Iran har 80.000 krigere i Syria

Hva skal skje med dem når den syriske borgerkrigen tar slutt?

Irans militære leder, generalmajor Mohammad Bagheri, følger med på frontlinjen i Syria i 2017. (Foto: Det syriske militæret)
Irans militære leder, generalmajor Mohammad Bagheri, følger med på frontlinjen i Syria i 2017. (Foto: Det syriske militæret)
 
Støtter DU det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland? Klikk her for å bli medlem av MIFF fra kun kr. 4,- per uke

Mandag møtes USAs president Donald Trump og Russland president Vladimir Putin i Helsinki i Finland. De to mektige statslederne skal diskutere en rekke temaer, men konflikten i Syria vil trolig stå øverst på agendaen deres, skriver Zeina Karam i en analyse publisert i nettavisen Times of Israel.

Etter sju år med blodig borgerkrig i Syria er kampene i ferd med å avta. Nå er et av hovedmålene til USA å begrense Irans innflytelse i Syria i tiden etter krigen. Det er et mål som får sterk støtte av Israel. Både amerikanske og russiske tjenestemenn har antydet at en avtale som begrenser Irans innflytelse vil bli hovedresultatet av møtet mellom Trump og Putin.

Det er lite sannsynlig at partene vil klare å presse Iran helt ut av Syria. Derfor vil nok avtalen handle om hvordan Irans innflytelse skal begrenses.

For en full tilbaketrekking av Iran-støttede styrker er i realiteten umulig å få til, skriver Karam. Etter mange år med katastrofal borgerkrig har Iran og deres stedfortredende styrker, inkludert den libanesiske Hizbollah-militsen, bygget opp en formidabel tilstedeværelse i landet. Den strekker seg fra den irakiske grensen, gjennom det sentrale Syria og helt over til Libanon i vest.

Den syriske diktatoren Bashar Assad, som har fått både militær og politisk assistanse fra Iran og Russland, har gjenerobret 60 prosent av landet. Det gjør at ingen lenger snakker seriøst om mulighetene for en regimeendring i Syria. Med en svekket amerikanske innflytelse i landet er det Russland som er den ubestridte sjefsforhandleren i det krigsherjede Syria.

Likevel har både Russland og USA en felles interesse i å samarbeide. Selv om Russland og Iran har kjempet på den samme siden i den syriske borgerkrigen, så har de langt ifra delt de samme interessene.

- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -

Her er det potensielle utfallet av mandagens toppmøte, ifølge Karam:

Hvilke alternativer ligger på bordet?

Nå som det å fjerne Assad fra makten ikke lenger er et aktivt mål, skiftes fokuset til Irans innflytelse i Syria. Man antar at Teheran kontrollerer opp mot 80.000 krigere i Syria – sjiamilits og paramilitære styrker som er lojale til sjiamuslimske Iran.

I et intervju med amerikansk CBS Nyheter denne måneden sa USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton at Iran, ikke Assad, var det «strategiske spørsmålet». Israel har for sin del gjentatte ganger advart om at de ikke vil akseptere at Iran eller deres sjiamuslimske militser får en permanent tilstedeværelse i etterkrigstidens Syria.

Etter to uker med intensive militære operasjoner har Assads styrker nå kontroll over den sørlige byen Daraa, hvor selve revolusjonen mot Assad startet. De syriske regimestyrkene står klare til å bevege seg vestover mot grensen til de israelsk-kontrollerte Golanhøydene. Det har skapt bekymringer for et sammenstøt mellom Israel og iransk-kontrollerte styrker.

Onsdag var statsminister Benjamin Netanyahu i Moskva for diskusjoner med president Putin. Samtalene dreide seg om Irans tilstedeværelse i Syria.

– Vår holdning er velkjent. Iran må forlate Syria, sa Netanyahu etter møtet.

Konturene av en mulig avale

Så hvordan kan en potensiell avtale ser ut, spør Karam i analysen sin.

Russlands utenriksminister Sergey Lavrov sier det er «helt urealistisk» å forvente at Iran skulle trekke seg helt ut av Syria. Det tyder på at Russland støtter en avtale hvor i det minste noen av de iranske styrkene trekkes ut.

Kommentarer fra amerikanske embetsmenn tyder på at dette kan komme til å bli et kompromiss i forhandlingene mellom Russland og USA.

– Det er mulig gjennom forhandlinger å få iranske styrker ut av Syria og tilbake til Iran, som ville vært et betydelig skritt fremover, sa Bolton til CBS.

En mulighet er at Putin og Trump blir enige om en avtale som sørger for at syriske regjeringsstyrker blir utplassert langs grensen mellom Syria og Israel, og at iranske styrker og Hizbollah trekker seg bort fra området.

For at det skal skje krever Israel en garanti om at Assad respekterer den langvarige avtalen om en demilitarisert sone mellom landene. Denne avtalen begrenser hvor mange soldater hver side kan ha utplassert i et område på 25 kilometer.

Men vil Iran akseptere en slik avtale?

Russland har bedt Iran om å trekke tilbake sine styrker fra Syria når krigen tar slutt, men de kan på ingen måte garantere at Iran vil lytte til dem.

Moskva kan likevel ha nok innflytelse til å overtale Teheran om å holde seg borte fra grensen til Israel og redusere antallet baser, rakettfabrikker og militære rådgivere som de har i Syria.

Iran, som står overfor strenge økonomiske sanksjoner etter at USA trakk seg ut av atomavtalen, har ikke råd til å miste Russlands støtte. De vil heller ikke være i stand til å gi Assad den samme mengden støtte som Russland.

– Mens Assad trenger både iranerne og russerne, så er et Iran begrenset av sanksjoner mye mindre nyttig for ham i det lange løp. Og ettersom krigen er i ferd med å avta vil økonomisk og politisk støtte fra Russland bli viktigere enn den iranske, sier Ayham Kamel, en analytiker for Eurasia-gruppen.

Syriske stridsvogner i byen Homs. (Foto: Freedom House, flickr.com)
Syriske stridsvogner i byen Homs tidlig i den syriske borgerkrigen. Nå går krigen mot slutten. (Foto: Freedom House)
Forrige artikkelTurismen til Israel slår alle rekorder
Neste artikkelSkjøt etter en ny drone fra Syria
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Bjarte Bjellås ble journalist i MIFF fra 1. januar 2017. Etter journaliststudier jobbet han i Fædrelandsvennen og Vennesla Tidende.