Krigen mellom sunni- og shia-muslimer

I Midtøsten har det i århundrer vært sterke motsetninger mellom sunni- og shia-muslimer. De siste årene har denne krigen forårsaket mye blod og lidelse i en rekke arabiske land. Det er kanskje hovedkonflikten også i Syria.

Gutter leker soldater i byen Homs i februar 2012. (Foto: Mulham al-Jundi, flickr.com)
Gutter leker soldater i byen Homs i februar 2012. (Foto: Mulham al-Jundi, flickr.com)

Vi skal først se litt på hvem som styrer i noen av landene.

Iran er det ledende shia-muslimske landet.

Irak var styrt av sunnier fram til Saddam Hussein ble fjernet i 2003, selv om shia-muslimene var i flertall. Nå har det shia-muslimske flertallet størst makt og mye kontakt med Iran (selv om sunnier og særlig kurdere har betydelig selvstyre i sine områder). Volden som har vært i Irak etter den amerikanske invasjonen i 2003, har vesentlig vært vold mellom ulike grupper muslimer. Folk som bodde i etnisk/ religiøst blandede områder, ble jaget ved vold og drap til “sine” områder: Shia-muslimer til shia-områder, sunnier til sunni-områder, kurdere til kurdiske områder. Og de kristne har stort sett flyktet ut av landet, de har ikke noe område hvor de er i flertall.

Du kan lese denne artikkelen på norsk fordi det er Israel-venner som støtter MIFFs arbeid med kontingent og gaver. Klikk her for å bli med på laget! 

I Libanon er shia-muslimene den største gruppa, men de har ikke flertall alene slik som i Irak. Shiaene i Libanon er først og fremst representert av Hizbollah, som er et politisk parti med en sterk hær.

I Syria er sunni-muslimene den største gruppa. Men i mange år har alawittene, som Assad-familien tilhører, styrt. Alawittene er ei slags sidegrein av shia-islam, og derfor en naturlig alliert for Iran.

Det har nå i en periode vært en shia-muslimsk akse av Iran, Syria og Hizbollah. Denne aksen har inntil nylig styrket seg mer og mer. Selv sunni-muslimene har lyttet når Hassan Nasrallah, lederen for Hizbollah, har talt. Men nå får hans ord mindre oppslag.

Sunni-muslimene har makten i de fleste andre arabiske land. Nesten alle muslimske palestinere er sunni-muslimer. Under “den arabiske revolusjonen” har mer ytterliggående sunni-muslimer, knyttet til Det muslimske brorskapet, fått mer makt, særlig i Egypt og Tunisia. Også Tyrkia er sunni-muslimsk. Men det er mange retninger innenfor både sunni- og shia-islam.

I Bahrain er shia-muslimene i flertall. Men Saudi-Arabia hjelper de sunni-muslimske herskerne der til å holde seg ved makten ved våpenmakt.

 

Borgerkrigen i Syria

Volden som foregår i Syria, er i hovedsak en borgerkrig mellom shia- og sunni-muslimer. Assad-regimets folk er altså en slags shia-muslimer og har dessuten betydelig støtte fra andre minoriteter, ikke minst kristne som frykter at de vil få det verre hvis opprørerne vinner. Også Iran og Hizbollah støtter Assad. Opprørerne er mest sunni-muslimer, mange av dem med sterke bånd til Det muslimske brorskapet.

 

Sunni-muslimene føler seg styrket

Mange sunni-muslimer føler at vinden nå blåser deres vei. En ting er at mer religiøse sunni-muslimer har fått makten i land som var forholdsvis sekulære slik som Egypt. Men først og fremst vil det styrke sunniene dersom Syria får et sunni-muslimsk styre.

Iran og Hizbollah er allerede svekket politisk i den arabiske verden i og med at de støtter Assad-regimet. Etter brutaliteten dette regimet har vist, styrker det ikke akkurat omdømmet å være en støttespiller. Noe annet er at det ikke er sikkert at opprørerne er stort bedre.

Hizbollah i Libanon vil få problemer dersom de ikke lenger kan regne med Syria som shia-muslimsk støttespiller. Hizbollah har fått mye forsyninger av våpen og utstyr fra Iran gjennom Syria. Også for Iran vil det bli et merkbart tap hvis Syria ikke lenger er en alliert.

Den palestinske terror-organisasjonen Hamas, som er sunni-muslimsk og styrer i Gaza, har trukket sitt politiske lederskap ut av Damaskus og i stedet flyttet til den oljerike sunni-staten Qatar, som støtter opprørerne i Syria.

 

Bygge bru mellom retningene?

Siden 1970-tallet har forholdet mellom Egypt og Iran vært dårlig. Statslederne har ikke besøkt hverandre i hele den tiden. Og Saudi-Arabia har arbeidet for at de sunni-arabiske landene skal betrakte Iran og Irans innflytelse i den arabiske verden som den største trusselen.

Derfor er det litt oppsiktsvekkende at den nye presidenten i Egypt, Mohammed Morsi, skal besøke Iran 30. august. Kanskje viser det den økte selvtilliten hos sunni-muslimene. Det kan ses på som et forsøk fra sunni-muslimsk side på å påvirke Iran.

 

Forrige artikkelIsraeleres reaksjoner på Breivik-dommen
Neste artikkelTre glimt fra den palestinske virkelighet
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -