En omvendt hijab-debatt

Kamp for og mot hodeplagg med politisk ladning er ikke noe nytt. På 1790-tallet sa muslimene i det osmanske riket nei da europeiske land ba om forbud mot franskmennenes kokarde i Tyrkia.

Kartet viser status for hijab-bruk og land med restriksjoner i år 2008. Oppe til venstre er eksempel på hodeplaggene og konkardene som ble brukt av franske revolusjonære på 1790-tallet. (Kilde: Wikimedia Commons)
Kartet viser status for hijab-bruk og land med restriksjoner i år 2008. Oppe til venstre er eksempel på hodeplaggene og konkardene som ble brukt av franske revolusjonære på 1790-tallet. (Kilde: Wikimedia Commons)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Etter den franske revolusjonen forsøkte utsendinger fra Østerrike, Preussen og Russland å få det osmanske riket til å forby kokardene som revolusjonsivrige franskmenn bar. Ifølge norsk Wikipedia var det en tid påbudt for franske borgere å bære kokarde i revolusjonsfargene i trikoloren, det franske flagget.

Den osmanske historikeren Jevdet Pasha gjengir en samtale mellom en østerisk utsending som snakket med den osmanske sjefssekretæren Rasid Efendi: «Må Gud straffe disse franskmennene som de fortjener. De har gitt oss mye sorg. For himmelens skyld – om dere bare kunne få disse kokardene revet av hodene deres!»

Efendi skal ha svart: «Min venn, vi har sagt til dere flere ganger at det osmanske riket er en muslimsk stat. Ingen blant oss bryr oss noe om disse merkelappene deres. Vi anerkjenner handelsmennene til enhver vennligsinnet stat som gjester. De bærer det hodeplagg de ønsker og setter på de merkelapper de vil. Og dersom de setter kurver med druer på hodet, så er det ikke oppgaven til den osmanske regjering [Sublime Porte] å spørre dem hvorfor. Du bryr deg om noe som ikke er en sak.»

Referatet av samtalen er oversatt til engelsk av historikeren Bernard Lewis og gjengitt i hans bok The Muslim Discovery of Europe. På dette tidspunkt opplevde ikke Istanbul seg truet av Frankrike. Tonen ble en annen etter at den franske general Napoleon Bonaparte inntok Egypt i 1798.

 

Forbud eller ikke?

Kampen om hodeplagg fortsetter over 220 år senere. Flere europeiske og muslimske land har restriksjoner på bruk av hijab eller andre islamske klesplagg. Andre land, som Saudi-Arabia og Iran, har påbud om islamske påkledning. I Tyrkia har det islamistiske partiet AKP de senere år presset gjennom frihet for studenter til å bruke hijab på skoler. I flere tiår hadde Tyrkia forbud mot bruk av hijab i offentlige institusjoner.

I Norge blusser også debatten opp fra tid til annen. Senest i september vedtok fylkesstyret i Østfold å forby bruk av niqab og andre ansiktsdekkende plagg i undervisningen på fylkets videregående skoler. SV, Venstre og Senterpartiet stemte imot et niqab-forbud. Arbeiderpartiet, Høyre, Frp og KrF stemte for, ifølge Fredrikstad Blad.

På Gaza-stripen går utviklingen i motsatt retning. Islamister har jobbet for hijab i flere tiår. Etter at Hamas tok makten i 2007 arbeidet hatt offisiell støtte fra regimet. Det finnes en rekke rapporter om kvinner som er blitt irettesatt og trakassert fordi de ikke bruker hijab.  Det er ikke snakk om snikislamisering på Gaza-stripen. Den islamske revolusjonen illustreres kanskje best med framveksten av moskéer. Fra 1967 er antallet moskéer økt fra 77 til rundt 1000.

I Syria er islamistisk kleskode et stridsspørsmål i borgerkrigen. I juni 2011 fjernet Assad-regimet et tidligere forbud mot ansiktsdekkende klesplagg for kvinnelige lærere. Samtidig ga han ordre til å stenge et kasino. Dette var en endring han gjorde i et forsøk på å blidgjøre konservative sunni-muslimer, men det var tydeligvis ikke nok til å stanse opprørerne.

I Israel er det stort sett frisinnet som osmanerne en gang viste som gjelder: «Folk setter på det hodeplagg de ønsker og setter på de merkelapper de vil.» I juli 2010 ble det framsatt forslag om forbud mot ansiktsdekkende klesplagg, men dette ble ikke vedtatt.

 

Forrige artikkelLærere på FN-skoler nekter å undervise om Holocaust
Neste artikkelGratulasjoner fra Israel til Obama
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -