Iran og seks verdensmakter inngikk som kjent en avtale for ett år siden om at Irans atomprogram skulle bygges ned og begrenses mot at internasjonale sanksjoner mot landet skulle heves.
Det iranske regimets satsing på utvikling av langdistanseraketter som er i stand til å bære atomstridshoder, er også vanskelig å forklare dersom de mener det de sier til Vesten om at de virkelig ikke er interessert i å tilegne seg atomvåpen.
Flere har advart om at regimet vil få anledning til å komme svært nær atomvåpenkapasitet etter at avtaleperioden utgår ti til 15 år fram i tid. I et hemmeligstemplet iransk dokument som er blitt lekket til nyhetsbyrået AP, kommer det fram at regimet vil få anledning til dette allerede fra den dagen de første begrensningene i avtalen går ut, 11 år etter at avtalen ble iverksatt. Dokumentet bekrefter også at Iran planlegger å benytte denne muligheten fullt ut.
Dokumentet er skrevet av Iran og adressert til det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) som har i oppgave å overvåke atomaktiviteten i Iran i avtaleperioden og som gransket Irans atomprogram før avtalen ble iverksatt.
Fra 2027: Mindre enn et halvt år fra bomben
Informasjonen i dokumentet innebærer at Iran fra januar 2027 vil begynne å installere tusenvis av nye og avanserte sentrifuger for anrikning av uran. Den nødvendige produksjonstiden for å komme i besittelse av en atombombe vil da komme ned i mindre enn et halvt år.
Målet med avtalen har vært at atomprogrammet skulle bli redusert nok til at det ville kreve minst ett år for Iran å produsere en bombe fra de eventuelt bestemmer seg for det, noe som skal gi verdenssamfunnet nok tid til å avdekke planen og reagere før det er for sent. Slik vil det være dersom avtalen overholdes fram til 2027, men etter denne perioden ligger det altså an til at Iran vil ha langt kortere vei til atomvåpen.
Dette skal Iran få gjøre med verdenssamfunnets velsignelse
Begrensningene i avtalen skal heves i flere trinn etter 11 til 15 år. I de dokumentene om atomavtalen som til nå har vært offentlig kjent, har det vært sparsomt med detaljer om hva som vil kunne skje med Irans anrikning av uran etter at denne prosessen starter. Dokumentet som AP har fått tak i, kaster lys over dette spørsmålet for første gang.
Iran har i avtaleperioden adgang til å bruke 5.060 sentrifuger til å lavanrike uran til fredelige formål. Lavanriket uran kan brukes til reaktordrivstoff, forskning og medisinske formål. Høyanriket uran er kun nødvendig til våpenproduksjon, Iran er derfor pålagt å stanse anrikningsprosessen ved en lavere grad. Sentrifugene de har i dag kan brukes til både lav og høy grad av anrikning. Likevel skal Iran etter 11 år få adgang til å bytte ut dagens sentrifuger med mellom 2.500 og 3.500 enda kraftigere og mer avanserte sentrifuger, som kan gjøre anrikningsprosessen mye raskere. Totalmengden uran vil kanskje bli tilnærmet lik dagens mengde, siden antallet sentrifuger er lavere. Men produksjonstiden som trengs for å framstille høyanriket uran med de nye sentrifugene, vil sette ned produksjonstiden for en atombombe fra ett år til mindre enn et halvt år.
Etter 15 år skal alle begrensninger i avtalen oppheves. Fram til da vil Iran fortsatt være ilagt begrensninger på at de kan lagre maksimalt 300 kg anriket uran av gangen, ifølge en amerikansk diplomatkilde.
Dagen etter at dokumentet ble kjent, kommenterte Irans utenriksminister Javad Zarif saken. Planen som kommer fram i dokumentet er for Iran ”et spørsmål om stolthet”, sa han til det statlige nyhetsbyrået FARS, ifølge Times of Israel. Planen er utviklet av Irans ”forhandlere og eksperter”, la han til.
