Spill om Irans atomvåpen

Irans president Hassan Rouhani i møte med Russlands president Vladimir 13. september 2013. (Illustrasjonsfoto: Pressekontoret til Russlands president)
Irans president Hassan Rouhani i møte med Russlands president Vladimir 13. september 2013. (Illustrasjonsfoto: Pressekontoret til Russlands president)

Irans ledere har hevdet gang på gang at landet bare driver med atom-teknologi til fredelige formål, og at man ikke tar sikte på å lage atomvåpen. Vestlige land, og særlig Israel, mener at dette ikke er forenlig med fakta. Det som Iran har og gjør på atomfeltet, forteller klart at det er atomvåpen som er målet.

 

Hva hindrer Iran?

To faktorer har gjort at Iran har holdt noe igjen på utviklingen av atomvåpen:

a) USA, FN, EU og andre land har innført kraftige økonomiske sanksjoner mot Iran. For eksempel har EU forbudt å kjøpe og transportere iransk olje og produkter laget av den. Disse sanksjonene har redusert levestandarden i Iran betydelig. De iranske lederne ønsker å få til avtaler som kan lette på dette presset.

b) Det ligger en trussel fra Israel, og også fra USA, om militært angrep (kraftig bombing med fly og raketter) for å forhindre Iran i å utvikle ferdige bomber.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 

Omgå “røde linjer”

I 2012 holdt Israels statsminister Benjamin Netanyahu en tale i FNs generalforsamling. Der la han noen “røde linjer” som vil utløse militære aksjoner hvis Iran krysser dem. Iran skulle ikke få lov til å framstille mer enn 250 kg av uran som er anriket til 20 % renhet.

Så vidt Israel vet, har Iran ikke krysset denne linjen. Men det Iran har gjort, er å utvide sin kapasitet til å anrike veldig sterkt. Man bruker sentrifuger til anriking. Iran har 10.000 slike sentrifuger som er operative, og 7.000 til som snart blir det. De nyeste arbeider tre-fire ganger så raskt som de gamle.

Det betyr at selv om Iran ikke har nok uran som er så anriket at det kan brukes i atomvåpen, kan det som mangler anrikes så raskt at fra den prosessen settes i gang for alvor, vil det bare gå 8-10 uker før det er nok materiale til en atombombe, og deretter ganske raskt til enda 5-6 atom-stridshoder.

Det er også en annen måte Iran kan omgå de røde linjene på. Som MIFF tidligere har meldt, er Iran også i gang med å lage atomvåpen av plutonium. Der er man kanskje ikke kommet like langt som med den andre måten, men på lengre sikt er også dette en trussel.

 

Innrømmelser

Irans ledere vil nå forhandle med Vesten for å få lettet på sanksjonene og vel også for å være sikrere på at det ikke blir noe militært angrep mot Iran. Iran er nå kommet så langt i utviklingen av atomvåpen at landet har råd til å være litt fleksibelt.

President Hassan Rouhani har antydet at Iran kan være villig til mer “åpenhet”. Det skal inkludere ikke varslede besøk av inspektører til de stedene hvor Iran arbeider med ting som kan være relatert til atomvåpen. Dersom denne inspeksjonen er omfattende nok og det ikke er viktige steder som blir holdt utenfor, vil det kunne forhindre at Iran lager atombombe uten at Vesten vet om det.

Men Iran kan når som helst stenge inspektørene ute. De kan satse på at Vesten trenger så lang tid på å bestemme seg for militær-aksjon at de vil rekke å få den første bomba ferdig før Vesten får reagert. Det som er skjedd i forbindelse med Syria, ser ut for å bekrefte en slik oppfatning. Og har de ei bombe, regner de med at Vesten ikke tør å angripe. – Dersom Iran lykkes å holde ett eller flere viktige steder hemmelig, vil de kunne gjøre ferdig så mye av atombomben at den tiden trengs for å gjøre den helt ferdig, blir enda kortere enn de 8-10 ukene det har vært tale om. I verste fall kan de gjøre den helt ferdig uten at verden vet det før det er for seint.

En annen innrømmelse det har vært tale om, har vært å flytte uran som er anriket til 20 % ut av landet. Men, som nevnt: Med det antallet sentrifuger Iran har nå, kan de ganske raskt anrike store nok mengder selv om de bare har uran med 3,5-5 % av uranisotopen U-235.

Iranerne har lekket til det tyske bladet Der Spiegel at de kan være villige til å lukke ett av sine anlegg, det i Fordo. Der er det 3.000 sentrifuger. Men når det er 14.000 andre steder, gjør det ikke noen særlig forskjell i praksis.

 

Virkningsløse kompromisser

Den øverste lederen i Iran, Khamenei, sa dette til offiserer i Revolusjonsgarden: “Noen ganger viser en bryter fleksibilitet av tekniske grunner. Men han glemmer ikke hvem som er hans motstander og hva det virkelige målet er.” Det Israel frykter nå, er at verden skal inngå kompromisser som ser fine ut på diplomatenes papirer, men som ikke forhindrer at Iran får atomvåpen. Israelerne håper at USA i hvert fall vil gi dem diplomatisk støtte hvis de ser seg tvunget til å angripe.

Statsminister Netanyahu stiller følgende krav til Iran: Stanse all anriking av uran. Fjerne alt anriket uran. Stenge anlegget i Qom [som anriker uran]. Stanse produksjon av plutonium. Foreløpig er det ikke andre land som stiller slike tydelige krav.

Vi går en spennende tid i møte.

 

Kilde: En artikkel av Ron Ben-Yishai på ynetnews.com (Yedioth Aharonoth) 20. september 2013.

 



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag