og selv om USA virkelig ønsker å bombe før det er for seint, er det ikke sikkert at amerikanerne fanger opp alt som skjer og får bombet i tide. Og skulle presidenten ønske å gjennomføre et angrep, er det ikke sikkert han får støtte i Kongressen og opinionen.

Det er allerede for seint til at Israel kan knuse hele atomprogrammet, bare forsinke det. Etter som tida går, gjelder det mer og mer.

Andre sier at Iran faktisk har latt være å gå i gang med selve bygginga av atombomba, så slik sett har sanksjonene virket. Men iranerne kommer stadig lenger i det som må gjøres før selve bygginga kan begynne.

Og ikke minst: Iranerne arbeider hardt på “leveringssystemer”, altså raketter og droner som kan frakte atomvåpen både til Israel og mange andre mål. Det er et alvorlig faresignal.

 

Hva vil Iran gjøre?

Et stort spørsmål er hva Iran vil gjøre og kan gjøre. Dersom USA og Israel skulle angripe sammen, ville de antakelig kunne ødelegge mange raketter og andre våpen og avdelinger og forhindre at Iran kan svare sterkt. Men hva Israel kan klare alene i så måte, er mer usikkert.

Israel må regne med at Hizbollah vil sende et stort antall raketter fra Libanon, kanskje også Hamas fra Gaza. Iran kan angripe amerikanske mål, kanskje andre vestlige mål. Ingen aner hvordan dette utvikler seg.

Men så kommer altså spørsmålet om ikke alt dette tross alt er bedre enn et Iran med atomvåpen. Et annet spørsmål: Hvor mye kan Israel forsinke programmet? Svarene blir vel helst mer og mindre kvalifiserte gjetninger. Høytstående amerikanske militære har svart at forsinkelsene blir så små at et rent israelsk angrep ikke er verd det.

Øverstbefalende for luftstyrkene til den iranske revolusjonsgarden sa nylig at Iran ønsker et israelsk angrep velkommen. Det vil gi Iran anledning til å bli kvitt Israel en gang for alle, sa general Amir Ali Hajizadeh. Mange i Israel tror at iranerne ikke er veldig redd for et israelsk angrep. Det er et amerikansk angrep de frykter for alvor.

Horovitz slutter med spørsmålet: “Er Netanyahu beredt til å ta risikoen ved ikke å gjøre noe, eller velger han spillet ved å gripe inn?”

 

Hva mener MIFF?

Vi får av og til spørsmål om hva Med Israel for fred (MIFF) mener om et mulig israelsk angrep for å forhindre atomvåpen. Som denne artikkelen forhåpentligvis viser, er det meget kompliserte sammenhenger og mye man ikke kan vite. Vi i MIFF er glade for at vi kan slippe å ha noen mening, for at det ikke er vi som skal ta avgjørelsen. Vi håper at den avgjørelsen som til syvende og sist blir tatt, vil vise seg å føre til minst mulig død og lidelse og et så godt liv som mulig for de berørte, på kort og lang sikt. Hva det er, aner vi ikke.

 

Forrige artikkelNorge fører krig slik som Israel
Neste artikkel– Israel er et paradis for fengselsfugler
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no