Atomforhandlinger går mot slutten

Fristen for atomforhandlingene med Iran går ut 24. november. Ayatollah-regimet har kommet så langt i forberedelser at en atombombe kan settes sammen i løpet av få uker.

Tungtvannsreaktoren i Arak er ett av Irans atomanlegg. (Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons)
Tungtvannsreaktoren i Arak er ett av Irans atomanlegg. (Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons)

Det pågår forhandlinger mellom Iran på den ene siden og de såkalte “fem pluss ett”-landene. De fem er USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike, som har fast plass i Sikkerhetsrådet i FN. Det ene landet i tillegg er Tyskland.

Senator Mitch McConnell i USA blir antakelig ny leder for det republikanske flertallet i Senatet etter at de vant valget 4. november. Han sa at det nye flertallet fortsatt vil sikre at en eventuell avtale med Iran både sikrer USAs nasjonale sikkerhet og tar hensyn til Israels forsvarsbehov.

Kort etter valget holdt president Obama en tale der han blant annet sa at det ville vise seg i løpet av tre-fire uker om det er mulig med en avtale. Iranerne ble presset til forhandlingsbordet av harde sanksjoner som har hatt en lammende virkning på Irans økonomi. Iran har holdt seg til de midlertidige reglene man er blitt enige om. Utviklingen mot atomvåpen er frosset, og i noen tilfeller er lagrene av materialer redusert. USA og de andre landene vil tillate iranerne å gjøre det de sier er hensikten: Å utvikle atomenergi. Det må i så fall komme som en løsning som er kontrollerbar. Dersom dette går ordentlig for seg, kan Iran komme tilbake som et fullverdig medlem av det internasjonale samfunnet.

Dette krever at det blir en god avtale. Obama foretrekker ingen avtale framfor en dårlig avtale. USA vil ikke oppheve sanksjonene og gi landet legitimitet uten å ha mekanismer som kan etterprøves.

Obama fikk spørsmål om han kunne oppheve på egenhånd sanksjoner som Kongressen ville beholde [dersom vurderingen av hva som er en god avtale er ulik]. Han svarte at sanksjonene er blitt til på mange ulike måter. Noen er vedtatt av flere land, noen av FN, noen av den amerikanske administrasjonen ensidig. Han mente at svaret må bli forskjellig for de forskjellige typene sanksjoner.

Utenriksminister John Kerry sa dagen etter valget at dersom det ikke blir en avtale med Iran innen fristen 24. november, blir det vanskeligere å nå fram til en avtale etterpå. Foreløpig satser man på å nå fram innen fristen. Kerry trodde ikke valgresultatet i USA vil gjøre det vanskeligere å nå fram til et resultat.

Kerry sa at dersom det bare er “noen få tommer” igjen når fristen går ut, kan fristen sikkert forlenges. Men dersom store saker henger der, tror han ikke at det blir aktuelt.

 

Hva Israel frykter

Fra andre kilder vet vi hva Israel først og fremst frykter:

  1. a) At Iran har anlegg som verden ikke kjenner til, og enten utvikler atomvåpen uoppdaget eller får kuttet ned på framstillingstida.
  2. b) At Iran har så mange sentrifuger (antall og effektivitet) at tida fra man starter produksjonen av atombomber for fullt blir veldig kort. Noen mener at den allerede er kommet ned i ti dager, andre regner noe lenger tid. Israelerne frykter at tida skal bli så kort at iranerne kan bruke en gitt anledning (krise eller krig hvor Vesten er opptatt med andre ting) til å “bryte ut” og stille verden overfor en fullbyrdet kjensgjerning. Og Iran arbeider med raketter som kan levere bomber i USA og hele Europa. Da er det for seint å stanse atombomben militært.
  3. c) Atombomber kan framstilles på to måter, enten basert på anriket uran eller på plutonium.

Hittil har man mest konsentrert seg om uran-måten. Men Iran arbeider nå også på plutonium-måten (med tungtvann). Israel frykter at denne veien ikke blir blokkert effektivt nok.

 

Hovedkilde: En artikkel på israelhayom.com, tatt ut 5. november 2014.

Forrige artikkelStipendiatenes stupide sammenligning
Neste artikkelTi år uten Arafat
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no