Israel kan få erkefienden ved grensen

Økt bekymring over at verken USA eller Russland makter å kaste Iran ut av Syria.

Den iranske revolusjonsgarden viser seg fram på en militærparade i Irans hovedstad Teheran. (Foto: Wikipedia)
Den iranske revolusjonsgarden viser seg fram på en militærparade i Irans hovedstad Teheran. (Foto: Wikipedia)

Israel har ikke kommet med noen offisiell uttalelse etter den trilaterale avtalen mellom Russland, USA og Jordan om en våpenhvile i det sørlige Syria. Avtalen, som ble signert i helgen, krever at alle utenlandske styrker, inkludert Irans revolusjonsgarde og iransk-støttede sjiamilitser, skal forlate Syria, skriver Amos Harel i en analyse i den israelske avisen Ha’aretz.

Men det er ikke fastsatt noen tidsfrister i avtalen for når de må forlate Syria. Det skal også ha blitt inngått en forståelse blant partene om at Irans revolusjonsgarde og deres sjiamuslimske støttespillere bare vil trekke seg et lite stykke bort fra den israelske grensen, i alle fall på kort sikt.

Dette opprører mange i det israelske forsvarsmiljøet, som mener supermaktene ikke våger å ta det oppgjøret som er nødvendig for å kaste Iran ut av Syria, men spesielt fra det sørlige Syria, som grenser til Israel.

Den israelske nyhetskanalen Kanal 2 rapporterte søndag kveld at den israelske hærstabssjefen Gadi Eisenkot i alle hemmelighet skal ha reist til Brussel for å møte general Curtiss Scaparrotti, som leder den amerikanske hærens europeiske kommando. Møtet skal i all hovedsak ha dreid seg om iranernes involvering i Midtøsten, og da spesielt deres involvering i Syria.

IDF-sjef Gadi Eisenkot sier terrorister er ute etter å ødelegge påskehøytiden. (Foto: Austin Thomas/Flickr)
IDF-sjef Gadi Eisenkot har hatt flere møter med amerikansk hærsjef for å prate om Iran. (Arkivfoto: Austin Thomas/Flickr)

Eisenkot og Scaparrotti møttes også to uker tidligere på en internasjonal samling for hærstabssjefer. At de to møtes igjen etter så kort tid gjenspeiler sannsynligvis omfanget av Israels bekymring over den siste tids utvikling.

Den britiske kringkasteren BBC siterer vestlige etterretningskilder på at satelittbilder viser at Iran i all hemmelighet bygger en base i nærheten av den syriske hovedstaden Damaskus. Den israelske forsvarsministeren Avigdor Lieberman sier Israel ikke vil akseptere at Syria blir en fremskutt base for militante sjiamuslimer, som støttes og trenes av Israels erkefiende.

Israel har gang på gang gjentatt denne motstanden i møter med russiske, amerikanske og europeiske politikere. Det viser at det er en økende bekymring i det israelske forsvaret og blant politiske ledere om Irans makt i Syria. Ledelsen i Teheran ønsker å høste fruktene av sin støtte til Assad-regimet, som har overtaket i den over seks år lange syriske borgerkrigen.

Israel forsøker nå å advare Iran om at det er enkelte trekk som vil innebære å krysse en rød linje, og at det kan føre til militære tiltak fra israelsk side.

30. mars arrangerer blant annet Hizbollah og Islamsk Jihad den "ikke-voldelige" demonstrasjonsmarkeringen "Global marsj til Jerusalem", støttet av Iran. (Illustrasjon: Zoriah, flickr.com)
Libanesiske Hizbollah og andre iransk-støttede sjiamilitser operer i det krigsherjede Syria. (Illustrasjon: Zoriah, flickr.com)

Den nye våpenhvilen gir bare et delvis svar på Israels bekymringer. Avtalen inneholder et kart, som enda ikke er publisert, som angir hvor langt revolusjonsgarden og sjiamilitsene, inkludert Hizbollah, må trekke seg vekk fra Israels grense. I september skrev avisen Ha’aretz at Israel ønsket at de skulle holde seg 50 til 60 kilometer fra borte fra den syrisk-israelske grensen, men russerne har ment at bare fem kilometer burde holde.

Det nye kartet reflekterer et komplisert kompromiss. I de fleste områder vil sjiamilitsen holdes 20 kilometer fra den israelske grensen, men enkelte steder ville den avstanden bare være på fem kilometer. Legger man til det faktum at det ikke finnes noen tidshorisont for når utenlandske styrker skal trekkes ut av Syria, er Israels bekymringer fullt forståelige og reelle.

Spenningen med Iran er også knyttet til den økende usikkerheten i Libanon, skriver Harel i sin analyse. Nylig trakk den libanesiske statsministeren Saad Hariri seg. Han tilhører den sunnimuslimske delen av landets befolkning, og er alliert med sunnimuslimske Saudi-Arabia. Den sjiamuslimske militsen Hizbollah i Sør-Libanon er derimot alliert med sjiamuslimske Iran. Dette har åpnet en ny front i det iskalde forholdet mellom Iran og Saudi-Arabia.

Hizbollah-leder Sayeed Hassan Nasrallah sier Saudi-Arabia har erklært krig mot Libanon. Saudi-Arabia på sin side har anklaget Hizbollah for å ha erklært krig mot dem.

DEL
Forrige artikkelA-ha kommer til Israel for første gang
Neste artikkelFlyktninghjelpen samler inn penger til ulovlig bygging
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Bjarte Bjellås ble journalist i MIFF fra 1. januar 2017. Etter journaliststudier jobbet han i Fædrelandsvennen og Vennesla Tidende.