Så i Israel har jødene et sett med religiøse domstoler, muslimene (nesten alle muslimene i Israel er sunni-muslimer), druserne og 12 kristne trossamfunn har hver sitt sett med domstoler. Disse domstolene blir fullt ut finansiert av den israelske staten, fra lønninger til dommerne og ned til den minste binders.
Muslimene har åtte sharia-domstoler spredt omkring i landet, og en appell-domstol i Jerusalem. Sharia er de muslimske lovene. Ordet betyr sti eller vei, og skal veilede muslimen i alle sider ved livet.
Alternative domstoler
De religiøse familiedomstolene har nå, og hadde enda mer før, en sterk tendens til å dømme slik at mannen fikk de største rettighetene, for eksempel ved skilsmisse (foreldrerett, barnebidrag, fordeling av eiendelene osv.). Det oppstod et behov i det israelske samfunnet for en alternativ domstol. Midt på 1990-tallet ble Domstolen for familiesaker opprettet. I første omgang gjaldt den bare for jøder. Sterke krefter i det arabiske samfunnet i Israel gikk nemlig imot at den israelske staten skulle blande seg i familiesaker mellom muslimer, og Israel bøyde seg for det.
Men det var andre arabiske røster også. En koalisjon av arabiske og jødiske feminister og menneskerettighetsorganisasjoner gikk inn for at også arabere (i praksis oftest arabiske kvinner) skulle kunne gå til den statlige familiedomstolen.
Så i 2001 fikk også muslimer adgang til å gå forbi sharia-domstolen og bringe sakene inn for den statlige familiedomstolen.
Moderert
I Israel som i Norge er deler av sharia regulert ved lov. Polygami (å ha flere enn en ektefelle) er forbudt, selv om det er tillatt etter sharia. Laveste alder for å inngå ekteskap er 17 år (tradisjonelt er den mye lavere i muslimske samfunn, men i Israel har sharia-domstolene hevet den til 18 år). Det er tillatt å adoptere barn (det er forbudt under sharia). Og ellers kan Høyesterett i Israel behandle og eventuelt omgjøre dommer som sharia-domstolen har felt.
Men selv om det israelske rettsvesenet forbyr å ha flere ektefeller [i praksis flerkoneri], er et ekteskap nr. 2, 3 og 4 gyldig under sharia.
Blant de sakene som er brakt inn for Høyesterett, er saker hvor kristne kvinner har konvertert til islam da de skulle gifte seg med en muslim, og så konverterer tilbake til kristendommen da hun skilles fra den muslimske mannen. Under sharia får ikke barna bo hos moren i slike tilfeller.
Motargumenter
Muslimske ledere sier at det er haram – en synd – for muslimske kvinner å gå til en sekulær familiedomstol. Den som gjør det, er en hykler, i verste fall en vantro. En muslim skal leve sitt liv etter muslimske regler.
Israel er en jødisk stat hvor muslimene er en minoritet. Familieretten er den siste resten av arabisk selvstyre, sier noen arabere. Dette selvstyret vil de ikke oppgi.
Dommerne i den sekulære familiedomstolen er som regel jøder, og arbeidsspråket i retten er hebraisk. Mange arabiske kvinner snakker ikke så godt hebraisk. Det er også et problem at advokat koster penger.
Sharia-domstolene er blitt modernisert. I dag har alle dommerne ved disse domstolene juridiske utdanning. Sharia-domstolene dømmer derfor mer moderne enn de gjorde tidligere.
Et hovedsvar på alle disse argumentene er at alle muslimske kvinner har mulighet for å bruke sharia-domstol. Når de bruker den sivile, på tross av et sterkt press i det arabiske samfunnet imot det, er det fordi de selv finner den bedre, på tross av alle motargumenter.
Et modererende press
Det er bare en liten del av de muslimske kvinnene som går til den offentlige familiedomstolen ved skilsmisse. Men det at de har muligheten, påvirker i stor grad de avgjørelsene sharia-domstolene kommer til. Men ikke mer enn at sharia-domstolene i land som Tunisia og Marokko anses som mer moderne enn sharia-domstolene i Israel.
Et eksempel
Vår kildeartikkel forteller om en arabisk kvinne som skulle separeres fra sin mann. Sharia-domstolen gav mannen fullt foreldreansvar for barna, slik at mora ikke ville ha noen innflytelse over viktige valg i barnas liv (for eksempel av utdanningsvei). Kvinnen anket saken til israelsk Høyesterett. Straks qadien (lederen for sharia-domstolen) hørte det, ringte han og sa at det var skjedd en misforståelse og at hun og ex-mannen skulle ha delt foreldreansvar.
Kilde: En artikkel av Shula Kopf i Jerusalem Report 18. august 2011.
